Musikkanbefaling #2 - Hips to the side

Jeg fortsetter med spalten min, der jeg anbefaler sanger innen en viss sjanger eller tidsepoke. Nå har jeg tatt for meg den sjangeren jeg mener er den mest sexy: reggaeton. Noe av det beste jeg vet er å være på et utested som spiller denne typen musikk. Da kan jeg love deg at jeg står på dansegulvet og rister på rumpa mi!

Liker du denne typen musikk, eller ville du heller kappet av ørene enn å høre på dette?

Siden alle andre ser på Paradise...

Er det noen av dere som har sett på "Alt for Norge"? Nei, alle andre nordmenn er vel opptatt av å se på "Paradise Hotel" klokken halv ti om kvelden. Vel, jeg som ikke ser på Paradise har funnet meg en ny yndlingsserie, nemlig Alt for Norge. HELT fantastisk. Den handler om ti amerikanere som har norske forfedre, og kommer hit for å vinne en mulighet til å møte sin norske slekt. I løpet av serien må de gjennom ulike prøvelser for å bevise hvem som er mest norsk av dem alle. I dagens episode måtte de for eksempel ta så mange russeknuter som mulig.

De har funnet mange kule folk å ha med, blant annet en luteransk (?) prest og en viking-wrestler. Kjempemorsomt rett og slett, og et program jeg absolutt anbefaler for alle dere der ute som IKKE ser på Paradise (om det finnes noen flere av oss der ute).

Musikkanbefaling #1 - Det glade 80-tallet!

Jeg har bestemt meg for å ha en egen spalte her på bloggen, dedikert til forskjellige sanger innen ulike sjangere. Dette er selvfølgelig fordi jeg har en fantastisk musikksmak, og hører på så mye forskjellig, så mye gammelt og så mye nytt, at jeg må bare dele det med dere. Her har jeg for eksempel listet opp ni sanger fra 80-tallet som jeg synes er fantastisk fantastiske. Kanskje bringer de frem noen gode minner?

Har du en favorittlåt fra 80-tallet som du bare ikke klarer å gå lei?

Se en god film, da vel

Hva er vel bedre, når stormen står på som verst og mørket har slukt omgivelsene, enn å sette på en ordentlig god film og bare drømme seg vekk? Her lister jeg opp noen av mine absolutte favoritter, men jeg har utelatt mange. De får jeg ta en annen gang. Her kommer i hvert fall fem av mine yndlingsfilmer, og det burde være noe for alle her. Kanskje har du sett noen av de allerede?

True Romance (1993)
Skrevet av Quentin Tarantino, regissert av Tony Scott.
Med: Christian Slater, Patricia Arquette, Gary Oldman, Brad Pitt, Christopher Walken, Samuel L. Jackson og flere.

Dette er en typisk romantisk "boy meets girl"-film + masse blod, slossing og dreping. Rett og slett en klassiker! Clarence og Alabama treffes i en kinosal. Det viser seg at Alabama egentlig er en eskorte, innleid av Clarences sjef, for å holde Clarence med selskap på bursdagen hans. Men det er kjærlighet ved første popcorn-søl, og neste morgen er de gift. Gutt møter jente. Gutt og jente gifter seg. Gutt dreper jentes hallik. Gutt og jente stjeler halliks kokain. Slem mann jakter på gutt og jente.

Selv om den høres helt grotesk ut, er det faktisk en kjempebra film. En av de kuleste filmene jeg vet om. Og absolutt en film jeg anbefaler alle filmelskere å se. Den er tross alt skrevet av geniet Quentin Tarantino. I samarbeid med regissør Tony Scott, har de to laget et vakker og blodig film, som gir deg trua på ekte kjærlighet, om du ikke har det fra før av. Dette er faktisk en av de mest romantiske filmene jeg vet om! Dessuten har den en fantastisk soundtrack som jeg forelsket meg helt i (dessverre er ikke yndlingssangen med i traileren).



Igby Goes Down (2002)
Skrevet og regissert av Burr Steers.
Med: Kieran Culkin, Claire Danes, Susan Sarandon, Ryan Phillippe, Amanda Peet, Bill Pullman og flere.

