Gutter er fantastisk feige

Har du noen gang prøvd å nappe øyenbrynene til en gutt? Du skulle tro hvert eneste hårstrå var sydd fast i hjernen, så vondt de får. Jeg må bokstaveligtalt overtale gutten om at det ikke er farlig.

"Neida, det kommer ikke til å gjøre vondt, jeg lover."
"Du lyver, jeg vet det."
"Neida, jeg lyver ikke. Jeg lover at jeg skal være forsiktig."
"Hvis det gjør vondt skal jeg få klype deg i puppen så hardt jeg klarer."

Og sånn går no dagan'. Det er det samme med kviser. Jeg vet ikke hva det er, men selv om det er ekkelt som fy, får jeg så lyst til å klemme på de om han har noen. Det sier seg selv at det er veldig sjeldent jeg får lov. "Nei, ikke faen om du får røre den. Det er vondere enn å føde, jo."

Jenter, kjenner dere dere igjen? Eller er det bare jeg som har vært jævlig uheldig??

Tut bært, ut og kjør

6000 besøkere har jeg hatt. SEKS TUSEN!!! Er ikke det stort så vet ikke jeg :D

Om et kvarter setter jeg meg i bilen og kjører til Rena. En tre-timers kjøretur under disse forholdene (glatt som f***)? Det kan jo ikke gå bra. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å komme frem hel, slik at jeg kan sette meg inn i en annen bil og kjøre i tre timer til, til Oppdal. Da er jeg heldigvis ikke aleine i bilen, om noe skulle skje. Nei, da er jeg nemlig med min kjæreste kjekkas, som jeg ikke har sett på en halv evighet. Og selv om jeg gleder meg vet jeg at lykken ikke vil vare evig, for i morgen skal vi antakelig stå på langrenn, og kjekkasen kommer til å bli min verste fiende. Men jeg skal ikke gi opp før jeg har prøvd.

Hva skal du i helga da? Pine deg selv, slik som meg?

Og ingenting fullfører fredagen slik som et random bilde, så her, værsssego'! You can thank me later...

Edit: Jeg fjernet det forrige innlegget. Jeg tenkte ikke over de andre partene involvert, og slettet det med respekt for deres privatliv. Men vit at jeg alltid vil sette pris på kommentarene deres, og støtten dere ga! Glad i dere, alltid <3

Du er så langt vekke, men likevel så nære

Jeg og min kjære har et rart forhold. Det ble slutt i sommer fordi vi trodde han ville være i Trondheim, og jeg her i Oslo. Slik ble det ikke. Han endte opp på Rena istede, og vi begynte å møte hverandre igjen. Nå er vi ikke offisielt sammen, men på en måte er vi det likevel. La oss kalle det single, med forpliktelser . . . Som regel ser vi hverandre kun i helger og ferier. Ikke så ofte da heller, lenger. Før var det gjerne hver eneste helg, og hver eneste ferie. Det er det ikke lenger, og selv om savnet blir stort etter kun noen timer borte fra han, prøver jeg å også gjøre andre ting. Da blir det plutselig ikke en selvfølge at jeg vil se han neste helg, eller helgen etter der. For hva om jeg har andre planer? Eller han?

Jeg synes det er kjempevanskelig å ha et avstandsforhold, men jeg prøver å tenke positivt. Når vi endelig ser hverandre etter en stund, setter vi så mye mer pris på det, og verdsetter øyeblikkene. Vi krangler masse, og er ofte uenige, og vi er helt totalt forskjellige. Men vi er bra sammen! Magen min kribler fortsatt når jeg ser han. Jeg savner han når han er borte. Jeg setter pris på meningene hans, og blir like fornærmet hver gang han har noe negativt å si.

Det jeg prøver å si er at det er vanskelig med avstandsforhold, men om man virkelig vil, får man det til! Det er lenge til vi kommer til å se hverandre hver dag; bo sammen kanskje. Men det er noe jeg ser frem til, og det er en trøstende tanke hver gang savnet blir for stort. En dag vil vi bo sammen, og det vil bli såååå koselig. Når den dagen kommer, at vi bor sammen, vil jeg sette pris på de små tingene. Som å kunne pusse tennene sammen på en hverdag. Ligge i armkroken hans på en søndagskveld, uten å grue seg til en av oss må dra. Våkne i armene hans en mandagsmorgen . . .

Til høsten drar jeg til Dublin. Du drar til Afghanistan. Hva som skjer, vil tiden vise. Men vi har klart oss i snart to år nå. Et lite lusent ekstra år får vi til, før vi kan være sammen på ordentlig igjen! Jeg liker deg, jeg <3

Slalåm, kos og autotune

Klokken 23:00 i kveld sitter jeg på toget. 23:05 forlater toget perongen. Klokken 07:00 i morgen tidlig går jeg av på Trondheim stasjon. Der skal jeg kose, drikke, sove og spise frem til etter nyttårsaften, sammen med min kjære og hans familie – altså, ikke på Trondheim stasjon, men i Trondheim. Antakelig blir det også en tur til Oppdal. Der skal jeg prøve meg på slalåmski for andre gang i mitt liv. Jeg er 21 år gammel. Du kan kanskje gjette at første forsøk ikke gikk så bra, hehe . . .

