Bokanmeldelse #4: Barnepiken

Ikke en uke har gått siden forrige bokanmeldelse en gang, men det er ikke jeg som bestemmer timeplanen for de, dessverre. Men dere takler vel enda en på så kort tid? Det er fortsatt Bokbloggerturneen som står bak det her, og denne gangen var det den tykke, tykke boken "Barnepiken" som sto for tur. I morgen er det Ann Helen som skal dele sin mening om boka, så besøk gjerne henne også!

Fra bak boka: Barnepiken beskriver forholdet mellom svarte hushjelper og deres hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. Tjueto år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; å finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere, og bestemmer seg for å skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilværelsen deres.

Barnepiken er debutboka til Kathryn Stockett, og det er en god bok. Dessverre, det som sitter igjen mest er den forferdelig dårlige oversettelsen. Alt for mange ganger hang jeg meg opp i rare setninger hvor det er tydelig at oversetteren har plassert inn akkurat det som ordet betyr, men ikke har tenkt over om det blir riktig i norsk sammenheng. Det ødela egentlig ganske mye av opplevelsen for meg, for historien i seg selv er veldig bra, og jeg kan tenke meg at om jeg hadde lest den på engelsk ville den vært feilfri.

Skal jeg se bort fra oversettelsen er Barnepiken en bok med mye kjærlighet, hat, uvitenhet og naivitet. Det er en fantastisk historie fortalt fra tre ulike synspunkt: Skeeters, Aibileens og Minnys. Jeg likte boken godt, selv om det til tider var vanskelig å lese. Et gjengående tema i denne boka er for eksempel at flere mener de svarte hushjelpene burde ha egne toaletter, slik at de svartes sykdommer ikke skal spre seg. Det er utrolig vanskelig å lese slik, nettopp fordi det ikke er så alt for mange årene siden det faktisk det var slik. Likevel er det veldig interessant å lese om det. Stockett har vært flink til å beskrive en virkelighet som faktisk virker virkelig. Hun har gjort en flott jobb med beskrivelser, og man blir godt kjent med de tre kvinnene vi får høre tankene til, uten at det blir klisjéfylt og overdrevent.

Det tar litt lang tid før boken kommer til poenget, men jeg ser nå, i ettertid, at det var nødvendig for å virkelig bli kjent med karakterene det handler om. Jeg ble glad i personene det handlet om (noen av dem i hvert fall) og når jeg først kom i gang ble det vanskelig å legge den fra seg. Jeg tror mange kunne ha godt av å lese boka, for å få litt innsikt i hvordan det faktisk var på den tiden, for jeg tror mange, inkludert meg selv, aldri har tenkt over hvordan det egentlig var. Barnepiken er uten tvil en bok jeg anbefaler videre, og en bok jeg skal tvinge både mor, bestemor og bestevenninne til å lese!!

Bokanmeldelse #3: Don Fridtjof

Det er igjen på tide med en liten bokanmeldelse for Cappelen Damms bokbloggturné. Denne gangen var det heldigvis en ganske enkel bok å komme igjennom; barneboken Don Fridtjof, skrevet av Anna Bache-Wiig. Selv er jeg midt i eksamen, og har i tillegg pådratt meg en forferdelig sykdom, så en barnebok passet meg perfekt. Om du vil kan du også titte innom Marielle som skrev om boka i går, og Nora som skal skrive om den i morgen.

Fra bak boka:
Don Fridtjof var ingen pusekatt,
han lå ikke pent i et fang.
Et kattebeist var han, og når det ble natt,
ble kurven til matfar for trang.
Da lusket han rundt til det grydde av dag
og passet sitt store revir.
En fryktløs torpedo som kunne sitt fag,
som nådeløst truet med klør eller slag,
en konge med værhår-gevir!

Den stolte, grusomme katten Don Fridtjof har fått hele nabolaget til å gå på tær. Alle hunder, katter, mus, ja til og med matfar, er redde for han. Men en dag blir han lurt opp i et tre av en liten dansemus. Don Fridtjof kommer seg ikke ned, og i tre lange døgn sitter han på en kvist og ser ned på alle, som ingen vet at han sitter der.

Det jeg likte best med denne boka var de fantastiske illustrasjonene laget av Lisa Aisato. De er virkelig råbra. Jeg ble sittende i flere minutter på hver side og bare se på bildene. Jeg likte faktisk illustrasjonene bedre enn selve teksten. Da jeg leste, glemte jeg nesten at dette var en bok for barn mellom 5 og 8 år, for det var en utrolig sjarmerende historie om hvordan det kanskje en gang i blandt lønner seg å være litt ydmyk. En bok mange kan lære noe av, og absolutt en bok jeg vil anbefale videre!

