Så lenge jeg kan huske har jeg sunget. Foran speil, foran lamper, og foran mikrofoner (sing star-mikrofoner må det sies da). Helt siden jeg var liten har jeg sunget når jeg har hatt muligheten. Danset også. Da jeg var 16 år meldte jeg meg faktisk på Idol. Jeg kom selvfølgelig ikke videre, men det er ikke poenget. Da Lizzie Maguire-filmen kom ut (husker dere Hilary Duff?) sto jeg og venninnen min foran lamper i stuen hennes og så for oss en stor konsertsal med hundre tusener av fans. Vi sto på taket hennes og sang Tina Turner for hele nabolaget. Til naboenes misnøye. V sto i senga hennes og sang It's Raining Men så høyt vi kunne klokken ett på natten, frem til moren hennes kom inn og kjeftet oss huden full. Når døren ble lukket, sang vi bare lavere.
Jeg har alltid elsket å synge, men som regel holder jeg meg innenfor badets fire vegger. Til familiens misnøye. For jeg har funnet ut det, at selv om døren er lukket når jeg synger for full hals, kan de fortsatt høre meg. Er ikke det rart?
Du er ikke den eneste som liker å synge :D
SvarSlettIfølge Ellen og Rin on the Rox er det veldig in å synge på badet for tiden!!! Kanskje vi skal ta en collaboration??
SvarSlett