Dette er en film jeg egentlig kun så fordi jeg var forelsket i Kieran Culkin (lillebroren til Macaulay Culkin som spilte i Alene Hjemme-filmene) da jeg var yngre. Men jeg så den, og elsket den. Jeg vet ikke hvor mange av vennene mine jeg har tvunget til å se denne filmen sammen med meg. Den er sær, spesiell, rar og fantastisk.

Igby Slocumb. Igby er en 17 år gammel gutt som ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg. Han har en far på galehus, en mor som kanskje burde vært på galehus og en bror som ikke bryr seg så mye. Igby takler det hele ved å søke etter forhold hos "eldre" kvinner. Han er en smart gutt, men er blitt kastet ut av alle skoler han har gått på. Han rømmer hjemmefra, og ender opp i et bohem-miljø han kanskje ikke var helt klar for.

Denne filmen er utrolig fin, men som sagt, sær. Kanskje ikke noe for alle, men absolutt en film jeg skulle ønske flere hadde sett. Den er ikke veldig kjent, selv om jeg mener at det burde den være. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg var stormforelsket i hovedpersonen. Joda. Neida. Joda...



The Breakfast Club (1985)
Skrevet og regissert av Jogn Hughes.
Med: Emilio Estevez (også kjent som broren til Charlie Sheen), Judd Nelson, Ally Sheedy, Molly Ringwald, Anthony Michael Hall og flere.

 The Breakfast Club er den filmen som frelste meg. Etter at jeg så denne, har jeg gått til innkjøp av minst ti andre 80-tallsfilmer som også er kjempegode. Men ingen slår denne. Ingen.

Fem High School-studenter uten noe som helst til felles, blir satt sammen på skolen på en lørdag. Gjensitting. De er der for forskjellige grunner, noen mer alvorlige enn andre. De er alle helt forskjellige, og de krangler og griner og røyker og danser.

A brain... and an athlete... and a basket case... a princess... and a criminal. Does that answer your question? Sincerely yours, the Breakfast Club.

Skal du se én 80-tallsfilm i hele ditt liv burde dette være den utvalgte!

Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=dkX8J-FKndE

A Bronx Tale (1993)
Skrevet av Chazz Palminteri, regissert av Robert De Niro.
Med: Robert De Niro, Chazz Palminteri, Lillo Brancato, Francis Capra, Joe Pesci og flere.

Det skal sies at jeg ikke er noen stor fan av mafia- og gangsterfilmer. Det er rett og slett ikke my cup of tea. Men denne filmen er helt fantastisk bra. Jeg elsker den.

Det er på 1960-tallet. Robert De Niro spiller en italiensk bussjåfør og bekymret far. Hans unge sønn, Calogero, har blitt løpegutten til den lokale mafia-bossen. Når han blir tenåring er Calogero blitt enda mer innsveiset i gjengen, og han rives mellom lojalitet for familien, og lojalitet for Sonny, mafia-bossen han forguder. Når han møter ei jente, som i tillegg er afroamerikansk, er det ikke lett for en tenåringsgutt å vite hva han skal gjøre. Dette er en tragisk film om lojalitet, kjærlighet og "valgets kvaler".

Denne filmen forelsket jeg meg i fra første stund. Med god musikk, gode skuespillere og en interessant historie er ikke dette en film en lett kan skru av. En film jeg aldri blir lei av!



Nick & Norah's Infinite Playlist (2008)
Basert på boken skrevet av Rachel Cohn, regissert av Peter Sollett.
Med: Michael Cera, Kat Dennings, Aaron Yoo, Jay Baruchel og flere.

Tre uker, to dager og 23 timer har gått siden Nick ble dumpet av kjæresten Tris. Hun har allerede en ny kjæreste, og Nick sliter med kjærlighetssorg. Norah leter etter sin fulle venninne som har forsvunnet til et eller annet sted i New York. Nick og Norah kjenner ikke hverandre, men tilfeldigheter gjør at de to får en lang natt, hvor de blant annet treffer på strippende nonner. De kommer ikke helt overens, men én ting har de to til felles: musikken.

