OMG, it's pink.

Som dere ser er jeg midt i en blogg-renovering. Dessverre begynte jeg klokken elleve på kvelden med å bytte om på koder og det som er, og nå, en halvtime senere, får jeg beskjed om at han kjekke vil at vi skal legge oss. Som egentlig er helt greit. Men i hvert fall, poenget mitt er at siden min ser litt så som så ut akkurat nå, og det er stor sjanse for at utfallet ser veldig annerledes ut. Men det utfallet ser vi nok ikke før om noen dager, dessverre.

Until next time, ha en strålende 17. mai-feiring, så snakkes vi om noen dager <3

I'm here, still

Okey, okey, jeg har unnskyldninger altså. For at jeg har vært borte. Selv om jeg egentlig misliker det når bloggere beklager seg for at de har vært borte, så blir jeg nå selv en av de jævlene. Og fordi jeg liker lister, blir unnskyldningene satt opp på en liste:

1. Jeg har reist til Trondheim, til en gubbe som slår meg om jeg sitter på dataen for lenge (neida. joda. neida).
2. Jeg har begynt med avsluttende prosjektoppgave på skolen, som er stress, og som jeg allerede sitter fast på, selv om jeg akkurat har begynt. Heldigvis har jeg en samarbeidspartner. Bare kjipt at hun sitter fast også.
3. Jeg har fått med ansvar på Femelle. Kulturansvarlig er jeg nå. Er ikke det flott? Så for å reklamere litt for det, så håper jeg dere vil sende meg en mail om dere er flinke til å skrive, og kunne tenke dere å skrive om film, musikk eller litteratur. Eller kultur da. Kunst og sånt :D

Det er egentlig ikke det at jeg ikke blogger som jeg er lei meg for, men heller det at jeg ikke får kommentert på deres blogger, og svart på kommentarer. Men det kommer altså, så fort jeg har en ledig stund. Er jo glad i dere vett' :)

Uuuuuut for dring?

For noen dager siden ble jeg utfordret til å poste det aller første innlegget her på bloggen. Jeg ble selvfølgelig utfordret av den heiteste rypa i området, nemlig Ida, som hadde et ikke bare velskrevet men også godt gjennomtenkt første innlegg selv. Litt trist å skulle etterfølge med det våset jeg hadde knatret ned på tastaturet, som verken handler om meg eller bloggen. At jeg i dag har så mange lesere som jeg har er helt ubegripelig. Men uansett, en utfordring er en utfordring. Så hver så god, mitt alle første innlegg på TLP:

A dream in a dream in a dream
Opplever du noen gang at du våkner som fra en drøm, selv om du er lys våken? At tankene har vandret av sted, og du ikke har fått med deg noe av det som har skjedd rundt deg? Jeg gjør det ofte; vandrer av sted, mens jeg står stille.

Noen gang vært borti det?

Blogghora

Jeg har gjort det. Gått imot all min tro og laget en fanside for bloggen på Facebook. Så hvis du virkelig elsker meg kan du gå inn her, her, eller her om du vil, og trykke på knappen som sier "Like", og bli min fan. Kooom igjeeen, jeg vet du vil ;D

Sa kjerringa og sprang.

De siste dagene har jeg fått så mange komplimenter på og om bloggen at jeg blir helt satt ut. Dere aner ikke hvor mye det betyr for meg. Hvor mye dere betyr for meg :D

Jeg har tydeligvis også fått en stalker, eller hva jeg skal kalle det. Hun har kommentert på artiklene mine på Femelle, og hun har kommentert her på bloggen. Ikke fine kommentarer da. Nei, hun rakker ned på skrivefeilene mine.Og det virker som at denne personen med vilje har gått inn på mine artikler og lett etter feil. Som jeg må si er ganske smigrende. Jeg fikk også en ganske "spydig" kommentar på innlegget mitt under, om mitt møte med julenissen. Den teksten var jo en av de første oppgavene vi hadde på skolen, under verkstedet "Språk og fortelling", der hele poenget var å være kreativ. Kommentaren jeg fikk var slik: Får man så enkle oppgaver når man studerer journalistikk? wow. Jeg er gaaanske 100 prosent sikker på at det er samme person som har kommentert på Femelle. Det er ikke SÅ mange som starter navnet sitt med Sol...

