Pedofili: Sykdom eller legning?

I går, før jeg la meg, svitsjet jeg litt rundt omkring på TV-en, noe jeg veldig sjeldent gjør. Jeg endte opp på NRK2, der de viste en dokumentar om et mentalsykehus som huser mennesker som er såkalte "sexually violent predators" - for det meste pedofile menn.

Disse mennene bor inne på denne anstalten 24 timer i døgnet, og får ikke gå ut. Ingen bruker vanlige klær, for de må alle bruke en lik "uniform". Alle som er satt på denne anstalten har tilbud om behandling for "sykdommen" deres, altså en mulighet til å bli "helbredet". Tar de imot behandlingen, vil de eventuelt etter hvert få en ny sjanse ute i den virkelige verden. Kun 25 prosent av alle mennene takker ja til denne behandlingen. De resterende 75 prosentene takker nei, og av hva jeg kunne forstå, er dette fordi de fleste mener at de ikke lenger har noe problem. De er ikke lenger tiltrukket av barn, og har dermed ikke behov for noen form for behandling.

Det var veldig rart å se pedofile menn snakke så åpent om hva de har gjort. Mange av de snakket jo med journalisten som var der, og flere var interesserte i å fortelle sin historie. Det verste for meg var at jeg etterhvert begynte å føle for disse mennene. De virket jo så normale. Så fulle av anger for hva de hadde gjort. Så empatiske, så snille. Men det er jo akkurat disse trekkene som har gjort at de har vunnet tilliten hos barn som de har misbrukt. Journalisten sa det også; det var nesten så han likte noen av disse mennene, men så kom han på hva de faktisk hadde gjort for å sitte der inne.

Alle mennene som bor på Coalinga (som sykehuset heter) har først vært i fengsel, før de blir overført til sykehuset. Her er det stor sjanse for at de fleste vil tilbringe resten av livene sine. På Coalinga er det tennisbane, kinorom, kantine. Se for deg en folkehøgskole, bare at det ikke er lov til å dra noe sted. Ved hver helligdag ble det stelt i stand fest, og ved bursdager blir det stelt i stand fest, og ved spesielle anledninger blir det stelt i stand fest. Det eneste negative for mennene er at de ikke kan dra noe sted. De er innestengt her. Antakelig for resten av livet.

I en del av dokumentaren, står journalisten sammen med en innsatt som lager en masse lemonade til kveldens Halloween-fest. Han snakker om hvorfor han likte fengsel bedre enn dette mentalsykehuset, han ler og tøyser, og virker egentlig som en skikkelig ålreit fyr. Så spør journalisten: Why are you here? Why were you in prison? Og mannen svarer: Oh, it was a daterape. Han sier det som om han akkurat fortalte at sitron er hovedingrediensen i lemonaden han lager.

Jeg tror pedofili er en legning. Ikke bare en sykdom. Jeg mener at det som skiller monstrene fra de syke, er de som gjør noe med lystene sine, og de som klarer å la være. Jeg vet ikke om jeg tror på at de kan bli "friske" fra denne sykdommen. Akkurat som de som først blir smittet med HIV alltid vil være syke, tror jeg en pedofil alltid vil være en pedofil. Det er en del av dem, og jeg vet ikke om jeg tror på noen behandling, uansett hvor mye anger og dårlig samvittighet de bærer på.

Jeg har ingen erfaring med pedofili, og jeg vet at jeg ikke helt vet hva jeg snakker om. Men dette er et viktig tema å ta opp, og dere skal bare vite at jeg ikke ønsker å tråkke på noens tær.

Men jeg er veldig interessert i å høre deres tanker rundt dette. Er pedofili en sykdom en ikke kan sloss mot? Eller er pedofili en legning, som dermed gjør de skyldige klare over akkurat hvor mye skade de påfører?

Konkurranse: Har du fantasien?