Bokanmeldelse #2: Sex, død og ekteskap

Jeg er jo med i Cappelen Damms bokbloggturné, og det er igjen på tide å anmelde en bok. Egentlig skulle denne anmeldelsen komme i går, men siden jeg ikke følger med, kommer den i dag. Denne gangen er det Jon Øystein Flinks bok "Sex, død og ekteskap" som står på agendaen. Om du vil kan du også lese mandagens anmeldelse fra Ingalill, og den rettmessige dagens anmeldelse hos Lesekaninen.

Fra bak boka: I denne romanen gjør jeg-fortelleren sitt ytterste for å ta sitt eget liv. Hvorfor vil en norsk forfatter på 32 år ta livet sitt? Vi følger hovedpersonen fra selvmordsforsøket, gjennom anger, feighet, horeri, ekteskap, sodomi til den siste scenen der jeg-fortelleren sitter dødelig såret, på utestedet Valka i Oslo. Flink forteller rått, lattervekkende, melodramatisk, samtidig sårende, presist, nyanserikt og ekkelt.

__________________

Først skriver jeg brevet. Det må være første gang jeg forfatter en tekst etter nosklærermetoden, ved liksom først å sette opp en disposisjon, deretter kladde for hånd før jeg fører inn, altså taster det inn på macen min. Jeg må av en eller grunn innrømme at den er effektiv, den forpulte prosedyren. At jeg ikke har tenkt på den før!

Slik starter historien til jeg-personen. Denne boka er gjennomsyret av svart humor, og jeg likte den godt fra første side. Jon Øystein Flink setter spørsmål ved samfunnet, selv om de er godt gjemt, og han gjør det på en underholdene måte.

Boka har fått blandede kritikker fra kritikere og lesere, men den mottok Ungdommens Kritikerpris 2010, i regi av Foreningen Les, der 200 ungdommer stemte frem "Sex, død og ekteskap" som vinneren. I juryens begrunnelsen står det: "Forfatteren benytter ironi på en gjennomført måte. Tittelen kan tolkes som et harselas over norske lesere og dagens Se & Hør-samfunn. Videre i boken gjøres det narr av alle sosiale normer, systemer og nordmenn generelt. Lesere gjøres narr av gjennom protagonistens skråsikkerhet over hva lesere vil ha. Forfatteren trekker det beste ut av samfunnets verste og omvendt."

Boken er kort, enkel og lettlest, samtidig som den satte spor. Jeg kommer til å lese den igjen, for jeg sitter igjen med en følelse at det ligger mer bak historien enn det jeg først antok. Jeg likte denne boka – nei, jeg elsket den – og selv om jeg kanskje ikke ville anbefalt den til de lett sjokkerte, så er den absolutt verdt pengene. Det eneste problemet jeg har med denne boka er at den ikke er lengre!

Bokanmeldelse #1: Kjør!

Jeg har nylig blitt med i Cappelen Damms bokbloggturné, som i korte trekk betyr at jeg mottar bøker i posten fra Cappelen Damm og anmelder de her på bloggen. Hvor flott er ikke det? Jeg synes i hvert fall det er kjempemoro, og den første boken jeg får anmelde er ungdomsboka Kjør! skrevet av Helene Guåker. Denne boken er med i en bokserie Cappelen Damm satser på, som heter «20 under 30», forlagets satsing på ung, norsk litteratur. Derien vil bestå av 20 bøker skrevet av forfattere under 30 år og Kjør! er den tredje boken utkommet så langt.

Fra bak boka: Marianne er en bilgæren ungjente som ikke helt klarer å finne seg til rette i livet. Hun sliter med forholdet til kjæresten og føler seg misforstått av foreldrene. Hun har en ekstrem fascinasjon for bil og motor, særlig en Chevelle Big Block SS, og blir derfor en outsider i nesten alle sammenhenger. Hun krasjer med drømmebilen, og mister barnet hun bærer. Kampen for å restaurere bilen og finne tilbake til livet hun levde før, blir alt hun tenker på. Ikke minst må hun overvinne frykten for å sette seg bak rattet igjen.