Det er vanskelig å forklare hva filmen handler om, for det er så mye som skjer. Handlingen er satt til én skjebnesvanger natt i Manhattan. Dette er en kjempesøt film om ung kjærlighet, musikk og kjærlighetssorg. Michael Cera er helt fantastisk, og spiller like bra i denne filmen, som alle de andre filmene han er med i! Han i seg selv er en god nok grunn til å se denne filmen. Det var derfor jeg gjorde det.

Anmeldelse: Shutter Island

Jeg har alltid vært litt skeptisk til Leonardo DiCaprio. Jeg elsket han i Titanic og The Basketball Diaries, men dette er begge filmer som kom ut for mange år siden. Siden har jeg ikke vært så stor fan - jeg tror fløtepus-stempelet fra Titanic fortsatt sitter igjen hos meg. For han er jo en fantastisk skuespiller. Han er også en av de få mannlige skuespillerne som har klart å holde seg unna romantiske komedier. Det i seg selv er et pluss. Selv om jeg har vært skeptisk, har jeg stor respekt for mannen. Så da Shutter Island kom hadde jeg store forventninger. Filmen så kjempespennende, interessant og nyskapende ut - for hva annet kan en forvente av Martin Scorsese?

Filmen handler om Teddy Daniels (spilt av Leonardo DiCaprio) og Chuck Aule (spilt av Mark Ruffalo) - to etterforskere som blir sendt til Shutter Island, en øy der et stort mentaltsykehus er plassert, med de aller farligste, kriminelle og mentalt syke pasientene. De skal finne ut hva som har skjedd med en pasient som er sporløst forsvunnet. Litt etter litt skjønner Teddy at det er noe muffens, og han blir dratt inn i noe han ikke har helt kontroll over.

Jeg forventet meg en spennende, skummel, psykotisk thriller da jeg satte meg i kinosetet i går. Jeg hadde høye forventninger - kanskje litt for høye. Den var ikke så skummel som jeg hadde trodd og håpet. Soundtracken var litt overdreven dramatisk og skummel i forhold til hvor lite som egentlig skjedde i løpet av de to timene vi satt der. En psykotisk thriller var det, og helhetsinntrykket endte opp bra. Jeg likte filmen. Skuespillerne var gode, den fantes ikke kjedelig, og det var noe jeg ikke hadde sett før. Men litt skuffet ble jeg. Forventningene mine var som sagt høye, og det er aldri en god ting. Selv om den var noe forutsigbar ble jeg overrasket over slutten. Likevel er jeg imponert.

Shutter Island får 7 av 10 poeng fra meg!
Dette er absolutt en film jeg kan se igjen.

Har du sett den? Hva syntes du?
Skal du se den? Har du store forventninger?
Hva syntes du om anmeldelsen? 

Musikkanbefaling: Julian Casablancas

Da jeg spurte dere i et tidligere innlegg om hva jeg kunne skrevet mer om, nevnte denne frøkna at jeg kunne anbefale noe musikk. Jeg skriver egentlig aldri om musikk, rett og slett fordi jeg hører på det meste som faller ned i fanget på meg. Jeg er heller ikke lidenskapelig opptatt av musikk, men det leserne mine vil ha, det skal de få! Og jeg har nylig blitt hekta på en ufattelig kul fyr.

Jeg vil tro, og håpe, at de fleste av dere har hørt om The Strokes - amerikansk rockeband med røtter innen garagerocken. Vunnet en masse priser. Ringer det noen bjeller? I følge wikipedia skal det komme et nytt album i løpet av 2010, men la meg komme til poenget.

Vokalisten i The Strokes, Julian Casablancas, har kommet med en egen CD. Og den er bare hårreisende kul. Jeg mener, til og med navnet hans ljomer KULT! Albumet heter Phrazes for the Young og er en blanding av synthpop og synthrock - om det sier deg noe.

Julian Casablancas Out of the Blue.
Min favorittsang på albumet.

