tirsdag 2. februar 2010

Ukens skriveregel: Punktum

Vet du hva jeg misliker? Alt for lange setninger som gjør at jeg ikke får puste, og kvæler meg innvendig til jeg er helt tom for luft og er død innen setningen er over and done with, som bare fortsetter og fortsetter og fortsetter... Skjønner'u?




Den viktigste regelen å huske når det kommer til punktum er å sette det ofte! En lang setning med mange kommaer blir fort slitsom å lese, og leservennligheten synker til bunns.

Vi vet alle (ja, jeg liker å tro at alle vet det her) at ord som og, men, som og etter ofte skal ha et komma foran seg. OFTE kan disse kommaene og ordene byttes ut med punktum. Om det ikke går, burde du sterkt vurdere å gjøre om på setningen din.
Nei: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo, og han var dritheit.

Ja: Her om dagen flyttet det inn en ny nabo. Han var dritheit.
Ser du her at setningen får et mye sterkere budskap? Den får den lille piffen den trenger for å sette igjen et inntrykk hos leseren. Jeg lover deg, ofte vil du gjerne lage lange setninger fordi det er lettere. Noen ganger er det selvfølgelig nødvendig med lange setninger, men som regel er korte setninger best. Det gjør teksten mye mer oversiktlig, og leseren vil lettere huske det han eller hun leser.
Nei: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge fordi det er så latterlig at det er morsomt, og jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.

Ja: Hver mandag ser jeg på Ullared på TV Norge. Det er så latterlig at det er morsomt. Jeg liker å le av andre mennesker som driter seg ut.
Er du enig med meg, eller kommer du til å lage en slik demondukke med mitt tryne, og stikke nåler igjennom?

På skolen lærer vi at flere korte setninger er mye bedre enn få lange. Vi vet jo at størrelse ikke har noe å si (?) men når det kommer til setninger så gjør det faktisk det. Jo mindre, jo bedre. Og selv synes jeg at lange setninger gir et eldgammelt preg over teksten. Flere korte setninger gir teksten et livlig preg, en hopper liksom fremover......

Jeg har selv gått igjennom denne teksten sånn cirka 107 ganger, og gjort om på setninger som er alt for lange. Jeg anbefaler alle å gjøre dette når dere er ferdige med et innlegg eller andre slags tekster. Som jeg har sagt, ofte kan en ikke komme rundt en lang setning, men som regel kan man det. Tenk deg ordentlig om, trenger den setningen egentlig tre kommaer? Eller kan du gjøre om minst to av de til punktum og ny setning?

We had a great run, you & I

Æsj, du vil ikke tro hva som skjedde meg i går. Søndag kveld kom jeg og kjekken tilbake fra hyttetur på Oppdal. Vi kom til Rena, og jeg sov over til mandagen, da jeg skulle kjøre hjem. Bilen min hadde jo stått på Rena hele helgen, i frysende kulde, stakkar. Mandag ble jeg kjørt til parkeringsplassen utenfor militærleiren, der bilen min sto, sa farvel til kjekken, og satte meg inn i bilen mens han kjørte av gårde.

Tror du bilen min startet? Nei. Og den ville ikke starte heller. Det hele endte med at jeg måtte ringe kjekken, få han til å hente meg, og spandere togbillett på meg, slik at jeg kom meg hjem. I dag måtte jeg jo på jobb. Æsj altså, dårlig start på en ny uke. Men i dag ble dagen litt bedre da, selv om det er så kaldt at jeg kunne tissa på meg for å holde varmen (selv om alle vet at det ikke hjelper lenge). Heldigvis er det en på jobben som ikke bor langt unna meg, slik at jeg kan sitte på med henne til og fra jobb.

Dette ble et forferdelig tilfeldig innlegg, uten mål og mening. Jeg skal sette meg til å skrive en ukens skriveregel jeg, så kommer vel den i løpet av kvelden :)

fredag 29. januar 2010

Tut bært, ut og kjør

6000 besøkere har jeg hatt. SEKS TUSEN!!! Er ikke det stort så vet ikke jeg :D

Om et kvarter setter jeg meg i bilen og kjører til Rena. En tre-timers kjøretur under disse forholdene (glatt som f***)? Det kan jo ikke gå bra. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å komme frem hel, slik at jeg kan sette meg inn i en annen bil og kjøre i tre timer til, til Oppdal. Da er jeg heldigvis ikke aleine i bilen, om noe skulle skje. Nei, da er jeg nemlig med min kjæreste kjekkas, som jeg ikke har sett på en halv evighet. Og selv om jeg gleder meg vet jeg at lykken ikke vil vare evig, for i morgen skal vi antakelig stå på langrenn, og kjekkasen kommer til å bli min verste fiende. Men jeg skal ikke gi opp før jeg har prøvd.

