Lurer du på noe om journalistikk?

Da var det gjort. Etter to år på Norges Kreative Fagskole kan jeg faktisk kalle meg ferdigutdannet journalist. Jeg føler meg så langt fra ferdigutdannet som det går an å bli, og det skal sies at jeg akkurat nå har journalistikk lang opp i halsen. En liten pause skal bli godt.

Her får du et lite utdrag av hva som sto i mitt refleksjonsnotat som jeg leverte sammen med mappeeksamen:

Nå som disse to årene på NKF er over føler jeg en slags tomhet. Det er kjipt å være ferdig, men jeg er glad det er over. Journalistikk på NKF har vært hverdagen min i to år nå, og når sant skal sies så vet jeg ikke helt hva som skjer videre for meg. Forhåpentligvis blir det et siste år i Dublin, for å ta bachelor, men etter det? Jeg vet ikke. Jeg har ikke gitt opp på filmjournalistikkdrømmen min, men jeg tør ikke legge noen planer. Jeg vet at jeg vil utdanne meg videre. Ha litt mer flesk på beina. Jeg føler meg fortsatt ikke klar for arbeidslivet, selv om jeg vet at jeg er det. Etter to år med journalistikk forklart opp og ned, ut og inn, sitter jeg igjen som en sterkere, mer selvsikker skribent, men fortsatt like usikker på hvor jeg ender opp, som da jeg startet.

Nå som jeg er ferdig med journalistikk på Norges Kreative Fagskole, er det kanskje noe du lurer på? Jeg tenkte i hvert fall jeg kunne ha en liten spørsmålsrunde der dere kan spørre meg om hva som helst som går under temaet journalistikk, NKF, skriving og lignende. Mange av dere lurer ofte på ting, og jeg er så dårlig på å svare på spørsmålene deres, så derfor tenker jeg det er fint å samle alt i ett innlegg! Er du ikke enig? Så, spør i vei, så jeg får noe å gjøre nå som jeg har SOMMERFERIE :D

Peace out fra en sleeeeten, eksamenslei Carina.

honey, you're too cool for school

Du har kanskje merket det. Innleggene er ikke så morsomme som før, de er ikke så interessante som de en gang var, ikke like spennende som tidligere. Eller kanskje du ikke har lagt merke til det, men det har jeg. Det er skolen sin skyld. De forventer at jeg skal bruke all tiden min på skole, og jeg blir stressa og klarer ikke å gjøre verken skolearbeid eller noe som helst annet. Jeg unnskylder ikke den dårlige bloggeren som jeg har vært, men jeg kommer med lovord om en bedre og flinkere Carina. Snart.

I går leverte jeg to hjemmeeksamener: mappeeksamen og avsluttende prosjektarbeid. En time senere fikk jeg utlevert en ny hjemmeeksamen som skal leveres fredag om en uke. Så du skjønner, bloggen blir litt nedprioritert om dagen!

Uansett. Som sagt, ingen unnskyldning, men et løfte :)

Kjedelig med eksamen, når alt jeg vil gjøre er å ligge ute i sola:

Jeg er en berlinerbolle

Haha, så mye for all den bloggingen jeg lovte! Jeg har rett og slett ikke orket å tenke på bloggen, eller noe for den saks skyld. Men nå er jeg hjemme igjen, og den virkelige verden banker på døren - dessverre. Jeg savner byen og folket allerede. Berlin var fantastisk. Det er nesten så det er blitt min nye yndlingsby. Det er billig, flott, stygt, vakkert, eksentrisk, rotete, masete, nedtagget og ikke minst morsomt. Elever fra Norges Kreative Fagskole i Bergen og Trondheim var også med, og jeg har blitt kjent med en masse nye mennesker.

Fredag var jeg ute sammen med mennesker på et utested med en haug av etasjer og flere ulike rom, som spilte ulik musikk. Vi endte opp på et rom som spilte en masse gode klassikere, som the one that I want fra Grease. Hvor fantastisk er ikke det? Klokken halv syv om morgenen ramla jeg inn på hotellrommet. Lørdag var vi ute på et litt mindre sted, der det var et live latino-band av noe slag, og etter hvert litt mer vanlig musikk. Også et utrolig kult sted. Søndag morgen ramlet jeg inn i senga klokken halv åtte. Og der blei jeg liggende til i dag morges omtrent, da vi skulle reise hjem. Ølet i Berlin er farlig billig - det er alt jeg har å si.

