Å nei, sa jeg noe dumt nå? Uff, ble hun fornærmet av det? Det var jo ikke meningen. Herregud, så dust jeg er, hvorfor sa jeg det? Åå, det var ingen som syntes den vitsen var noe morsom, nå mener sikkert alle at jeg er helt idiot. Nei, det er bedre om jeg bare holder kjeft. Men kanskje om jeg bare prøver litt hardere? Lurer på om de liker meg? Nei, de liker meg ikke. De synes sikkert jeg er kjempeteit...
Jeg har slike tanker omtrent hele tiden. Til og med når jeg er alene. Da analyserer jeg alt jeg har sagt og gjort, og konkluderer som regel med at jeg er en komplett idiot. Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke er en komplett idiot. Jeg har gode venner som er glad i meg og en gubbe som holder ut uansett hvor mye dumt jeg sier. Fortsatt er det alle andres meninger som betyr noe. Jeg er hele tiden nervøs for hva folk vil tro om meg. Av en eller annen grunn jeg ikke klarer å begripe, er det veldig viktig for meg å bli likt. På den måten blir det til at jeg hele tiden prøver for hardt. Jeg prøver for hardt, og det legger folk merke til.
Det som irriterer meg er at jeg går rundt og er trist og lei, og synes så synd på meg selv, fordi jeg ikke klarer å bare være meg selv når jeg er blant andre. Det egentlige problemet er at jeg må begynne å bry meg om meningene til de som faktisk betyr noe – ikke alle andres. Og da kommer problemstilling nummer to: Om jeg er så klar over hva som er feil, hvorfor klarer jeg ikke gjøre noe med det?
Det irriterer meg at jeg bruker all min tid og energi på å tenke og bekymre meg over hva andre synes, når jeg bare burde være meg selv, og driiiite i hva alle andre synes.
Det skal ikke være lett, eller hva?
Har dere noen tips for hvordan jeg kan "komme ut av skallet mitt"?
Bilde er lånt herfra.
Kjære Bee, du trenger ikke tenke slik! Jeg vet det ikke hjelper at jeg sier slikt, men det er jo faktisk det som gjør deg til søte, naive Carina! Du må rett og slett ikke tenke så mye på det, men heller bare leve i nuet. Som sagt, er ikke lett, men prøv det. Ikke tenk på hva alle synes om deg, det får være dems problem og dems loss hvis de syns du er teit!
SvarSlettJeg er AKKURAT likedan selv, så jeg kan nok ikke gi deg noen hjelpsomme råd. MEN jeg kan støtte deg å si at du ikke er alene! :) Jeg tror vi rett og slett bare må gjøre dette til en rutine. Danne oss en liten "jeg gir da vel faen" holdning. Hvis vi finner en blanding er det flott. ;) Vi må bare lære oss å slappe mer av når vi er sammen med ukjente mennesker.. :S
SvarSlettSV: Extra Volume Collagen fra L'oreal. :D
SvarSlettdet er både overraskende og veldig befriende å lese et så ærlig blogginnlegg. Skulle ønske det fantes flere slike.
SvarSlettDu er ikke alene om å ha det sånn. MANGE sliter med et mer eller mindre sosialt issue, jeg tror faktisk flertallet av oss gjøre det, enten det er usikkerhet, eller dårlig selvtillit eller hva det nå måtte være. Det er så mange som virker trygge og selvsikre, men vi er alle så redde for hva andre skal tenke om oss. Jeg vet hvordan det føles; veldig destruktiv og veldig slitsomt. Det eneste man egentlig kan gjøre, tror jeg, er å bygge opp trygghet og selvsikkerhet, og troen på seg selv. Du kan ikke påvirke hva alle tenker om deg. Det går faktisk ikke. Men du kan ha tro på deg selv, og det er nok. Det smitter dessuten ofte over på andre. Det tar lang tid og er ikke alltid like lett. En annen viktig ting som er verdt å minne seg selv på, er at folk som regel er like opptatt av å vurdere seg selv som det du er.. De legger kanskje ikke merke til alle de detaljene som du selv tenker over?
OK, dette er kun min erfaring og det kan godt hende jeg er helt på vidda. Hehe..
Uansett, ikke bekymre deg. Og fortsett å være ærlig, det er den beste måten å bli kvitt sånne problemer på.
:)
Takk for link, slenger ut en til deg også ;)
SvarSlettSkriv en lapp å heng der du pusser tenna dine at du er fantastisk. så sier du det høyt til deg selv hver morgen.
SvarSlettFor det er nok bare du som synes du er teit og ingen andre..:) Å da er det vell ingen vits å rakke ned på seg selv?