You know you will on my will

I tilfelle jeg noen gang skulle dø som følger av en råtten taco (som, la oss innrømme det, er ganske sannsynlig), tenker jeg det er greit å ha testamentet mitt på det rene. Siden jeg ikke har råd til å leie meg en advokat til å gjøre det for meg, gjør jeg det like så godt på egen hånd . . .

1. Mitt Sims 3-spill skal gå til Martine, fordi hun fortsatt spiller det råtne Sims 2. Skammelig.
2. Alle Roal Dahl-bøker går til Reidun Beate, slik at hun kan lese for barna hun en dag får.
3. Jeg vil gi min halvfulle spritflaske til Ida, fordi jeg tror den får et godt hjem hos henne.
4. TV-seriene mine går til Ingvild, fordi hun har for mange venner, og trenger å asosialiseres.
5. Liselusa skal få telefonen min, siden hun ble frastjålet den fine iPhonen.
6. Alle organene mine skal få gå til førstemann til mølla. Løp og kjøp!
7. Den kjære Mac-en min skal gå til Sophia, fordi PC-en hennes eksploderer snart.
8. Alle bøkene mine (minus Roal Dahl) går til Ulrikke, fordi da vet jeg de vil bli satt pris på.
9. Kristel skal få alle barne-filmene jeg har, fordi hun har en kjempesøt datter!!
10. Alle klærne mine går til Fretex og Uff, men jeg tror mesteparten burde gå i søpla.
11. Og den fine grønne sofaen min gir jeg til storebror fordi den er stygg!
12. Søte June får morgenkåpa mi . . . 
13. Caroline får speilreflekskameraet mitt (som hun ikke trenger) som ikke er mitt.
14. Nina skal få iPoden min. Som det ikke går an å legge ny musikk på. Fordi jeg er snill.
15. Jeg vil gi sparepengene til Martine som skal til Ghana til sommeren. Klapp en løve for meg!
16. Andre Ingvild skal få baderomsspeilet som jeg liker å gaule foran - fordi hun synger også.
17. Madeleine skal få flybilletten min til Portugal i sommer, så hun kan reise enda litt mer.
18. Den gjemte sjokoladen min gir jeg til Tone, for når noen dør er det lov å spise sjokolade!!
19. Og Lise skal få samlingen min av tegninger med kule tatoveringer!!
20. Glasskår arver alle vennene mine. Enough said!
21. Sist, men ikke minst, får Katrine bilen min, så hun kan kjøre til chærsten i Skottland :)

Og de som ikke står på listen får bare sloss om resten!

Mikke, meg og syv sannheter

Skjønne Tirill fra Theme-T har tagget meg i et slikt... som hun kaller det; "2000-tallets svar på barndommens kjedebrev". Jeg skal skrive syv sannheter om meg selv, og deretter utfordre syv andre bloggere til å gjøre det samme.

1. Jeg eier veldig mange bøker og filmer, men halvparten av bøkene har jeg aldri lest, og mange av filmene har jeg sett én gang og kommer aldri til å se igjen. Sannheten er at jeg liker følelsen jeg får når folk blir imponerte over hvor mange bøker og filmer jeg har. Jeg leser mye, og jeg ser mye film, men noen ganger føler jeg at jeg lurer folk til å tro jeg er smartere enn jeg egentlig er. Om noen nevner det, sier jeg de aldri imot.

2. Jeg kan spise taco opptil flere ganger i uken. Som regel minst én gang i uken. Det er som dop for meg. Taco gjør meg lykkelig en liten stund, før jeg begynner å få abstinenser, og jeg bare må ha det igjen. Første biten jeg tar av en taco-lefse eller et skjell, er noe av det deiligste jeg vet om. Ofte stønner jeg når jeg spiser taco...

3. Jeg har litt jenteskrekk. Jeg er alltid redd for hva andre jenter vil tro om meg, om andre jenter liker meg, om hva jenter sier om meg og så videre. Jeg har god erfaring i hvor slemme jenter kan være, og det påvirker meg i litt for stor grad i dag. Møter jeg jenter jeg ikke kjenner tar det lang tid før jeg virkelig tør å være meg selv.