Siden alle har det, tenkte jeg at jeg skulle ha det også. En spørsmålsrunde. Men jeg tenkte at jeg samtidig kunne lage en konkurranse ut av det. Men jeg vil fortsatt at du skal se på det som en vanlig spørsmålsrunde. Du MÅ jo ikke motta en gratis DVD-boks om du ikke vil ha en :P Da kan du skrive det i kommentarfeltet også!

Men her kommer reglene (ikke mye til regler, men likevel):

1. Still meg spørsmål i kommentarfeltet.
2. Du kan stille meg maks tre spørsmål.
3. Den som stiller meg det mest kreative spørsmålet vinner.
4. Du har frem til søndag kveld.
5. Jeg kommer til å lage en videblogg med alle svarene!

Og premien? That 70s Show - Sesong 1! 
(PS: DVD-boksen er ikke ny, men i fin stand...)

Ignorer mitt bleke fjes, og bushy fæle øyenbryn. Jeg er usminket og hele sulamitten. Hvorfor tror du jeg gjemmer meg bak boksen? Så nå, still meg morsomme spørsmål :D

Se hvem sitt gjesteinnlegg som ligger på side2blogg.no :D

Jeg visste ikke en gang om det før søte Soppen skrev det i kommentarfeltet mitt :D Vet ikke om det er Ida Wulff som har plukket det ut, men om det faktisk er det så er jo det en kjempeære!!!

Trykk på bildet for å komme til artikkelen!! Dette er jo kjempeflott, for da får jo bloggen til Tonje en masse besøkende også!!!

Love is in the air

WOW. Det er alt jeg kan si akkurat nå. På mitt forrige innlegg har jeg fått 17 kommentarer!!! Det er faktisk flere enn jeg noensinne har hatt før. OG, på en uke har jeg fått nesten ti flere følgere på bloggen min via bloglovin'. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg er så glad akkurat nå <3

Dessuten må jeg få nevne at jeg har gjesteblogget hos søte Tonje i dag, så du må ta turen over og lese mitt innlegg om min musikksmak (som er like bred som rumpa mi).

Ville bare titte innom og si at jeg er så glad i dere! Og alle dere nye følgere, introdusér dere selv :D

Jeg må nesten løpe tilbake til jobb nå, den travle journalisten jeg er, men senere skal jeg gå igjennom alle kommentarer jeg har fått :D Skal også skrive et innlegg som er en smule mer interessant enn dette!

---------------------------

PS: Jeg har også lurt på om jeg skulle sette i gang en konkurranse av noe slag. Men alt jeg eier og har er DVD-er. Kunne det vært en kul konkurranse, selv om filmene er åpnet? (Kule filmer da selvfølgelig.. Duuh!) Jeg lurer på om det bare er teit, skjønner du. Og om det er teit gidder jeg jo ikke. Så hva mener du?

Du kommer til å høre mer fra meg

Akkurat nå sitter jeg på jobben og ikke gjør noen ting. Jeg har flere store saker å skrive, men de kommer jeg ikke i gang med før i morgen. Den saken jeg holder på med nå, er sendt til sitatsjekk hos kilden, og jeg fikk akkurat beskjed om at den ikke kommer tilbake før i kveld. Så nå sitter jeg her, med ingenting å gjøre. Da tyr jeg selvfølgelig til bloggen! Føler meg ubrukelig når jeg ikke gjør noen ting; dårlig praksiselev. Om jeg blogger hører de i hvert fall knatring på tastatur fra det lille hjørnet mitt...

Jeg har funnet ut at jeg vil jobbe med bøker. Å være bokredaktør i et stort forlag hadde vært det ultimate, men jeg vet hvor stor konkurranse det er innen bransjen, så jeg vil ikke satse for høyt. Kanskje jeg rett og slett bare skal starte opp mitt eget bokforlag? Det hadde vært noe, eller hva?