Første gangen jeg hørte igjennom CD-en var det noen sanger som var kule, men ingen som impnerte kraftig. Jeg var egentlig litt skuffet, fordi det var så annerledes fra den rockestilen jeg var vant med å få fra The Strokes. JEG TAR DET TILBAKE. De siste ukene har jeg hørt mer og mer på CD-en, og jeg har bare forelsket meg i musikken. Stemmen til Casablancas er utrolig sjarmerende - styggpen, hes, fantastisk! Og, han er halvt dansk, så vi er praktisk talt naboer (selv om det skal sies at han er født og oppvokst i New York - men det er bare ubetydelige detaljer).

Derfor presenterer jeg den musikkvideoen for sangen 11th Dimension av Julian Casablancas (som forresten er helt fantastisk kul - ja jeg bruker ordet kul mye):


Jeg legger med musikkvideoen til min favorittsang fra The Strokes, Heart in a Cage:

New York, I love you

Jeg elsker New York. Absolutt elsker New York. Men skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg har aldri vært der. Enda så elsker jeg byen. The city that never sleeps. The big apple. The big melting pot. New York, New York.

Jeg så akkurat på filmen "New York, I love you", og jeg må innrømme at det er en av de søteste filmene jeg har sett på lenge! Den fikk meg til å ville dra til New York, og... bare være. Skjønner du hva jeg mener?

Denne filmen er lagt opp av flere kortfilmer, satt sammen i en mengde småhistorier om noen av de ulike menneskene og situasjonene du kan møte på i New York. Merkelig, romantisk, rar, eksentrisk, vakker og undrende på en gang. Og med en imponerende liste av skuespillere, mesteparten av de aldrende skuespillere som var stjerner på 90-tallet og yngre skuespillere som er gode, men kanskje ikke har gjort de mest imponerende valg av roller tidligere. Christina Ricci, Orlando Bloom, Natalie Portman, Hayden Christensen, Ethan Hawke, Blake Lively, Andy Garcia, Rachel Bilson og Shia LaBeouf er noen av de kjente fjesene. Og la meg si deg, de får det til å funke!

Jeg er en sucker for romantikk, og denne filmen var virkelig romantisk, på en original måte. Ikke nødvendigvis mann og dame-romantisk, men mer... sånn som du tenker på, når du tenker på Paris. Skjønner du hva jeg mener da? Akkurat som at romantikken henger i luften, selv om kanskje ikke kjærlighet gjør det. Utrolig vanskelig å forklare på en "rasjonell" måte. Men ok, kanskje jeg skal prøve å fortelle litt om handlingen nå da.

I en by som New York blandes alle hudfarger, alle religioner, alle troer, alle personligheter, alle livssyn og alle meninger i ett. I denne filmen, uansett hvor forskjellige de alle er, og historiene deres, har de noe til felles. De alle elsker New York. Et sitat fra filmen: "That's what I love about New York. Everyone is from somewhere else." Er ikke det bare helt fantastisk?

I denne filmen møter du en overkåt forfatter som har en følsom side, en mann som stoler på en dame han ikke en gang vet hvordan ser ut, en bitter kunstner som drikker litt for mye, en lommetyv som selv blir lurt, og mange fler. En god blanding av all verdens personligheter som gjør det hele så perfekt!

"New York, I love you" var virkelig filmen for meg! Jeg håper du tar deg en tur på kino og ser denne, for den er virkelig verdt det. Om du liker en film som er litt annerledes. Selv om den kun er full av korte historier om ulike mennesker, sitter jeg ikke igjen med noe slags følelse av at den er uferdig. Jeg fikk vite akkurat det jeg trengte å vite, for å føle at jeg ble kjent med de foskjellige personlighetene.

Jeg håper du fikk lyst til å se denne filmen etter å ha lest denne anmeldelsen (som kanskje 1 prosent av dere gadd å lese hele av). Legg gjerne igjen en kommentar på forbedringspotensiale av skribleriene mine!

Nå er det natta <3

"If we ever meet again"

Jeg vet at dere aldri gidder å høre på den musikken jeg anbefaler her, men jeg gjør det likevel. Eller, ikke så mye som anbefaler, men jeg har dilla på den. Og derfor vil jeg gjerne at du skal høre på den, og føle den samme gleden som jeg føler når jeg hører sangen. Dansefoten min klarer ikke å stå stille i hvert fall!!!

