Praksis en to tre

Jeg har nå vært i praksis i snart tre uker. Å faktisk jobbe som journalist i en avis er utrolig skummelt, samtidig som det er veldig spennende å få sakene på trykk. Jeg har nesten hatt en sak på trykk hver dag. I dag hadde jeg tre! Fikk til og med skryt av sjefen for å ha tatt det beste bildet i avisen i dag. Og det verste. Beste og verste på samme gang? Ikke verst.

Nå som jeg har vært ånkli' journalist i nesten tre uker, har jeg også klart å finne ut hva jeg elsker og hva jeg hater med jobben. Disse har jeg selvfølgelig tenkt å liste opp for deg:

Elsker:
♡ Å sitte på et ordentlig kontor og skrive.
♡ Deilig lunsj hver dag.
♡ Ubegrensede mengder med kaffe, te, kakao og sånt.
♡ At jeg kan disponere tiden min som jeg selv har behov for.
♡ Faste arbeidstider. 08:30 til 16:00.
♡ Folkene jeg jobber med.

Hater:
♥ Å ringe mennesker...
♥ Gå opp til fremmede mennesker og spørre om de vil være med på 4 på gata. De fleste sier nei.
♥ Å møte opp på morgenmøte uten ideer. Jeg klarer aldri å finne noe interessant.
♥ Å stå opp tidlig hver dag.
♥ Å prøve å komme på noe å skrive om. STRESS.

Nei uff, det er en kjempeflott mulighet jeg har fått, så nå skal jeg ikke klage mer. Men det er sant, jeg hater virkelig å måtte gå opp til fremmede folk på gaten. Opptil flere ganger nå har jeg kommet tilbake til kontoret uten en 4 på gata, fordi jeg ikke tør å spørre noen. Jeg kan gå mot noen, men rett før jeg er fremme, tar jeg usving og går en annen vei. Må se forferdelig funky ut, men jaja.

Så der, da vet du hvordan jeg har det hver dag :)

Kan ikke... la... stresset... ta over...

I dag har jeg sittet i bil i fire timer, sittet på tog i en time, sittet på buss i to timer, løpt som bare f*** i ti minutter, tatt trikk i fem minutter (men det hele er litt uklart, siden jeg hadde vondt i hele kroppen etter løpingen), og endelig, sittet på båten hjem, i 25 minutter. Etter å ha dratt fra Oppdal klokken 11:00, var jeg hjemme i armkroken til mamma klokken 19:00 på kvelden. Det var en lang og smertefull tur (død over NSB), men jeg kom meg frem til slutt.

I morgen starter praksisperioden min. Jeg skal være (leke?) ordentlig journalist i hele to måneder. Jo mer jeg tenker på det, jo mer stressa blir jeg. Jeg vet ikke hva som forventes av meg, og selv om jeg har surfet på nettet i godt over en time, klarer jeg ikke å finne noen ideer jeg kan ta med meg på mitt aller første morgenmøte. I morgen. 08:30. Morgenmøte. NULL ideer. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå frem. Praksisperioden min skal være i Akershus Amtstidende, lokalavisen der jeg bor (Nesodden, Drøbak, Frogn). Jeg tror ikke de forventer at jeg skal dukke opp med ti ideer, men det hadde jo vært greit å i hvert fall ha én. Forhåpentligvis er idémyldring noe av det jeg kommer til å lære meg i løpet av denne perioden.

Jeg prøvde også akkurat å se på G. I. Joe, om dere lurte, men det tok ikke halve filmen en gang, før jeg endte opp på dataen. Den var kjedelig, full av klisjeer og b-skuespillere som ikke forandrer på ansiktet uansett om de er sinte eller overlykkelige.

Nei, kanskje det er på tide å komme seg i seng? Ei jente trenger sin skjønnhetssøvn, vet du ;)