Hva skal du i helga da? Pine deg selv, slik som meg?

Og ingenting fullfører fredagen slik som et random bilde, så her, værsssego'! You can thank me later...

Edit: Jeg fjernet det forrige innlegget. Jeg tenkte ikke over de andre partene involvert, og slettet det med respekt for deres privatliv. Men vit at jeg alltid vil sette pris på kommentarene deres, og støtten dere ga! Glad i dere, alltid <3

tirsdag 26. januar 2010

Prosjekt: Ukens skriveregel

Som spirende journalist og skribent er det visse ting som irriterer meg når jeg leser andres blogger, artikler, bøker eller alt annet av tekst. Slike dumme småfeil, som lett kunne vært unngått. Skjønner du hva jeg mener? Derfor tenkte jeg å starte en slags ukens innlegg, med forskjellige skriveregler alle skribenterkunne! Og alle sammen, ikke ta det personlig. Jeg tenker ikke på noen spesielle mennesker når jeg skriver om dette, men det er visse utbredte feil som irriterer meg så forferdelig. Derfor, let me presentere:

Orddeling er en av de verste feilene du kan gjøre når du skriver. I hvert fall i følge meg. Leser jeg en tekst med særskrivingsfeil (orddelingsfeil), kan jeg sitte og irritere meg både grønn og blå i flere timer etterpå, selv om jeg er klar over at det ikke er så lett å vite hvilke ord som skal deles og hvilke som ikke skal det. Hovedregelen er vel egentlig at de fleste norske ord ikke skal deles. Dette er en dårlig vane vi har tatt over fra det engelske ordet. Beauty queen ser helt fint ut på engelsk, men skjønnhets dronning? NO WAY. Skjønnhetsdronning all the way, baby!

Å skrive rådyr steik, når du mener rådyrsteik, eller ananas biter, når du prøver å si ananasbiter, er HELT FORFERDELIG! Det du prøver å formidle forsvinner opp rumpa, og setningen får en helt annen mening. Akryl negler, kjempe spennende, samlivs partner, kjøkken klut, leke tøy. De er alle ord man sier i ett ord, men som flere, av en eller anne grunn jeg ikke kan forstå, skriver som to ord. Regelen er lett som en plett: sier du det i ett ord, skriv det i ett ord. Er du usikker, si ordet høyt for deg selv. Sier du det i ett eller to ord?

Det er veldig mange som sliter med særskrivingsfeil, og i min egen klasse av journalister, er det mange som har problemer med det. Kjempegode (ikke kjempe gode) skribenter, som skriver kjempegode tekster, men ødelegger hele gleden med å lese de, ved å stappe de fulle med delte ord som aldri skulle vært delt.

Derfor, du vet vel nå at du ikke spiser en ananas som biter, men ananasbiter? Og at den steika du kjøpte, ikke var rådyr (som i kostet mye penger), men laget av rådyr? Jeg fant denne på nettet: "Nyslaktet okse lever!" Skjønner du hvordan hele meningingen kan forsvinne ut av setningen? Hvem vil vel ha en levende nyslaktet okse? Vel, man vet jo aldri...






Nå er jeg veldig spent på hva dere synes om mitt lille prosjekt, og jeg vil gjerne ha kritikk om det er det du sitter inne med etter å ha lest denne teksten. Konstruktiv kritikk, selvfølgelig :)

mandag 25. januar 2010

Long time, no see

Hei og god morgen alle sammen :) Hatt en god helg?

Selv har jeg spist, ledd, spilt Alias (opptil flere ganger denne helgen), vært med venner, møtt nye venner, sagt adjø til min beste venn (som dro til Brasil i går og blir borte i 6 måneder), vært på kino med lillebror og sett Avatar i 3-D, og slappet av. Ingvild klippet håret mitt også (bilde kommer senere). Så ja, jeg har hatt en begivenhetsfull helg. Sjelden jeg gidder å gjøre så mye på kun én helg!!

Og forresten, jeg har også jobbet litt med et prosjekt, men det finner dere mer ut om senere...

Hva gjorde du i helgen?

PS: Takk for alle kommentarene på forrige innlegg. Godt å høre det er flere enn meg, som IKKE bryr seg om hva slags drikkeflaske man bruker!!!

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

torsdag 21. januar 2010

Don't be a hater

30 Seconds to Mars - Hurricane (feat. Kanye West)


Nettenestea hadde nylig et innlegg der hun kritiserer VOSS-vann. Hun skriver:
Gir VOSS-vann status? Gir man andre et inntrykk av at man er mye kulere og rikere enn de som drikker f.eks Imsdal? Eller enda “verre”, kranvann?

