Ei tante som ikke er ei tante.

Det var en gang ei tante

hennes navn var Tante Rød,

og denne lille tanten

var ei man ønsket død.

Tanten var ei ubuden gjest

som hatet alle menn,

og denne lille tanten

var ei en jentes venn.

En liten gang i måneden

kom tanten på besøk,
hun bragte med seg smerte
og fikk jenter til å ta selvmordsforsøk.

Denne lille tanten,

hadde en sjel svart som en ravn,

denne lille tanten var hatet

og Tante Rød var hennes navn.

Jepp, det er den tiden av måneden, og bortsett fra at jeg endelig kan begynne å ta p-pillen igjen, er det ingenting positivt med det. Bortsett fra at jeg en eller annen gang kan få barn osv. Men når jeg ligger på gulvet og vrir meg i et smertehelvete, svett og jævlig, da tenker jeg ikke over hvor mye jeg gleder meg til å få barn. Bare så det er sagt liksom.

Too much information? NEVER!

Ja, så hva syntes dere om diktet mitt? Man skal aldri sette begrensninger for seg selv! Wergeland og Bjørneboe – eat your heart out!