Ukens skriveregel: Tegn og sånt

Er du en av de som bruker tegn som disse - %, cm, ca, osv, o.l. - i tekstene dine? Glem det. Her skal det gå i prosent, centimenter, cirka, og så videre - og så videre.



Det er veldig mange som bruker mange forskjellige tegn og skriver forkortelser i tekstene sine, og det er egentlig helt greit. Veldig vanlig, og helt lov. Men vi fremtidige journalister lærer at vi aldri skal bruke forkortelser og tegn i tekstene våre. Vi skal skrive de. Med bokstaver. Og vet du hvorfor? Ja, helt riktig - det er selvfølgelig for at teksten skal være mer lettleselig og se mer oversiktlig ut.

Feil: %
Riktig: prosent

Feil: o.l.
Riktig: og lignende

Feil: m / cm
Riktig: meter / centimeter

Leseren stopper sjeldnere opp når det er færre tegn og forkortelser, som igjen gir teksten en bedre flyt. Og egentlig er det kun dét det handler om - å ha en god flyt i tekstene sine. Du må fordumme leseren din når du skriver. Du må tenke at dette er det ikke sikkert leserne mine vet hva betyr. Det blir det samme som når du skriver om noe som kanskje ikke alle kan noe om - da må du beskrive ulike ord og uttrykk. Dette blir det samme, bare at du trenger ikke beskrive noe. Bare skrive det med ord. Om det sier deg noe?

Prøv å tenk over det neste gang du leser en tekst med mye tegn og forkortelser. Tror du ikke den ville vært mye enklere å komme igjennom, hadde det ikke vært så mange teite tegn og forkortelser? For det er det de er. Teite...

Ukens skriveregel: Hva er riktig?

I dag tenkte jeg å ta for meg to litt generelle skriveregler. Og/å og hver/vær. De ble nevnt i kommentarfeltet der jeg spurte om hvilke skriveregler dere ville jeg skulle skrive om. Jeg hadde tenkt å skrive om det likevel, så da kan jeg like så greit gjøre det mens jeg ligger halvdød i min egen seng - som ikke er en seng, men en sofa - og synes synd på meg selv.

Og/å
Jeg har alltid skrevet riktig når det kommer til og/å - bare for å skryte litt - men jeg har aldri forstått meg på regelen.

"Å" er infinitivsmerket. Dersom vi bruker infinitivsmerket, skal det også etterfølges av et verb i infinitiv. Eksempler: å gå, å leke, å kose, å hoppe.

 "Og" er en konjunksjon. Ordet binder ord og setningsledd med samme funksjon sammen. Eksempler: Per, Pål og Askeladden, mat og vin, ball og mål.

Dette er det som står i et språkkompendium vi journalister bruker, skrevet av en av våre egne som eksamensoppgave for noen år tilbake. Det hun skriver er helt riktig, men jeg forstår ikke en dritt av hva det betyr. Gjør du? En sterk svakhet jeg sliter med, jeg som skal bli journalist, er at jeg aldri husker hva noen av reglene heter. Jeg skriver riktig, jeg vet at jeg er flink til å skrive, men jeg vet ikke hvorfor jeg skriver riktig. Jeg bare gjør det. Et eksempel: jeg lærte meg i fjor hva et verb er...

Nevermind. En huskeregel jeg har laget meg når det kommer til og/å er at "å" brukes når noe gjøres. Å gå, å leke, å kose, å hoppe. Men når man gjør to ting er det jeg hopper og går. Uff, det er vanskelig å forklare, når jeg selv ikke forstår hvorfor det er sånn. En lærer på barneskolen forklarte det slik: "Svenskene sier att gjøra (eller noe sånt). Hver gang du lurer på om det er å eller og, tenk på hva svenskene ville sagt. Hadde de brukt att ? Kan du sette inn att så er det antakelig å du skal bruke."

Haha, makes sense? Forstår du noe av det her? For det er jeg usikker på om jeg gjør...

Hver/vær
Disse to ordene har jeg slitt med SÅ MYE. I alle år har jeg lurt på denne regelen. Hva er egentlig riktig? Jeg har alltid hørt at vær brukes om, ja, været, og ikke mye mer. Men det stemmer ikke helt. Endelig har jeg funnet meg en regel som hjelper meg når jeg sliter (som for å være helt ærlig, ikke er så sjeldent). Du kan vel egentlig si at jeg har funnet på min egen regel. Noen eksempler på når du kan bruke vær: ikke vær teit, vær sammen med meg.

Min fantastiske regel er at om du kunne skrevet være - da kan du skrive vær. Eksempel: Hvorfor skal du være så teit? (altså: ikke vær teit). Vil du være sammen med meg? (altså: vær sammen med meg.)

Dette var kanskje litt enklere å forstå? Det syntes i hvert fall jeg...

Jeg vil bare legge til en liten tilleggsregel når det kommer til orddeling. Om du skriver et ord, for eksempel bra, morsomt, ekkelt og så videre, og legger til kjempe foran, DA SKAL DET ALDRI VÆRE MELLOMROM. FEIL: kjempe bra, kjempe morsomt, kjempe ekkelt. RIKTIG: kjempebra, kjempemorsoms, kjempeekkelt. Haven't I taught you anything???