Men jeg kommer sikkert ikke til å ha tid til å starte et eget forlag. Etter at jeg selv har gitt ut noen bøker, kommer jeg nok til å være så opptatt med å reise verden rundt på diverse boksigneringer, sitte på settet der bøkene mine blir gjort om til filmer... Kanskje når alt styret rundt meg har dabbet av, og jeg er rikere enn J. K. Rowling, kanskje da kan jeg starte mitt eget forlag. Carina & Co. Eller Cappelen Carina. Eller Carina Damm. Carinas Aschehaug? Nei, jeg måtte funnet på noe ekstraordinært, noe fantastisk. CBB Bokforlag. Ja, det liker jeg. CBB = Carina Behrens er Best.

Hei, du skal ikke snyte av en drømmer!!!
For det er det jeg er. Og det er dét som kommer til å få meg frem i verden.

Hva er din drøm? Hvor ender du opp om ti år?
(Ja, for selvfølgelig, dette er jo bare tiårsplanen min...)

Film: HELL YES AND HELL NO

Jeg har en ny post jeg har valgt å kalle "HELL YES & HELL NO". Her vil jeg ta en film jeg virkelig liker, og en jeg virkelig misliker. Er du med? Altså en anbefaling og en slakting. Ingen fast dag eller dato, men jeg skal prøve å få det til minst en gang i uka. Så hva tror du? Bra eller dårlig idé? De to første filmene jeg har valgt, er en film som satte et skikkelig trøkk i meg, og en annen som gjorde at jeg skrudde av midt i elendigheten.

Precious versus Post Grad

Precious
Precious var en utrolig sterk film, veldig virkelighetsbasert. Da Precious blir kastet ut av skolen fordi hun er gravid for andre gang, sender rektoren henne til en alternativ skole. Et klasserom der seks jenter blir lært å lese og skrive, for å få studiekompetanse. Det er i dette klasserommet Precious finner venner for livet, både i læreren og klassevenninnene. Dette er en film som fortjener mye oppmerksomhet. Den kommer til å åpne øynene på mange, og få folk til å sette litt mer pris på hvor enkelt de har det. Gabourey Sidibe imponerer i rollen som Precious, og selv om få av oss har sett noe til hun før, tror jeg ikke dette er det siste vi ser av henne. Med "gjesteopptredener" fra Lenny Kravitz, Paula Patton, Mariah Carey og Mo'Nique – som alle gjør en fantastisk jobb – er dette en film du burde sette av to timer og hundre kroner for å se. Absolutt dagens HELL YES.

Post Grad
Post Grad handler om Ryden som har hele planen lagt frem, hun skal få gode karakterer på High School, komme inn på et bra college, være flink pike, og få en toppjobb på et bokforlag hvor hun skal finne den neste "great american novel". Men en annen hun gikk på skole med snapper opp jobben hun skulle ha, og hun blir nødt til å flytte hjem til sin litt smågale familie. Dette er en typisk helamerikansk film hvor lite blir opp til fantasien. Den har sine øyeblikk, men det er mest takket være noen av skuespillerne. Alexis Bledel imponerer dessverre ikke, noe som irriterer meg, fordi hun er en veldig søt skuespiller som kan så mye bedre. Jane Lynch (fra bl.a. Glee) er også litt kjedelig i denne filmen, noe som skuffet meg ekstremt. Denne filmen var rett og slett kjedelig og veldig forutsigbar, og jeg skrudde av etter en time. Eneste grunnen til at jeg ikke skrudde den av før var fordi jeg måtte være sikker på at den var så dårlig som jeg trodde den var. Det var den. Post Grad er dagens HELL NO.

Randomness 1.0

Husker dere jeg sa at jeg skulle bli flink til å gå turer, spise litt riktig, og rett og slett bli litt sunnere? Jeg har vært så flink, skal jeg si dere. Og dere som ikke tror meg kan bare gå og legge dere, for jeg har bevis:

Det siste her tok jeg bare med for at du skulle få din daglige dose av mitt vakre tryne! Og mens jeg snakker om det ser jeg at jeg må nappe øyenbryn snart. Kanskje jeg skal stikke å gjøre det med en gang. Vi snakkes <3

Jeg lever, så vidt

Nei, hva kan en si? I går betalte jeg saftig for kvelden før. Jeg ble alt for full og endte opp på nachpiel hos en kamerat av storebroren min. Klokken ti morgenen etter våknet jeg på sofaen. Der ville jeg jo ikke være mer, så jeg gikk den timeslange turen hjem. Heldigvis ble jeg ikke dårlig før jeg kom hjem...

