Me, myself & Word Count

Klokken nærmer seg slaget tolv. Fingrene slår raskt på tastaturer, ord for ord. Men flere bokstaver fjernes enn legges til. Hvor mange tegn har jeg nå da? Tanken fórer gjennom hodet etter hver eneste punktum. Word Count blir hyppig besøkt, og er like irritabel hver gang jeg banker på døra. Nei, du mangler fortsatt 1200 tegn. Nei, det vil ikke magisk minske til 500 om du skriver én setning til, så vennligst ikke kom igjen før du er ferdig. Ja, hei igjen ja, jeg trodde jeg. . . nei, jeg har ikke gode nyheter. Kom tilbake senere! Word Count og jeg har blitt uvenner. Han vil ikke være snill og gi meg de lille ekstra tegnene jeg mangler. How about a little holiday spirit?

#)=#($)/)"P=!**@#2

Herregud, herregud, herregud. Nå har jeg tatt meg vann over hodet. Jeg har jo denne økonomi-oppgaven som skal leveres i morgen, og enda har jeg ingen kilder. Ekspertkilder altså. Noen som jobber med økonomi innen det temaet jeg skriver om. Ennå har jeg ikke fått tak i noen. Jeg har til og med byttet tema på saken for at det skulle bli lettere å få tak i kilder. Men neida, så langt har alle jeg har ringt ikke villet si noe, fordi jeg er student. Ååå, blir så irritert, og frustrert, og stressa.

Når økonomi-oppgaven er unnagjort skal jeg sette av litt mer til å skrive litt bedre innlegg, men akkurat nå klarer jeg ingenting...

Alt går til helvete.

Uff, I could really need som encouragement right about now C")