 VOSS er latterlig. Ikke bare på grunn av prisen, men man får jo ingenting ut av å kjøpe det? Flasken er mer upraktisk å drikke av og man sender ut et patetisk budskap om at man virkelig bryr seg om hva andre mener.
Jeg har en VOSS-flaske. Den er i plastikk, og kostet 30 kroner på Deli de Luca. Jeg elsker VOSS-flasken min. Den har en stor tut som gjør at jeg får i meg masse vann av gangen, den er pen og stilren, og ja, kanskje den gir oss fattigfolk en liten følelse av luksus i en ellers så laber hverdag. Men om jeg bryr meg om hva andre mener? Hvorfor i all verden skulle folk bry seg om hva slags drikkeflaske jeg har???

Spiller det egentlig noen rolle hva slags flaske en drikker fra? Hvorfor ikke drikke av en VOSS-flaske? Har kanskje Annette dårlig erfaring med VOSS? Ikke vet jeg. But don't be a hater. Selv skjønner jeg ikke hvordor hun bryr seg med hva slags drikkeflaske folk har.

Ja greit, jeg føler meg kanskje litt kulere og rikere enn de uten VOSS-flaske, men herregud, gjør det noe da . . . ?

Jeg kan jo legge til at jeg også drikker Imsdal, og kranvann. Og jeg elsker det også! Fordi vann er godt. Hvorfor skal jeg behøve å velge en type vann å drikke? Spiller det egentlig noen rolle hvilken flaske jeg drikker av? Når VOSS-flasken min er tom, fyller jeg den med kranvann... OG JEG ER IKKE REDD FOR Å INNRØMME DET!!!!

Hva tenker du om saken?



Og nei, dette er ikke noe i mot Annette. Bloggen hennes er kjempefin, hun er flink til å skrive og all that jazz. Dette er bare min kommentar til hennes innlegg. Og jeg håper dere forsto humoren i dette innlegget :)

onsdag 20. januar 2010

Praksis en to tre

Jeg har nå vært i praksis i snart tre uker. Å faktisk jobbe som journalist i en avis er utrolig skummelt, samtidig som det er veldig spennende å få sakene på trykk. Jeg har nesten hatt en sak på trykk hver dag. I dag hadde jeg tre! Fikk til og med skryt av sjefen for å ha tatt det beste bildet i avisen i dag. Og det verste. Beste og verste på samme gang? Ikke verst.

Nå som jeg har vært ånkli' journalist i nesten tre uker, har jeg også klart å finne ut hva jeg elsker og hva jeg hater med jobben. Disse har jeg selvfølgelig tenkt å liste opp for deg:

Elsker:
♡ Å sitte på et ordentlig kontor og skrive.
♡ Deilig lunsj hver dag.
♡ Ubegrensede mengder med kaffe, te, kakao og sånt.
♡ At jeg kan disponere tiden min som jeg selv har behov for.
♡ Faste arbeidstider. 08:30 til 16:00.
♡ Folkene jeg jobber med.

Hater:
Å ringe mennesker...
Gå opp til fremmede mennesker og spørre om de vil være med på 4 på gata. De fleste sier nei.
Å møte opp på morgenmøte uten ideer. Jeg klarer aldri å finne noe interessant.
Å stå opp tidlig hver dag.
Å prøve å komme på noe å skrive om. STRESS.

Nei uff, det er en kjempeflott mulighet jeg har fått, så nå skal jeg ikke klage mer. Men det er sant, jeg hater virkelig å måtte gå opp til fremmede folk på gaten. Opptil flere ganger nå har jeg kommet tilbake til kontoret uten en 4 på gata, fordi jeg ikke tør å spørre noen. Jeg kan gå mot noen, men rett før jeg er fremme, tar jeg usving og går en annen vei. Må se forferdelig funky ut, men jaja.

Så der, da vet du hvordan jeg har det hver dag :)

tirsdag 19. januar 2010

"If we ever meet again"

Jeg vet at dere aldri gidder å høre på den musikken jeg anbefaler her, men jeg gjør det likevel. Eller, ikke så mye som anbefaler, men jeg har dilla på den. Og derfor vil jeg gjerne at du skal høre på den, og føle den samme gleden som jeg føler når jeg hører sangen. Dansefoten min klarer ikke å stå stille i hvert fall!!!

Vi uten penger kan også gjøre noe

Vi har alle fått med oss den forferdelige katastrofen som har skjedd på Haiti. Her hjemme i Norge har vi det egentlig ganske så behagelig. Vi kan hjelpe disse menneskene, som har mistet alt, til å overleve! Unicef og Thomas Moen har satt i gang en bloggkampanje, som går ut på at vi, oss bloggere, sprer ordet!