Wooh, bloggawards :D

Søte Reidun Beate har gitt meg en award på bloggen sin, og det fikk meg til å smile fra øre til øre. Det er på en måte en utfordring, og den går ut på å:

• lage et innlegg der man skriver 7 fakta om en selv.
• gi awarden til 7 andre bloggere.
• linke til disse. De som får awarden må kopiere den inn i sitt innlegg.

Syv (dumme) fakta om meg: 

1. Jeg klipper ut alle artiklene jeg skriver for lokalavisa, nå i praksisperioden.
2. Jeg liker faktisk noen av sangene til Lindsay Lohan. Jeg har den ene CD-en hennes.
   
3. Jeg spiser ofte taco flere dager i uken, om jeg kan.
4. Jeg snorker om et damplokomotiv. Derfor hater mine venninner å ha sleepovers med meg :(
5. En gang jeg var hos tannlegen hadde jeg åtte hull . . . . . .
6. Jeg har KANSKJE trent på treningssenter fire ganger i mitt liv.
7. Jeg er veldig misunnelig av meg. Ikke nødvendigvis sjalu, men misunnelig.

De bloggerne jeg synes fortjener en award er: Ingvild, Tonje, Kathrine, Martine, Lise, Linda og Ida.

Så håper jeg alle disse tar imot awarden, og lager sin egen lille liste :)

Kleint komplisert, på en god måte

Det er ingen hemmelighet at jeg er fan av Meryl Streep. Når hun så er med i en komedie om et aldrende skilt par som finner tilbake til hverandre mens de begge er i forhold til andre, måtte jeg selvfølgelig ta turen til kinosalen for å ta en titt. Phew, lang setning . . .

"It's Complicated" handler om Jane (Meryl Streep) og Jake (Alec Baldwin) som har vært skilt i ti år, og egentlig ikke har et særlig godt forhold – som skilte flest. De har tre barn sammen, og etter sønnens "graduationparty", møtes de i samme hotellbar, alene, drikker en masse vin, og hopper i høyet. Igjen oppfører de seg som om de skulle vært kåte tenåringer, men det er ett problem. Jake er gift med en dame tyve år yngre enn han selv, og Jane er på dater'n med arkitekten sin. De må snike rundt, og mens Jake på ny faller for Jane, blir Jane forvirret av situasjonen, og usikker på hva hun vil.

Jeg slutter å beskrive her, i frykt for å avsløre for mye.

Jeg dro med meg bestevenninnen min for å se denne filmen, og jeg kan med 99 prosent sikkerhet påstå at vi var de yngste i salen. Det var mange middelaldrene par der, bestemødre, mødre og fedre. Og oss. Men vi lo minst like godt som resten av salen, om ikke mer (det skal nevnes at vi også lo av flauhet en del ganger – Meryl Street og Alec Baldwin på 50+ som snakker om hår på musa og verre? kleint).

Filmen var virkelig sjarmerende, og søt på sin egen måte, selv om den antakeligvis ikke er beregnet for den yngre målgruppen, such as myself. Alec Baldwin, som jeg har hatt et lite hatforhold til en lang stund, imponerte. Han fikk noen plusser i boka av meg. Meryl Streep ser like vakker ut som vanlig, og viser igjen at også hun kan være morsom.

Dette er nok ikke den beste prestasjonen til noen av dem, som begge har mange filmer på CV-en som imponerer stort, men det er en koselig film man kan le av, og se med enten venner eller kjæreste. Om jeg var deg, ville jeg unngått å se den med en foreldrer – kleinfaktor til tusen!

Alt i alt vil jeg anbefale alle å se denne filmen, om du liker slike sjarmerende filmer som er søte på sine egne måter. Det er ikke noe spesielt med den, sånn egentlig, men en god latter får du i hvert fall. Det gjorde jeg!

Hva synes du om denne anmeldelsen? You like?