4. Jeg har alltid påstått at jeg suttet på tommelen til jeg var fjorten, eller femten, men sannheten er at jeg ikke sluttet å sutte på tommelen før jeg var atten. Det var som en slags trygghet for meg, noe som alltid var der "for meg". Og jeg var avhengig, hvor rart det enn høres ut. Det var som med røyking. Jeg prøvde å slutte så mange ganger, men jeg falt alltid tilbake til gamle vaner. Heldigvis sluttet jeg da jeg fikk meg min første seriøse kjæreste. Hvor flaut hadde det ikke vært om han hadde funnet ut om det? Men når jeg tenker meg om så vil jo alle vite det nå... 

5. Jeg studerer for å bli journalist, men jeg er egentlig ikke så interessert i nyheter. Jeg ser sjelden på nyhetene på TV, jeg leser sjelden avisene og setter meg sjelden inn i ulike saker som er store der og da. Det er faktisk litt urovekkende hvor lite jeg følger med i nyhetsbildet til tider...

6. Noen ganger bryr jeg meg litt for lite om hva jeg kler meg i. Hull i klær er ingen hindring her nei. Jeg har begynt å bli litt flinkere da, og har kastet noen av de hullete tightsene mine. Men noen ligger igjen i skapet, og blir fortsatt brukt. Hullete t-skjorter derimot er ikke noe problem. De blir brukt som bare det. Til og med jeg blir flau over antrekkene mine til tider. Jeg prøver å bli flinkere. Jeg liker jo klær; jeg bruker det hver dag faktisk...

7. Rett som det er står jeg foran baderomsspeilet og danser og synger for meg selv. Vi har en CD-spiller der inne, og det beste jeg vet er når jeg er alene hjemme og kan skru musikken på full guffe og synge for full hals og riste på det mora mi ga meg... Jeg tror fortsatt den dag i dag at det er dette som holder meg i form...

Så vil jeg egentlig bare utforde de som vil ta utfordringen. Så kjedelig er jeg denne flotte kvelden :) Og med det sier, jeg, Mikke og Minni god natt.

To Hell and back again

Da jeg flyttet hjem igjen i sommer, var det egentlig ikke plass til meg. Jeg flyttet inn på lekerommet til lillebroren min, som da naturligvis var fylt opp av leker. Som sagt er det egentlig ikke plass til meg, og jeg sover fortsatt på sofaen inne på lekerommet til lillebroren min.

Jeg har hele tiden sagt til meg selv at det ikke er noen vits å gjøre noen innsats for å gjøre rommet levelig. Jeg skal jo uansett flytte ut til sommeren igjen, så jeg har ikke giddet å gjøre noe for å få det litt koselig en gang. Dessuten er jeg veldig rotete av meg, og klærne har som regel endt opp på gulvet i stedet for i skapet.

Da jeg våknet i dag fikk jeg sjokk. Rommet så ikke ut. Jeg ble faktisk virkelig satt ut. Kvalm! Har dere sett noen av de tv-seriene med folk som har det så rotete hjemme at de nesten blir syke? Rommet "mitt" var kanskje ikke så ille, men det var ikke langt fra. Jeg er kjempeflau over det, men dere skal få se bilder.

Jeg fant ut at jeg ikke kunne leve sånn. Sommeren er faktisk ganske mange måneder unna, og jeg kan jo like gjerne gjøre det beste ut av det. I hele dag har jeg holdt på å rydde her inne. HERRE, det tok lang tid. Men nå har jeg altså ryddet bort ganske mange av lekene til lillebror (han har jo et eget rom han kan ha mesteparten på), og faktisk gjort det slik at det er mulig å være her inne! Nå er det veldig koselig her, og jeg kan ikke skjønne at jeg ikke har gjort det før.

Så her kommer bildene. Som sagt er jeg utrolig flau over at jeg har latt det gå så langt, og jeg skammer meg virkelig over meg selv. Velger å legge ut bilder, i tilfelle det kanskje er noen der ute som har det på samme måte. Kanskje de finner litt motivasjon :)

Jeg merker at humøret stiger allerede, her jeg sitter på mitt fine, rene rom, som jeg nå faktisk velger å kalle mer mitt enn lillebror sitt. Og snart får jeg forhåpentligvis en seng inn hit også!

Bildet er egentlig større, men det bli sikkert for langt da, siden den ikke vil vises i original størrelse... Og det skal stå ryddet, ikke rydder.