Uansett så ser jeg på dette som et kompliment også. Når noen tar seg tida til å lese gjennom det jeg skriver, og gidder å ta seg tida til å klage på det, da ser jeg på det som at jeg faktisk når ut til noen. Man er ikke stor blogger før man har fått sin første spydige kommentar, am I right?

Har du noen gang fått spydige kommentarer på det du har skrevet? Hvordan takler du slike kommentarer?

DÅTT KÅMM SPØRSMÅLSTÆJN

Det har vært så vanskelig å skrive om dagen. Jeg har sikkert startet på femti ulike innlegg om femti ulike temaer, og alle er blitt kastet bort. Formuleringene blir feil, jeg kommer ikke på de riktige ordene, jeg bruker for mange kommaer, jeg . . . babler. Uansett, la meg komme til poenget.

Den siste tiden har jeg igjen begynt å leke med tanken om et eget domene. Bare lekt litt. Jeg ble ikke noe mindre gira da jeg leste et innlegg på Lise sin blogg, der hun lurte på hvorfor vi hadde valgt å kalle oss (eventuelt bloggen) det vi gjorde. The Late Parade? Jeg har virkelig ingen god fortelling å fortelle. Navnet er tilfeldig. Og lite personlig. Selv mener jeg at navnet på en blogg er viktig, og jeg vil gjerne at mitt bloggnavn skal være litt mer personlig. Om bare Carina ikke allerede hadde vært tatt . . .

Så, kjære leser, hva synes du jeg skal gjøre?

Litt oppgulp har aldri skadet noen

Jeg har gjort om litt. Blant annet fått opp den gamle headeren og forandret på fonten. Det er nesten så det ser litt mer rotete ut med denne fonten, men jeg elsker den og beholder den derfor litt til! Men ja, hva kan jeg si, siden er under konstruksjon. Så om du plutselig skulle komme inn her og siden får deg til å gulpe litt i munnen, ha det i tankene at det er midlertidig <3

Lykken ligger i en god film.

Et kjapt spørsmål?

Som noen av dere kanskje ser, har jeg gjort om på bloggen. Jeg er veldig usikker på om jeg liker det. Kan ikke du hver så snill fortelle meg hva du synes?

Senere kommer det en anmeldelse av filmen Shutter Island og litt om min helg. Men først, din mening om utseendet på bloggen min? :)

EDIT: Jeg klarte jo IKKE å bestemme meg, og prøvde oppimot fem forskjellige headere før jeg nå har gått tilbake til den gamle, som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på. Jeg får prøve heller prøve litt mer, og se hva som skjer. Men takk for tilbakemeldingene alle flottinger <3

Gi meg en vaier

Den siste uken har jeg begynt å lure litt på hva jeg egentlig vil med denne bloggen. Ulrikke skrev et fantastisk innlegg om hennes bloggoppskrift, og det gikk opp for meg at jeg ikke har noen. Jeg tror det er derfor jeg så ofte skriver helt meningsløse innlegg. Fordi jeg ikke har noen spesiell "oppskrift". Jeg vet liksom ikke hva dere forventer av meg. Jeg elsker å skrive om film. Jeg elsker å skrive lengre tekster om diverse temaer. Men ofte finner jeg meg selv skrive om dagen min, som for å være helt ærlig, jeg vet at ikke er veldig interessant. Og det er ikke det jeg vil skrive om. Kanskje senere, når jeg flytter til Dublin. Men ikke nå. Akkurat nå trenger jeg litt inspirasjon, og jeg tror dere kan hjelpe meg med det :)

Kan du fortelle meg hvorfor du leser/liker denne bloggen?
Hva håper du å få se når du kommer inn på bloggen min?
Hva kunne jeg skrevet mer om?

PS: Jeg har forresten skrevet et gjesteinnlegg på Ulrikkes blogg, om hvordan det er å studere journalistikk på Norges Kreative Fagskole i Oslo. Ta en titt da vel :)