Musikkanbefaling

Paolo Nutini er den nye favorittartisten min. Jeg hører ikke på annet om dagen. 22-åringen fra Skottland kan minne om artister som James Morrison og Daniel Powter. Musikken hans kan karakteriseres som skotsk folkemusikk blandet med jazz, pop og rock . . . om det sa deg noe? Han er ikke veldig, veldig stor enda, men det tror jeg absolutt han kommer til å bli. Om du ikke har hørt noe av han før, kan du jo starte med denne sangen, en utrolig fin cover han har gjort av en sang som heter Wake Up:



Liker du anbefalingen? :)

Don't judge what you don't understand

Jeg oppdaget nylig en blogg som jeg gjerne vil snakke litt om. Mange dømmer det de ikke forstår, og forhåndsdømming er noe jeg virkelig avskyr. Om det gjelder mennesker, yrker eller noe annet; en burde aldri kritisere det en ikke vet noe om, for det kan ligge så mye mer bak kulissene, enn det en kan se.

Paagate.blogg.no handler om "Kim" og "Lise", to helt vanlige unge mennesker, og deres hverdag som prostituerte i Oslo. Dette er en blogg jeg mener er utrolig viktig, fordi det handler om et tabu tema som mange dømmer, men få har noe kunnskap til. "Kim" og "Lise" skriver om deres erfaringer som prostituerte; de farlige, de ekle og de rare erfaringene deres.

Dette er en blogg som absolutt fortjener oppmerksomhet, og derfor håper jeg dere vil ta dere turen innom! Dette er et tema jeg mener alt for mange kritiserer, men vet for lite om. Det er lett for noen å si at prostitusjon er et valg, men for noen er det virkelig siste utvei!

Blogger deres finner du HER.

Fem bloggere som fortjener et SHOUT!

Ingvild!!! Ingvild er en kjempegod skribent, klassekameraten min og en god venninne av meg. Jeg har egentlig ikke så mye annet å si om Ingvild, bortsett fra at hun er høylytt, morsom, og har kjempefint hår som hun alltid klager over (mens andre sikler på det...). Hun er absolutt verdt tiden din, om du bare gidder ta deg tia! Og selv om hun er fra Ålesund... Neeeeida, bare tuller jeg. Ålesundsdialekta er kjempefin :D

Martine aka. Tonks som hun så velvillig blir kalt (lukter man Harry Potter-fan her?). Hun her ("hun her"?) er en av mine beste venner IRL (haha, memories). Hun skriver om alt og ingenting, er kjempekreativ, og kan få det meste til å virke (VIRKE) interessant. Hun oppdaterer bloggen sin alt for sjeldent, dessverre, så feel free til å bombadere henne med kommentarer om at hun må oppdatere oftere, for hun hører i hvert fall ikke på meg...

Liselusa :) Lise er en kjempesøt "odaling" som begynte i klassen vår nå i høst. Hun skriver kjempegodt og sier selv at hun vil bli forfatter, men ikke har tålmodigheten til det. Jeg tror at om hun bare gidder, kommer hun absolutt til å bli en populær forfatter en dag!!! Digger deg :)

Reidun Beate er en av mine gode "nettvenner". Jeg har fulgt med på bloggen hennes i evigheter, og den blir bare bedre og bedre. Bloggen hennes er blitt veldig stor, men hun tar seg fortsatt masse tid til leserne sine, noe jeg vet mange setter pris på, rett og slett fordi RB er en av de "store bloggerne" som fortsatt holder seg på jorda!

Binka fra Elefantzonen er et utrolig interessant menneske, synes jeg! Hun studerer filosofi, og skriver ofte lange innlegg hvor hun funderer over universet eller andre ting en kanskje aldri har tenkt over. Jeg tror ikke hun vet jeg eksisterer, men hennes blogg er en av de bloggene som gir meg en masse inspirasjon når jeg trenger det!

Nå er det mange andre blogger jeg følger med på minst like mye som disse, men de får få en shout en annen gang. Synes det er nok med fem av gangen :)

PS: Trykk på bildene for å komme til bloggene (de fortjener det virkelig) :-)