Da jeg først ble fyllesyk ble jeg så skikkelig fyllesyk også. Jeg ble bare liggende på baderomsgulvet og synes synd på meg selv. Digg med varmekabler. Så hele dagen i går gikk egentlig med på å ligge rett ut på sofaen, se på TV og "tvinge" i meg litt godteri.

Nei, jeg blir så flau. Det er ikke ofte jeg drikker, men når jeg først gjør det klarer jeg jo ikke slutte. Før du vet ordet av det våkner jeg morgenen etter med 50 prosent av minnet slettet, og en helvetes til hodepine. Kan noen klappe til meg?

Skulle gjerne vist bilder, for jeg vet de eksisterer. Men venninna mi er forferdelig treig, og har ennå ikke sendt dem til meg, selv om hun sa hun skulle gjøre det i går!

Hva gikk din helg ut på? Lå du også på baderomsgulvet?

TGIFRIDAY

Det er helg, og jeg skal drikke for første gang siden nyttårsaften. Haha, blir spennende å se hvordan det går. I mens får dere kose dere så mye på denne fantastiske fredagen :)

New York, I love you

Jeg elsker New York. Absolutt elsker New York. Men skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg har aldri vært der. Enda så elsker jeg byen. The city that never sleeps. The big apple. The big melting pot. New York, New York.

Jeg så akkurat på filmen "New York, I love you", og jeg må innrømme at det er en av de søteste filmene jeg har sett på lenge! Den fikk meg til å ville dra til New York, og... bare være. Skjønner du hva jeg mener?

Denne filmen er lagt opp av flere kortfilmer, satt sammen i en mengde småhistorier om noen av de ulike menneskene og situasjonene du kan møte på i New York. Merkelig, romantisk, rar, eksentrisk, vakker og undrende på en gang. Og med en imponerende liste av skuespillere, mesteparten av de aldrende skuespillere som var stjerner på 90-tallet og yngre skuespillere som er gode, men kanskje ikke har gjort de mest imponerende valg av roller tidligere. Christina Ricci, Orlando Bloom, Natalie Portman, Hayden Christensen, Ethan Hawke, Blake Lively, Andy Garcia, Rachel Bilson og Shia LaBeouf er noen av de kjente fjesene. Og la meg si deg, de får det til å funke!

Jeg er en sucker for romantikk, og denne filmen var virkelig romantisk, på en original måte. Ikke nødvendigvis mann og dame-romantisk, men mer... sånn som du tenker på, når du tenker på Paris. Skjønner du hva jeg mener da? Akkurat som at romantikken henger i luften, selv om kanskje ikke kjærlighet gjør det. Utrolig vanskelig å forklare på en "rasjonell" måte. Men ok, kanskje jeg skal prøve å fortelle litt om handlingen nå da.

I en by som New York blandes alle hudfarger, alle religioner, alle troer, alle personligheter, alle livssyn og alle meninger i ett. I denne filmen, uansett hvor forskjellige de alle er, og historiene deres, har de noe til felles. De alle elsker New York. Et sitat fra filmen: "That's what I love about New York. Everyone is from somewhere else." Er ikke det bare helt fantastisk?

I denne filmen møter du en overkåt forfatter som har en følsom side, en mann som stoler på en dame han ikke en gang vet hvordan ser ut, en bitter kunstner som drikker litt for mye, en lommetyv som selv blir lurt, og mange fler. En god blanding av all verdens personligheter som gjør det hele så perfekt!