Jeg er egentlig veldig glad i å kjøre tog, men når det er mørkt ute, og jeg ikke kan se noe uansett, blir det litt kjedelig i lengden. Derfor har jeg tatt med meg skriveblokk og penn, iPod, og den første Twilight-boka, som jeg faktisk ikke misliker så sterkt som jeg hadde trodd (men ikke bli overentusiastiske nå, jeg er ikke frelst helt enda) ;P

Jeg tar ikke med meg mac-en, men jeg skal prøve å oppdatere dere på mine vaklende forsøk på slalåmski, mine kosestunder og mine drikkestunder!

I mens vil jeg at dere skal ta en titt på denne videon. Det er utvalgte nyheter fra år 09, laget til en sang, og den er utrolig morsom:

Den perfekte fredagen

Er det ikke deilig når man våkner, hopper i dusjen, ser seg i speilet, og ikke nesten dør av skrekk når man ser speilbildet sitt? Er det ikke deilig de gangene du faktisk ser frisk nok ut til å ikke behøve en tonn med sminke for å dekke over, ja, hva enn det er man alltid føler man må dekke over? De dagene det er nok med litt pudder og litt maskara?

For å si det sånn, det er veldig sjelden at jeg har slike dager, men i dag var en slik dag, og jeg må innrømme det at humøret mitt er sikkert ti ganger bedre på slike dager!!

Nå skal jeg snart hoppe i bilen og kjøre til min kjære på Rena, før vi kjører videre sammen til Oppdal, hvor jeg hører det er snø :D Han kommer sikkert til å tvinge meg med på skitur eller i slalombakken, men jeg skal bare smile og være glad (selv om jeg antakelig ikke kommer til å være så storfornøyd), fordi det er så lenge siden jeg har sett han!

Håper dere alle søte der ute har en kjempefin helg, så snakkes vi på søndag (eller noe i den duren).
Hva er din plan i helgen? Siden det er så mye snø ute (i hvert fall her på østlandet..............), regner jeg med at du skal ut å stå på ski du også??

In so many words

Fredag: Skole, hjem, dusje, lage hjemmelaget pizza (for aller første gang), gubben kommer, spiser, går å leier film, kommer hjem, ser på film, gubben sovner, filmen er ræva (selv om det var Nicholas Cage), jeg klarer å dra med gubben ned på soverommet, sovner i senga.

Lørdag: Sover i 12 timer, står opp, spiser frokost (pizza-rester), drikker kaffe, bestiller tur til London, bestiller hotell til London-tur, drar til Oslo, trasker i byen, kjøper kjole på Zara, drar på kino, ser Inglorious Basterds, tar båten tilbake til Nesodden, drar på Kiwi, kjøper kylling, drar hjem, spiser middag klokken elleve, ser Number 23, ser en episode av Løvebakken, ser en episode av Fear Factor, legger oss, sovner.

Søndag: Står opp halv tolv, kler på oss, spiser frokost, drar på et galleri for å se foto-utstilling, diskuterer et bilde av en naken kvinne fra 1964 (er det kunst eller bare stygt?), drar hjem, ser en film med Tupac i, spiser litt godteri, diskuterer litt, gubben drar hjem.

Min helg med noen få ord, kort og gæli. Og nå sitter jeg her, og burde egentlig fortsette å skrive på feature-oppgaven som har frist i morgen. I stedet sitter jeg og blogger.

Ja, nå har jeg og gubben bestilt oss tur til London. Den 17. desember forlater vi landet, og frem til den 22 skal vi shoppe, se på musikaler, spise god mat og bare ha det bra! Vi var i London på omtrent de samme dagene i fjor, men nå blir vi litt lenger enn sist. Vi har også tenkt å fokusere litt mer på å faktisk få med oss noen serverdigheter denne gangen, i motsetning til sist, hvor all tiden gikk med til shopping (vi gikk forbi Big Ben en gang da)...

Gleder meg :-D

Hvordan har din helg vært?

Source: tinchen101 (deviantart)

I dag kommer gubben min, som egentlig ikke er gubben min, på besøk. Situasjonen vår er litt rar egentlig. Vi var kjærester, gjorde det slutt, og nå er vi liksom kjærester. Kan gå nærmere inn på det senere. Uansett så er det komplisert, samtidig som jeg tror vi gjør det så mye vanskeligere enn det trenger å være.

Det er ingen hjemme i helga. Utenom storebroren min da, som egentlig ikke skulle være her, men fant ut han ville være blakk, og ikke ha penger til å gjøre noe annet enn å sitte her. Det er i stunder som dette at jeg hater å bo hjemme igjen!

Jeg får vel bare gjøre det beste ut av det. Gubben min kommer <3