fredag 23. oktober 2009

Hils på meg

Dere vet egentlig ikke så mye om meg, bortsett fra at jeg har seriøse selvtillits-issues, dype konsentrasjonsproblemer og en forstyrrende elsk for taco. Derfor tenkte jeg at jeg nå kunne fortelle dere litt om meg selv. Jeg mener, det er fredag, og dere har vel ikke noe bedre å finne på? Venner og fest er ut!


Jeg så lyset for første gang den 28. juli i 1988, og har fullført 21 av sånn cirka 70/80 år (får man da håpe). Så langt har jeg ikke hatt et ekstraordinært spennende liv. Foreldrene mine skilte seg da jeg var 2 år gammel, og min storebror 10. Faren min har litt problemer med å begrense alkoholen sin, og opp igjennom årene har vi holdt kontakt, men sakte men sikkert har det endt opp med at vi ikke snakker sammen i det hele tatt. Det har bare blitt sånn.

Seks dager at jeg fylte 9 år, ble lillebroren min født. Mamma hadde funnet seg en ny kjæreste. De var sammen i mange år, men han var ikke en ålreit mann. Eller, kanskje en bra mann innerst inne, men en mann med mange problemer. Lillebroren min har ikke lenger lov til å sove over hos faren sin. Det er rart det der, mamma har hatt en tendens til å møte menn hun tror hun kan hjelpe. Noe hun selvfølgelig aldri klarer. Men mamma i seg selv er den beste!


Min storebror på 29 og lillebror på 12. Det er ikke vanskelig å se at de har forskjellige fedre.

Da jeg var 18 år flyttet jeg hjemmefra sammen med min daværende kjæreste. Et år senere kastet jeg ham ut, og flyttet hjem igjen. Han var en tre år eldre rørlegger som var litt for glad i fest og alkohol. Jeg ble alltid satt i bakerste rekke, og orket til slutt ikke mer. Beste avgjørelsen jeg har gjort så langt i livet, tror jeg. Men selv om det endte ille, var det selvfølgelig positive ting, og en av de var katten min, Elvis:


Jeg er ekstremt rotete, men det ser ikke ut til at Elvis hadde noe imot det. Her i gamle leiligheten.

Da jeg flyttet hjem igjen, søkte jeg på journalistikkstudier på Norges Kreative Fagskole, og kom inn. Der går jeg nå andreåret, og neste år skal jeg til Dublin for å ta en bachelor i journalistikk og visuelle medier. Jeg var i Dublin i mai 08, og forelsket meg i byen og folket. Og så har de jo Starbucks der <3



Den 5. april 2008 var jeg og ei venninne på byen, fordi hun hadde bursdag. Selv om alle andre dro hjem, hadde vi bestemt oss for å dra på byen, og det gjorde vi! Der møtte jeg selvfølgelig en kar, og det er han som jeg i dag kaller Gubben. Vi ble sammen etter en måned, men gjorde det slutt i sommer fordi han er trønder i Trondheim og jeg nesodding i Oslo. Han jobber i forsvaret på Rena, og vi ser hverandre fortsatt så ofte vi kan. I desember skal vi for eksempel til London, akkurat som vi var forrige desember også!

Forholdet mellom oss to er rart, og komplisert. Vi er ikke sammen, samtidig som vi på en måte er det. Men er det ment til å bli oss to, så tror jeg på at det vil bli oss to :)

Helt siden jeg var 13 har jeg farget håret, og noen forsøk gikk dårligere enn andre:


Gult kombinert med oransje var ikke helt min farge.

Og sist men ikke minst, jeg var jo fjortis som alle andre, bare at min fjortistid kom da jeg var 19...



Jeg måtte vokse opp ganske tidlig, på grunn av problemer hjemme, og jeg utviklet depresjon da jeg gikk i niende klasse. En periode på rundt seks måneder satt jeg kun hjemme, inne på rommet mitt, og gjorde ingenting. Heldigvis ble det veldig mye bedre da kjæresten til mamma (faren til lillebror) flyttet ut. Dessverre fikk jeg veldig dårlig hjelp og oppfølging fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk), men jeg synes jeg har klart meg ganske så bra likevel!!!

Oi, det ble et veldig langt innlegg, men forhåpentligvis har dere kommet dere igjennom det i live. Det ble en god blanding av moro og alvor, det her, men jeg håper dere sitter igjen med en fornemmelse av hvem jeg er, og at den fornemmelsen er positiv :P

Og om dere fortsatt henger med, her er noen småfakta du kanskje ikke visste om fra før av:


Og et siste shout-out før jeg lar dere stikke avgårde til alt og alle :)


10 kommentarer:

  1. Dette syns jeg var kjempe interessant å lese :D kanskje jeg lager et lignende innlegg snart :) ser du har vært igjennom mye rart!

    Og så pen du er :)

    SvarSlett
  2. SV: Takk for tilbakemeldingen :) ja sant det du sier... fine minner å ha videre :)!

    SvarSlett
  3. Veldig ærlig, og jeg blir imponert. Det er rart hvor lite man egentlig lærer å om menneskene rundt seg, om en ikke graver og spør :)
    Dublin blir gøy!

    SvarSlett
  4. Du er søt. Og du og Kristian er et veldig pent par =)

    SvarSlett
  5. Dette var et fantastisk og åpent innhold! Jeg tror de fleste har vært gjennom mye rart i livene sine og kjenner seg igjen i mye. For min del kjente jeg meg veldig igjen i en supende far. Jeg har fortsatt kontakt med min, men synes det er vanskelig i periodene hvor alkoholen er viktigere enn livet. Sååå ja, det tar litt på når man ikke vil svare på telefonen fra faren sin på kveldstid. Uansett så virker det som du har kommet deg bra fra alt sammen. Det skal ikke være lett :/

    Du hadde forresten en kjempefin blogg! Kjører den rett inn på bloglovinen min jeg :)

    SvarSlett
  6. For et utrolig og fint innlegg Carina:) Skulle ønske at jeg var like tøff som deg og tørre å skrive slike innlegg på min blogg også. Jeg følte med dette innlegget at jeg ble litt bedre kjent med deg:) Stå på Carina. Du er en super jente:)

    SvarSlett
  7. Dette var spennende lesing! :D Godt å se at andre også tør å fortelle litt av fortiden sin. Ikke alle skal ha det lett, og det er dumt at de rundt oss og systemet ikke klarer å fange opp problemene før det er for sent. Men av det jeg har sett her på bloggen nå, så synes jeg du virker veldig oppegående, og som en herlig jente. :) Du har klart deg godt du også på tross av en vanskelig periode, så der har vi noe til felles også. :)

    *poster innlegget, og velger å følge deg på bloglovin*

    SvarSlett
  8. Så flott å finne en blogg der man ikke må bruke årevis på å bli kjent med bloggeren! Det er det jeg liker best med å lese blogger, at man kan høre om vanlige menneskers liv, uten å være en sær stalker :D
    Du skriver morsomt! Jeg ser frem til å følge med hva som skjer her :)

    SvarSlett
  9. Oi, stilig innlegg. Skikkelig bra satt opp. Spennende, ble ikke for kjedelig.

    Vi er forresten født samme dag, og samme år. Det er litt kult.

    SvarSlett