Jeg synes historien om Marianne er bra, men jeg må si at teksten bak boka er misvisende. Den handler ikke om Mariannes kamp for å restaurere den ødelagte bilen, men kampen for å bli frisk, hennes kamp for å restaurere seg selv. Hun gjør ingenting med den bilen etter ulykken. Jeg trodde historien skulle være en annen enn den var. Men jeg ble positivt overrasket. Det var en fin historie om en guttejente som ikke helt finner sin plass, og jobber hardt for å finne den.

Førsteinntrykket jeg fikk av boken, var at den så ut som en bok for bilgærne tiåringer, men det er det ikke. Jeg vet ikke helt hva målgruppen er, men en ungdomsbok er det. Det jeg også la merke til da jeg startet å lese, var skrivemåten. Forfatteren har valgt å skrive på dialekt, det er få avsnitt og det kan være vanskelig å se hvem som sier hva, fordi forfatteren ikke bruker sitatstreker. Dette er forvirrende i begynnelsen, og litt slitsomt.

Jeg tror mange ungdommer kan kjenne seg igjen i Marianne, selv om de ikke nødvendigvis kan noe om bil. Selv kan jeg ingenting om bil, men jeg likte historien, og jeg likte hvordan den ble fortalt. Helene Guåker imponerer med sin første bok, selv om jeg er usikker på om den får sin fortjente oppmerksomhet hos målgruppen. Men alt i alt, tomlene opp for Kjør!

Om du vil kan du lese Kari Rasmussens anmeldelse av den samme boka på hennes blogg :)

Bildet er lånt fra Cappelen Damms hjemmesider.

A mammoth for a mammoth

Som den nerden jeg er har jeg selvfølgelig allerede sett meg igjennom Mammut-katalogen. Salget starter jo på mandag! Masse billige bøker? Det er lite som kan toppe det. Dessverre er jeg nesten blakk, og har egentlig ikke råd til å bruke penger på bøker. Men jeg mener, det er Mammut-salg jo. Og det er jo bare en gang i året. Er det ikke lov å sløse litt med pengene sine, noen ganger??

På bilder over kan du se seks av de bøkene jeg kunne tenke meg fra salget. Sånn i tilfelle du føler deg ekstra snill en dag og har lyst til å kjøpe en bok til meg... Neiiida... Joda. Neida... Joda...

Skal du kjøpe deg noen bøker på Mammut-salget? Vet du i så fall hvilke du skal kjøpe?

Lukten av gamle bøker

Jeg har vært på Deichmans bibliotek siden klokken ti i dag, og selv om fire timer er barnematen i forhold til mange andre studenter, begynner jeg allerede å bli tung i hodet. Å sitte og lese over den samme teksten om og om igjen, for å få den til å bli helt perfekt, gjør at man blir ordblind etterhvert. Dermed blir mange ordfeil ubevisst ignorert, og jeg må lese den samme teksten igjen og igjen og igjen. Men så blir det jo forhåpentlig bra til slutt da :)

Apropo bibliotek, elsker du det like mye som meg? Bortsett fra at det er iskaldt inne på Deichman akkurat nå (som kan ha noe med at vi sitter ved vinduet), har jeg en elsk for biblioteker. Alle bøkene, alle menneskene, den gamle-bok-lukta som jeg kjenner igjen fra da jeg var liten. I love it! Jeg er nødt til å bli flinkere til å ta meg turer til biblioteket, også når jeg ikke har eksamen. Da er det bare stress. Ellers er det jo bare kos.

Er du enig? Er bibliotek et JA eller et NEI for deg?

 

Once upon a time . . .

Liker du å lese? Jeg elsker å lese. Og jeg elsker ideen av å lese. Se det for deg; hvor koselig er ikke tanken på å sitte i en god stol, med teppet rundt seg, foran peisen med en kopp kakao i den ene hånda, og en god, spennende bok i den andre? Jeg elsker å lese! Hva med deg?

© DeviantArt

Now that's settled..

Da var fremtiden min bestemt. I hvert fall for de neste to årene fremover. Året her skal jeg virkelig fokusere på skole, gjøre det bra på oppgaver, og virkelig prøve! Jeg skal bli sosial, og være med på mer sånn... sosialt og sånt... Og så, typ august/september neste år drar jeg til Dublin. Jeg har bestemt meg for at jeg skal til Dublin og ta et bachelor-år. Gleder meg til og med til jeg kan søke, bare for å komme i gang!

Hva er deres plan for neste år?

Jeg har akkurat startet å lese Flaggermusmannen av Jo Nesbø (første boken i Harry Hole-serien), så jeg tenker å gå å lese litt i den før jeg legger meg. Har du lest serien?