"New York, I love you" var virkelig filmen for meg! Jeg håper du tar deg en tur på kino og ser denne, for den er virkelig verdt det. Om du liker en film som er litt annerledes. Selv om den kun er full av korte historier om ulike mennesker, sitter jeg ikke igjen med noe slags følelse av at den er uferdig. Jeg fikk vite akkurat det jeg trengte å vite, for å føle at jeg ble kjent med de foskjellige personlighetene.

Jeg håper du fikk lyst til å se denne filmen etter å ha lest denne anmeldelsen (som kanskje 1 prosent av dere gadd å lese hele av). Legg gjerne igjen en kommentar på forbedringspotensiale av skribleriene mine!

Nå er det natta <3

En liten fortelling

Her om dagen sto jeg og pusset tenna, da jeg plutselig måtte på do. Bare nummer én da. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å gå på do, mens jeg fortsatt pusset tenna. Jeg mener, jeg måtte skikkelig på do. To fluer i én smekk, tenkte jeg. Det hele gikk veldig fint, helt til det drapp litt tannkremspytt på det ene låret mitt (jeg er en veldig grisete tannpusser). Å sitte der på do, med en hvitgrønn flekk på låret? Jeg skal innrømme at jeg følte meg litt "skitten" der jeg satt. Men jeg fikk meg da en lang og grundig tannpuss! Og, jeg slapp å kjede meg mens jeg satt på do. Og jeg sparte en masse tid. Passet meg bra siden jeg var veldig trøtt.

Jeg er med i en fotokonkurranse

Jeg har aldri vært med i en fotokonkurranse før, men når Martine postet denne konkurransen, bestemte jeg meg for å prøve. Det kan jo ikke skade? Dessuten er premien et Soft Focus Filter, og er det noe jeg trenger, er det mer kamerautstyr. Jeg hadde selvfølgelig anbefalt alle sammen å bli med i denne konkurransen, hadde jeg ikke så gjerne vunnet selv :P

Mitt bidrag i konkurransen er dette bildet, og under kan du lese historien bak mitt feriebilde:

Dette bildet er tatt på en øy i Hellas, sommeren 2009. Jeg og kjæresten hadde leid oss bil, og kjørte gjennom øya. Vi kjørte ved mange stup, noe som var forferdelig skummelt. Ofte var det ikke noe sikkerhet som passet på at vi ikke kjørte rett ut. Flere ganger så vi minnestener, hule, med bilder og lys inni. Fordi vi hadde sett det før, visste vi jo at disse var til minne om mennesker som hadde dødd ved disse veiene. Plutselig, mens vi kjørte ved kanten av et stup, så vi en slik minnesten, med denne ørnen oppå. En ørn laget av netting. Jeg synes den var forferdelig fin, og tok et raskt bilde av den, mens bilen var i fart. Jeg synes resultatet ble utrolig stilig, og derfor ble dette mitt bidrag til Martines konkurranse :)

Hold on to your toes, girls

Jeg har gjort om på designet mitt, og som alltid fisker jeg etter litt komplimenter. Hva synes du om hvordan det ser ut nå? Selv er jeg storfornøyd :)

I dag fikk jeg sove helt til klokken ni, og det var ekstremt deilig! Jeg er jo ikke vant til å stå opp tidlig hver dag, og nå som jeg jobber fulltid på grunn av praksisen, blir jeg utslitt. Eller, egentlig er jeg bare lat, og jeg liker ikke å stå opp tidlig. MEN, frem til poenget. Jeg kunne sove til klokken ni i dag, fordi jeg og ei annen på jobben skulle jobbe 12 til 20 i dag, i stedet for 08:30 til 16. Vi skulle dekke et slikt et skirenn med over 300 deltagere. Barn fra 3-årsalderen og menn i 60-årsalderen var med i ulike grupper, og sjefen vår fikk for seg at at vi skulle ta bilde av hver eneste deltaker. Han må jo være sprø. Men vi gjorde vårt beste, og sto stille i snøvær i over to timer. Innen jeg var hjemme under teppet føltes det ikke langt unna at tærne ville dette av. Men de sitter fortsatt på, og jeg krysser fingrene for at de fortsatt er der når jeg våkner i morgen tidlig.

