torsdag 1. april 2010

Tastaturet sier ja. Hodet sier nei.

Noen ganger er følelsen av å ikke være flink nok, nok til å få meg til å ikke engang prøve. Dette gjelder spesielt når det kommer til skrivingen min. Jeg leser så mye bra at jeg ikke klarer å tro at jeg noen gang kan skrive noe som er en brøkdel like bra.

Jeg har for første gang på mange år skrevet ferdig et helt første kapittel. Fire fullskrevne A4-sider på dataen. Til å være meg er det ganske stort. Jeg fullfører aldri noen av skriveriene mine. Nå skal det jo sies at jeg er langt fra ferdig, men jeg ble ferdig med første kapittel i hvert fall. Men etter at jeg tastet inn det siste punktumet og lukket dokumentet, har jeg ikke turt å åpne det igjen. Jeg har til og med klart å komme på en ny idé. Det er dette som skremmer meg. Jeg klarer aldri å fullføre skriveriene mine, fordi jeg alltid kommer opp med nye ideer jeg tror er bedre. Jeg starter heller på de nye ideene, enn å fortsette med de historiene jeg allerede har startet på.

Jeg er redd jeg aldri kommer til å klare å fullføre. En av mine store drømmer å skrive en roman – og få den utgitt. Dette kommer aldri til å skje om jeg ikke klarer å holde meg til én idé. Alt jeg skriver blir forkastet, før jeg har fått en sjanse til å like det.

Problemet er meg. Men problemet med meg er alle andre.

Jeg klarer ikke å komme over den kneiken der jeg vet at jeg er kapabel til å skrive noe som er verdt å lese. Samtidig har jeg denne bloggen. Der jeg skriver. Og mange liker det jeg skriver på bloggen. Og måten jeg skriver på. Noe av det beste jeg vet er å få anerkjennelse for ting jeg gjør. Det er en av mine største skavanker faktisk; jeg bryr meg for mye om hva andre synes. Derfor er det vanskelig for meg å skrive en historie jeg selv liker – jeg tror aldri at noen andre vil like det. Dermed gir jeg opp. Noe som er jævlig kjipt, for alt jeg vil gjøre er å skrive noe bra. Og inners inne tror jeg virkelig at jeg har det som skal til. Men hva om ikke andre synes det? Det er som en stemme i hodet mitt forteller meg at jeg ikke skriver bra nok. Jeg sammenlikner meg med alle andre, og ødelegger for meg selv på den måten. Jeg vet at det som må til er at jeg får trua på meg selv, skaper min egen stil og driter i hva andre synes. Antakeligvis kommer det uansett til å være én eller annen der ute i den store, vide verden som vil like det jeg skriver. Uansett. Får vi håpe!

16 kommentarer:

  1. Du kommer til å utgi din egen roman Carina. Det er jeg så sikker på! Er det noen jeg ser opp til så er det deg! Du er en fabelaktig skribent!

    Jeg kjenner veldig godt igjen det at man får nye idèer og legger bort de gamle. Det gjør jeg selv daglig og det er irriterende. Vi må ha mer tro på oss selv!!

    SvarSlett
  2. Hva med å blande inn nye idèer med de gamle? Jeg fant bloggen din idag, og jeg liker det du skriver -og måten du skriver på. Du er kjempe flink! (:

    SvarSlett
  3. Det er ALLTID noen som kommer til å like det du skriver! Men jeg tror ikke det bare kommer til å være noen få, men derimot mange! Jeg hadde absolutt kjøpt boken din! :)

    SvarSlett
  4. Jeg skjønner hva du mener. Jeg klarer aldri å skrive noe ordentlig, fordi jeg forteller meg selv at det bare blir søppel. Men du er kjempeflink til å skrive! Gleder meg til den dagen jeg kan kjøpe boken din:)

    SvarSlett
  5. Det finnes alltid et publikum :)

    SvarSlett
  6. Slenger meg på de andre her, og må si at du skriver utrolig godt! Om ting tar tid, så får så være. Dette greier du ;) Jeg tror på deg! :D
    Og som Tone, gleder jeg meg og til å lese boka din :D

    SvarSlett
  7. åh, der er kjente jeg meg igjen..

    Stå på du :)

    SvarSlett
  8. Kjenner meg sykt igjen i dette! Tror mange har det på denne måten. Men ikke gi opp!! Jeg har hvert fall trua på deg! Digger deg <3

    SvarSlett
  9. Jeg kjenner meg igjen! De dårlige tankene om en selv ødelegger for realiteten, som faktisk er en helt annen..Du er god!!

    SvarSlett
  10. Tekstene du skriver på bloggen er helt sykt bra! Jeg klarer ikke helt å sette fingern på det, men det er noe der. Definitivt. Tror neppe tekstene dine er noe dårligere for å si det sånn! Fortsett slik så kommer du til å nå langt! :)

    SvarSlett
  11. Tusen, tusen takk alle sammen. Uten dere vet jeg ikke hva jeg ville gjort <3

    SvarSlett
  12. Fin blogg :] Det er ikke lett, og ingenting kan jeg si, for jeg kan ingenting når det gjelder motivasjonsbudskap. Jeg dropper så å si å levere inn skriftlige analyser på skolen, redd for at det ikke er bra nok... ingen god egenskap, men dog er det blitt slik.

    Hvis du publiserer en roman, vil jeg definitivt lese den. Og tenke seg til at det er mange mange forskjellige mennesker der ute, og kanskje treffer du noen rett i hjertet med dine ord?

    SvarSlett
  13. Jo, du må skrive en roman, jeg kommer til å lese den, og like den :)

    - Nina

    SvarSlett
  14. http://www.nanowrimo.org

    Jeg prøver også å skrive, men det blir aldri til at jeg virkelig setter meg ned for å skrive. Aller mest fordi jeg finner på alt mulig annet i stedet. Men jeg har faktisk nesten skrevet en hel roman, takket være Nano. Det er definitivt noe du må prøve i november, hvis du ikke allerede har gjort det (da må du uansett prøve igjen xP).

    SvarSlett
  15. hva hvis du klarer å flette inn de nye idèene du får med den idèen som du allerede har startet på? gå det an på et vis? :) jeg tror at hvis du åpner kapittelet som du har skrevet, så vil du ikke angre :) er forresten like fornøyd med den nye vintageveska.. den brukes til alt ;))

    SvarSlett