Mandag til fredag hadde vi klasseopplegg hver dag. Akkurat nå er det så mye å fordøye at jeg ikke husker halvparten en gang, men det har vært spennende og lærerikt. Nå skal jeg begynne å jobbe med oppgave fra turen. Alle skal lage en sak, om hva som helst fra Berlin. Jeg skal skrive om film og Berlin, men fordi jeg mistet stemmen har jeg ikke fått gjort noen intervjuer. Alt jeg har er noen bilder. Så jeg begynner å bli litt stresset. Det hele skal være ferdig til torsdag morgen, da vi skal møte grafikere som skal hjelpe oss å lage avis- eller magasinsider ut av sakene.

Ja, dette ble et litt kjedelig "hva har jeg gjort den siste tiden"-innlegg, men da vet dere hvorfor jeg ikke har blogget på en stund. Jeg tror faktisk jeg fant meg selv i Berlin - med huet i en busk klokken halv åtte på søndagsmorgenen!

Bilder kommer seinere!

Kan ikke... la... stresset... ta over...

I dag har jeg sittet i bil i fire timer, sittet på tog i en time, sittet på buss i to timer, løpt som bare f*** i ti minutter, tatt trikk i fem minutter (men det hele er litt uklart, siden jeg hadde vondt i hele kroppen etter løpingen), og endelig, sittet på båten hjem, i 25 minutter. Etter å ha dratt fra Oppdal klokken 11:00, var jeg hjemme i armkroken til mamma klokken 19:00 på kvelden. Det var en lang og smertefull tur (død over NSB), men jeg kom meg frem til slutt.

I morgen starter praksisperioden min. Jeg skal være (leke?) ordentlig journalist i hele to måneder. Jo mer jeg tenker på det, jo mer stressa blir jeg. Jeg vet ikke hva som forventes av meg, og selv om jeg har surfet på nettet i godt over en time, klarer jeg ikke å finne noen ideer jeg kan ta med meg på mitt aller første morgenmøte. I morgen. 08:30. Morgenmøte. NULL ideer. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Praksisperioden min skal være i Akershus Amtstidende, lokalavisen der jeg bor (Nesodden, Drøbak, Frogn). Jeg tror ikke de forventer at jeg skal dukke opp med ti ideer, men det hadde jo vært greit å i hvert fall ha én. Forhåpentligvis er idémyldring noe av det jeg kommer til å lære meg i løpet av denne perioden.

Jeg prøvde også akkurat å se på G. I. Joe, om dere lurte, men det tok ikke halve filmen en gang, før jeg endte opp på dataen. Den var kjedelig, full av klisjeer og b-skuespillere som ikke forandrer på ansiktet uansett om de er sinte eller overlykkelige.

Nei, kanskje det er på tide å komme seg i seng? Ei jente trenger sin skjønnhetssøvn, vet du ;)

Me, myself & Word Count

Klokken nærmer seg slaget tolv. Fingrene slår raskt på tastaturer, ord for ord. Men flere bokstaver fjernes enn legges til. Hvor mange tegn har jeg nå da? Tanken fórer gjennom hodet etter hver eneste punktum. Word Count blir hyppig besøkt, og er like irritabel hver gang jeg banker på døra. Nei, du mangler fortsatt 1200 tegn. Nei, det vil ikke magisk minske til 500 om du skriver én setning til, så vennligst ikke kom igjen før du er ferdig. Ja, hei igjen ja, jeg trodde jeg. . . nei, jeg har ikke gode nyheter. Kom tilbake senere! Word Count og jeg har blitt uvenner. Han vil ikke være snill og gi meg de lille ekstra tegnene jeg mangler. How about a little holiday spirit?

#)=#($)/)"P=!**@#2

Herregud, herregud, herregud. Nå har jeg tatt meg vann over hodet. Jeg har jo denne økonomi-oppgaven som skal leveres i morgen, og enda har jeg ingen kilder. Ekspertkilder altså. Noen som jobber med økonomi innen det temaet jeg skriver om. Ennå har jeg ikke fått tak i noen. Jeg har til og med byttet tema på saken for at det skulle bli lettere å få tak i kilder. Men neida, så langt har alle jeg har ringt ikke villet si noe, fordi jeg er student. Ååå, blir så irritert, og frustrert, og stressa.

Når økonomi-oppgaven er unnagjort skal jeg sette av litt mer til å skrive litt bedre innlegg, men akkurat nå klarer jeg ingenting...

Alt går til helvete.

Uff, I could really need som encouragement right about now C")

Raindrops on a clear, blue sky.

I dag var jeg på utdanningsmessen til GoStudy; de som har ansvaret for at vi som går på Norges Kreative Fagskole får ræva vår i gir og tar et studieår i utlandet. Jeg snakket med en hyggelig dame som jobber på den skolen jeg vil gå på, og lærte egentlig ingenting jeg ikke visste fra før av. Så turen inn til Oslo i dag var egentlig helt unyttig. Gleder meg i hvert fall, og det fikk meg ut av døra. Jeg glemte selvfølgelig å ta bilder, men det tar dere vel om en selvfølge nå?