Så ja, det var min dag. Hvordan var din dag? Lost any toes lately?

Ukens skriveregel: Punktum

Vet du hva jeg misliker? Alt for lange setninger som gjør at jeg ikke får puste, og kvæler meg innvendig til jeg er helt tom for luft og er død innen setningen er over and done with, som bare fortsetter og fortsetter og fortsetter... Skjønner'u?

Den viktigste regelen å huske når det kommer til punktum er å sette det ofte! En lang setning med mange kommaer blir fort slitsom å lese, og leservennligheten synker til bunns.

Vi vet alle (ja, jeg liker å tro at alle vet det her) at ord som og, men, som og etter ofte skal ha et komma foran seg. OFTE kan disse kommaene og ordene byttes ut med punktum. Om det ikke går, burde du sterkt vurdere å gjøre om på setningen din.

Nei: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo, og han var dritheit.

Ja: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo. Han var dritheit.

Ser du her at setningen får et mye sterkere budskap? Den får den lille piffen den trenger for å sette igjen et inntrykk hos leseren. Jeg lover deg, ofte vil du gjerne lage lange setninger fordi det er lettere. Noen ganger er det selvfølgelig nødvendig med lange setninger, men som regel er korte setninger best. Det gjør teksten mye mer oversiktlig, og leseren vil lettere huske det han eller hun leser.

Nei: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge fordi det er så latterlig at det er morsomt, og jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.

Ja: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge. Det er så latterlig at det er morsomt. Jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.

Er du enig med meg, eller kommer du til å lage en slik demondukke med mitt tryne, og stikke nåler igjennom?

På skolen lærer vi at flere korte setninger er mye bedre enn få lange. Vi vet jo at størrelse ikke har noe å si (?) men når det kommer til setninger så gjør det faktisk det. Jo mindre, jo bedre. Og selv synes jeg at lange setninger gir et eldgammelt preg over teksten. Flere korte setninger gir teksten et livlig preg, en hopper liksom fremover......

Jeg har selv gått igjennom denne teksten sånn cirka 107 ganger, og gjort om på setninger som er alt for lange. Jeg anbefaler alle å gjøre dette når dere er ferdige med et innlegg eller andre slags tekster. Som jeg har sagt, ofte kan en ikke komme rundt en lang setning, men som regel kan man det. Tenk deg ordentlig om, trenger den setningen egentlig tre kommaer? Eller kan du gjøre om minst to av de til punktum og ny setning?

We had a great run, you & I

Æsj, du vil ikke tro hva som skjedde meg i går. Søndag kveld kom jeg og kjekken tilbake fra hyttetur på Oppdal. Vi kom til Rena, og jeg sov over til mandagen, da jeg skulle kjøre hjem. Bilen min hadde jo stått på Rena hele helgen, i frysende kulde, stakkar. Mandag ble jeg kjørt til parkeringsplassen utenfor militærleiren, der bilen min sto, sa farvel til kjekken, og satte meg inn i bilen mens han kjørte av gårde.

Tror du bilen min startet? Nei. Og den ville ikke starte heller. Det hele endte med at jeg måtte ringe kjekken, få han til å hente meg, og spandere togbillett på meg, slik at jeg kom meg hjem. I dag måtte jeg jo på jobb. Æsj altså, dårlig start på en ny uke. Men i dag ble dagen litt bedre da, selv om det er så kaldt at jeg kunne tissa på meg for å holde varmen (selv om alle vet at det ikke hjelper lenge). Heldigvis er det en på jobben som ikke bor langt unna meg, slik at jeg kan sitte på med henne til og fra jobb.

Dette ble et forferdelig tilfeldig innlegg, uten mål og mening. Jeg skal sette meg til å skrive en ukens skriveregel jeg, så kommer vel den i løpet av kvelden :)