Ukens skriveregel: Punktum

Vet du hva jeg misliker? Alt for lange setninger som gjør at jeg ikke får puste, og kvæler meg innvendig til jeg er helt tom for luft og er død innen setningen er over and done with, som bare fortsetter og fortsetter og fortsetter... Skjønner'u?

Den viktigste regelen å huske når det kommer til punktum er å sette det ofte! En lang setning med mange kommaer blir fort slitsom å lese, og leservennligheten synker til bunns.

Vi vet alle (ja, jeg liker å tro at alle vet det her) at ord som og, men, som og etter ofte skal ha et komma foran seg. OFTE kan disse kommaene og ordene byttes ut med punktum. Om det ikke går, burde du sterkt vurdere å gjøre om på setningen din.

Nei: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo, og han var dritheit.

Ja: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo. Han var dritheit.

Ser du her at setningen får et mye sterkere budskap? Den får den lille piffen den trenger for å sette igjen et inntrykk hos leseren. Jeg lover deg, ofte vil du gjerne lage lange setninger fordi det er lettere. Noen ganger er det selvfølgelig nødvendig med lange setninger, men som regel er korte setninger best. Det gjør teksten mye mer oversiktlig, og leseren vil lettere huske det han eller hun leser.

Nei: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge fordi det er så latterlig at det er morsomt, og jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.

Ja: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge. Det er så latterlig at det er morsomt. Jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.

Er du enig med meg, eller kommer du til å lage en slik demondukke med mitt tryne, og stikke nåler igjennom?

På skolen lærer vi at flere korte setninger er mye bedre enn få lange. Vi vet jo at størrelse ikke har noe å si (?) men når det kommer til setninger så gjør det faktisk det. Jo mindre, jo bedre. Og selv synes jeg at lange setninger gir et eldgammelt preg over teksten. Flere korte setninger gir teksten et livlig preg, en hopper liksom fremover......

Jeg har selv gått igjennom denne teksten sånn cirka 107 ganger, og gjort om på setninger som er alt for lange. Jeg anbefaler alle å gjøre dette når dere er ferdige med et innlegg eller andre slags tekster. Som jeg har sagt, ofte kan en ikke komme rundt en lang setning, men som regel kan man det. Tenk deg ordentlig om, trenger den setningen egentlig tre kommaer? Eller kan du gjøre om minst to av de til punktum og ny setning?

Prosjekt: Ukens skriveregel

Som spirende journalist og skribent er det visse ting som irriterer meg når jeg leser andres blogger, artikler, bøker eller alt annet av tekst. Slike dumme småfeil, som lett kunne vært unngått. Skjønner du hva jeg mener? Derfor tenkte jeg å starte en slags ukens innlegg, med forskjellige skriveregler alle skribenter MÅ kunne! Og alle sammen, ikke ta det personlig. Jeg tenker ikke på noen spesielle mennesker når jeg skriver om dette, men det er visse utbredte feil som irriterer meg så forferdelig. Derfor, let me presentere:

Orddeling er en av de verste feilene du kan gjøre når du skriver. I hvert fall i følge meg. Leser jeg en tekst med særskrivingsfeil (orddelingsfeil), kan jeg sitte og irritere meg både grønn og blå i flere timer etterpå, selv om jeg er klar over at det ikke er så lett å vite hvilke ord som skal deles og hvilke som ikke skal det. Hovedregelen er vel egentlig at de fleste norske ord ikke skal deles. Dette er en dårlig vane vi har tatt over fra det engelske ordet. Beauty queen ser helt fint ut på engelsk, men skjønnhets dronning? NO WAY. Skjønnhetsdronning all the way, baby!

Å skrive rådyr steik, når du mener rådyrsteik, eller ananas biter, når du prøver å si ananasbiter, er HELT FORFERDELIG! Det du prøver å formidle forsvinner opp rumpa, og setningen får en helt annen mening. Akryl negler, kjempe spennende, samlivs partner, kjøkken klut, leke tøy. De er alle ord man sier i ett ord, men som flere, av en eller anne grunn jeg ikke kan forstå, skriver som to ord. Regelen er lett som en plett: sier du det i ett ord, skriv det i ett ord. Er du usikker, si ordet høyt for deg selv. Sier du det i ett eller to ord?

Det er veldig mange som sliter med særskrivingsfeil, og i min egen klasse av journalister, er det mange som har problemer med det. Kjempegode (ikke kjempe gode) skribenter, som skriver kjempegode tekster, men ødelegger hele gleden med å lese de, ved å stappe de fulle med delte ord som aldri skulle vært delt.

Derfor, du vet vel nå at du ikke spiser en ananas som biter, men ananasbiter? Og at den steika du kjøpte, ikke var rådyr (som i kostet mye penger), men laget av rådyr? Jeg fant denne på nettet: "Nyslaktet okse lever!" Skjønner du hvordan hele meningingen kan forsvinne ut av setningen? Hvem vil vel ha en levende nyslaktet okse? Vel, man vet jo aldri...

Nå er jeg veldig spent på hva dere synes om mitt lille prosjekt, og jeg vil gjerne ha kritikk om det er det du sitter inne med etter å ha lest denne teksten. Konstruktiv kritikk, selvfølgelig :)