Været har vært strålende. Sola har stått høyt på himmelen, og det har ikke vært en sky å se. Det er iskaldt. ISKALDT. Det er nesten sånn at jeg ikke gleder meg til vinteren lenger. Så kaldt er det. Men bare nesten. Jeg gleder meg masse til vinteren enda, men jeg har en følelse at det ikke tar lang tid før jeg lengter etter sommeren igjen. En god regnskur eller to hadde ikke gjort noe da, siden jeg elsker regn!

Bildet er lånt herfra.

My future is in thy hands

I dag kommer GoStudy til skolen for å snakke til oss som har planer om å dra til utlandet. Planen min så langt er å dra til Dublin, Irland. Er visst et kjempebra studentmiljø der, og jeg elsker det engelske språket. Jeg har vært der en gang før, og jeg forelsket meg i byen! Som mange vet, er også Dublin en forfatterby. Mange store forfattere kommer derifra, deriblant Jonathan Swift og Oscar Wilde. Kanskje jeg vil finne inspirasjonen min i Dublin?

Middagstid i Dublin, mai 2009:

 Skolen jeg kommer til å gå på, om jeg drar til Dublin:
Trykk på bildet, for å komme til skolens hjemmeside.

Oooh, baby, baaaby!!

Er det ikke deilig når man får mer penger inn på konto enn det man hadde trodd? Det synes i hvert fall jeg, og det var det som skjedde i dag. Lønna kom inn, og jeg fikk mer enn venta. Digg!!! Da får jeg betalt de resterende regningene som ble utelatt da stipendet kom, og jeg har til og med litt til overs.

Kanskje jeg skal begynne å klage over pengeproblemene mine litt oftere?

Shake that ass, or go to bed!

Blir litt lite innholdsrik blogging disse dagene. Sitter for det meste på skolen frem til klokken seks og syv, kommer hjem, spiser litt mat, og fortsetter på oppgavene. Prøver i hvert fall, frem til konsentrasjonen flyter over til noe helt annet, noe helt urelevant.

Nå skal jeg tvinge meg selv i seng. Klokken nærmer seg halv ett, og jeg skal tidlig opp i morgen. Her er i hvert fall en sang jeg vil anbefale alle dere som liker å riste litt på rumpa si, enten de er på byen eller står foran baderomsbadet og sminker seg (kremt kremt).

Eva Simons - Silly Boy

Baah.

Nå er jeg akkurat tilbake fra intervjuet jeg skulle gjøre, og det var kjempeskummelt. Tror du ikke det viste seg at fotografen jeg skulle intervjue, også hadde undervist visuell journalistikk i mange år? Han hadde en del feil å plukke på, kan man si. MEN; intervjuet ble mye bedre etter det, og jeg må innrømme at jeg lærte en ting eller tre. Så det var faktisk ikke så ille, likevel.

Nå trenger jeg bare å formulere det inn til et brukenes kulturintervju som jeg kan leve med, og få noen tilbakemeldinger på det. Når intervjudelen er over, er det jo faktisk bare skrivedelen igjen... Det er jo den som er vanskelig. Bortsett fra intervjudelen da...

Skole er teit.

Jeg sto opp klokken 0600 i dag. Imponerende, ja? Jeg våknet til og med da klokken ringte kvart på, og bare lå og slappet av i 15 minutter før jeg sto opp. DIGG! Jeg er selvfølgelig supertrøtt nå, men det nytter ikke. Skoledagen er egentlig over, men jeg tenker å sitte igjen til klokken er rundt fire. Har en del research å få gjort, for i morgen skal jeg intervjue fotograf Robert Meyer, og på mandag er det feature-oppgave som skal leveres. De to er begge ganske store oppgaver, så det er stressende at de ligger så nærme hverandre. Jeg skal ikke klage. Eller, forresten, jo det skal jeg! Klage, klage, klage!

<3

PS: Ikke glem å svare på Ukas spørsmål i forrige post!!!

Den Store Kaffedagen og bla bla

I dag var jeg på Den Store Kaffedagen, arrangert av Kaffebrenneriet. Skulle skrive en kulturnyhet for skolen, og valgte dette. Det var liiitt kjedelig, men godt selskap gjorde opp for det.

Siden det er så sent, blei det en slik dårlig photoshop-collage i kveld. Hei, ikke klag. Det er i hvert fall bilder :-)

Nå sitter jeg og prøver å presse ut en sak ut av de notatene jeg har skriblet ned, men klokken nærmer seg halv to. Saken er skrevet, men den er usannsynlig dårlig. Jeg tror jeg trenger litt hjelp av snille jenter i morgen for å gjøre den nogenlunde innleveringsklar!

Er ikke det noe av det verste, når kreativiteten rett og slett ikke vil?