Hils på meg

Dere vet egentlig ikke så mye om meg, bortsett fra at jeg har seriøse selvtillits-issues, dype konsentrasjonsproblemer og en forstyrrende elsk for taco. Derfor tenkte jeg at jeg nå kunne fortelle dere litt om meg selv. Jeg mener, det er fredag, og dere har vel ikke noe bedre å finne på? Venner og fest er ut!

Jeg så lyset for første gang den 28. juli i 1988, og har fullført 21 av sånn cirka 70/80 år (får man da håpe). Så langt har jeg ikke hatt et ekstraordinært spennende liv. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 2 år gammel, og min storebror 10. Faren min har litt problemer med å begrense alkoholen sin, og opp igjennom årene har vi holdt kontakt, men sakte men sikkert har det endt opp med at vi ikke snakker sammen i det hele tatt. Det har bare blitt sånn.

Seks dager at jeg fylte 9 år, ble lillebroren min født. Mamma hadde funnet seg en ny kjæreste. De var sammen i mange år, men han var ikke en ålreit mann. Eller, kanskje en bra mann innerst inne, men en mann med mange problemer. Lillebroren min har ikke lenger lov til å sove over hos faren sin. Det er rart det der, mamma har hatt en tendens til å møte menn hun tror hun kan hjelpe. Noe hun selvfølgelig aldri klarer. Men mamma i seg selv er den beste!

Min storebror på 29 og lillebror på 12. Det er ikke vanskelig å se at de har forskjellige fedre.

Da jeg var 18 år flyttet jeg hjemmefra sammen med min daværende kjæreste. Et år senere kastet jeg ham ut, og flyttet hjem igjen. Han var en tre år eldre rørlegger som var litt for glad i fest og alkohol. Jeg ble alltid satt i bakerste rekke, og orket til slutt ikke mer. Beste avgjørelsen jeg har gjort så langt i livet, tror jeg. Men selv om det endte ille, var det selvfølgelig positive ting, og en av de var katten min, Elvis:

Jeg er ekstremt rotete, men det ser ikke ut til at Elvis hadde noe imot det. Her i gamle leiligheten.

Da jeg flyttet hjem igjen, søkte jeg på journalistikkstudier på Norges Kreative Fagskole, og kom inn. Der går jeg nå andreåret, og neste år skal jeg til Dublin for å ta en bachelor i journalistikk og visuelle medier. Jeg var i Dublin i mai 08, og forelsket meg i byen og folket. Og så har de jo Starbucks der <3

Den 5. april 2008 var jeg og ei venninne på byen, fordi hun hadde bursdag. Selv om alle andre dro hjem, hadde vi bestemt oss for å dra på byen, og det gjorde vi! Der møtte jeg selvfølgelig en kar, og det er han som jeg i dag kaller Gubben. Vi ble sammen etter en måned, men gjorde det slutt i sommer fordi han er trønder i Trondheim og jeg nesodding i Oslo. Han jobber i forsvaret på Rena, og vi ser hverandre fortsatt så ofte vi kan. I desember skal vi for eksempel til London, akkurat som vi var forrige desember også!

Forholdet mellom oss to er rart, og komplisert. Vi er ikke sammen, samtidig som vi på en måte er det. Men er det ment til å bli oss to, så tror jeg på at det vil bli oss to :)

Helt siden jeg var 13 har jeg farget håret, og noen forsøk gikk dårligere enn andre:

Gult kombinert med oransje var ikke helt min farge.

Og sist men ikke minst, jeg var jo fjortis som alle andre, bare at min fjortistid kom da jeg var 19...

Jeg måtte vokse opp ganske tidlig, på grunn av problemer hjemme, og jeg utviklet depresjon da jeg gikk i niende klasse. En periode på rundt seks måneder satt jeg kun hjemme, inne på rommet mitt, og gjorde ingenting. Heldigvis ble det veldig mye bedre da kjæresten til mamma (faren til lillebror) flyttet ut. Dessverre fikk jeg veldig dårlig hjelp og oppfølging fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), men jeg synes jeg har klart meg ganske så bra likevel!!!

Oi, det ble et veldig langt innlegg, men forhåpentligvis har dere kommet dere igjennom det i live. Det ble en god blanding av moro og alvor, det her, men jeg håper dere sitter igjen med en fornemmelse av hvem jeg er, og at den fornemmelsen er positiv :P

Og om dere fortsatt henger med, her er noen småfakta du kanskje ikke visste om fra før av:

Og et siste shout-out før jeg lar dere stikke avgårde til alt og alle :)