Ja, du ja.

Jeg tror at alle mennesker er nysgjerrige på sin egen fis. Men ingen tør å innrømme det. Jeg mener, når noen fiser, er det akkurat som at tiden står stille en liten stund, før de enten kan puste lettet ut, eller bli flaue. For enten lukter det, eller så lukter det ikke. Either way, jeg tror alle mennesker er litt nysgerrige på sin egen fis. Hvorfor ellers stopper tiden frem til de vet hvordan den lukter? Jeg snakker ikke om de lydløse, de du kun vet om selv. Da er det selvfølgelig nødvendig å vite om fisen lukter eller ikke. Men når en fis lager lyd, så alle vet at du feis uansett, da spiller det vel igjen rolle om den lukter eller ikke? Da er jo bare lukten en bonus... eller? Lukter du på din egen fis?

Selv fiser jeg ikke foran andre, bortsett fra ved uhell......

-----------

PS: Takk for kommentarene deres på mitt forrige innlegg. Det er et viktig tema som blir snakket alt for lite om her i Norge. På søndag skal jeg gå grundig igjennom de, og kommentere tilbake. Det var noen av kommentarene som virkelig traff.

-----------

PSS: Ikke glem spørsmålsrunden min her. Det er bare åtte stykker som har stilt meg spørsmål så langt. Kjedelig. Det er jo også en konkurranse, men du trenger jo ikke bli med på den. Spørsmål hadde uansett vært koselig :) Så ja, gå inn her! HER!

Det var en gang ren hud, som plutselig ikke var så ren lenger...

Bestevenninna mi pleide å stryke meg på kinnene før, og fortelle meg at jeg hadde verdens mykeste kinn. Og jeg hadde det, jeg hadde virkelig verdens mykeste kinn. Jeg fikk komplimenter av folk, som så at jeg hadde myke kinn, som spurte om ikke de kunne få kjenne (noe som var creepy, men hyggelig).

Men ikke nå lenger. Jeg får kviser og sorte prikker og tørr hud. Jeg har aldri vært plaget av uren hud i ansiktet før. Det kom så plutselig, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med det.

Har dere noe tips for en mirakelkur til uren hud? Gjerne noen kjerringråd, for penger er noe jeg ikke har så mye av...