Så om du vil støtte, kan du trykke på bildet under og gi penger til Unicef, eller du kan som meg (som er blakk) spre ordet på din egen blogg, twitter, facebook eller liknende. Selv om du ikke har penger å gi, betyr det ikke at det ikke er noe du kan gjøre for å hjelpe :)


Ut på tur, aldri sur



Husker du jeg sa jeg skulle fortelle deg litt om hvordan jeg skulle klare å gå ned i vekt? Det var bare tull. Jeg sa det bare for at du skulle komme tilbake.

Neeeeida. Selvfølgelig skal jeg fortelle. Men først burde jeg vel si at jeg aldri har vært noe særlig sporty av meg. Treningssenter er et ukjent begrep, og jeg gidder ikke bevege på meg om jeg ikke behøver. Dessverre begynner vekta å stige, og selvtillitten å synke, og jeg har sparket meg sjøl i ræven (?) og begynt å gjøre noe. Jeg har begynt å gå. Altså, gå turer.

Jeg eier ikke kondisjon, og jeg er latere enn katta di, men jeg, ja jeg, har begynt å gå tur. Minst fem dager i uken skal jeg gå, og ikke bare en runde rundt huset heller. Minst en halvtime skal jeg gå. Og hvordan skal jeg holde opp motivasjonen for å gjøre dette? Mosjon.com!

Dette er en nettside der du registrerer deg gratis, setter opp mål for hvor ofte, hvor langt, og hvor lenge du skal gå i uken! Etter hver tur registrerer du hvor langt du har gått, og voilá, den regner ut for deg. Når du målet ditt?

På siden kan du også finne ulike programmer som passer for deg, turstier i nærheten av der du bor, pluss mye mer.

Dette blei et skikkelig reklameinnlegg, men jeg meldte meg selv inn der i går, og er allerede mer motivert til å få til det til (selv om da jeg gikk på vekta i sted var det mer motivasjon enn du kan drømme om).

Ja, nå må jeg løpe. Jeg skal nemlig gå tur :D

mandag 18. januar 2010

Er du stolt av meg?

Nå er jeg ganske stolt. Jeg har gått en times tur i dag. Etter en veldig usunn livsstil helg, er det på tide å miste noen kilo. Glemte selvfølgelig å ta med speilrefleksen, men tok noen bilder med mobilen, som faktisk ikke ble så alt for ille. Jeg har store planer om å gå opptil flere turer per uke, og hvordan jeg skal klare det skal jeg fortelle dere om senere :)



Se på innlegget under om du vil lese om bloggawarden jeg har gitt til syv bloggere!! Nå stikker jeg til sofaen, den venter på meg.

Wooh, bloggawards :D

Søte Reidun Beate har gitt meg en award på bloggen sin, og det fikk meg til å smile fra øre til øre. Det er på en måte en utfordring, og den går ut på å:
  • lage et innlegg der man skriver 7 fakta om en selv.
  • gi awarden til 7 andre bloggere.
  • linke til disse. De som får awarden må kopiere den inn i sitt innlegg.
Syv (dumme) fakta om meg: 
  1. Jeg klipper ut alle artiklene jeg skriver for lokalavisa, nå i praksisperioden.
  2. Jeg liker faktisk noen av sangene til Lindsay Lohan. Jeg har den ene CD-en hennes.
  3. Jeg spiser ofte taco flere dager i uken, om jeg kan.
  4. Jeg snorker om et damplokomotiv. Derfor hater mine venninner å ha sleepovers med meg :(
  5. En gang jeg var hos tannlegen hadde jeg åtte hull . . . . . .
  6. Jeg har KANSKJE trent på treningssenter fire ganger i mitt liv.
  7. Jeg er veldig misunnelig av meg. Ikke nødvendigvis sjalu, men misunnelig.
De bloggerne jeg synes fortjener en award er: Ingvild, Tonje, Kathrine, Martine, Lise, Linda og Ida.

Så håper jeg alle disse tar imot awarden, og lager sin egen lille liste :)


søndag 17. januar 2010

Hvis du viser meg din, skal jeg vise deg min?

Jeg husker ikke om jeg har vist dere den, men jeg har en tattovering. Den er på innsiden av håndleddet mitt, og viser et løvehode. Stjernetegnet mitt. Det er kanskje en klisjé, men det er noe som betyr noe for meg. Løven representerer styrke. Mot. Alt det jeg ikke har. Jeg valgte å ha den på et så synlig sted som jeg gjorde, fordi den alltid skal minne meg på at jeg må tørre. Tørre å være sterk, tørre å vise mot. Jeg har hatt den i to år nå, og jeg elsker den like mye som dagen jeg fikk den.

Dette er den eneste tattoveringen jeg har, men jeg ønsker meg flere. Jeg synes tattoveringer er utrolig flott, og jeg finner de utrolig fascinerende. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å tørre å ta noen store, dominerende tattoveringer noen gang, men noen få små til har jeg absolutt lyst på. Men de må bety noe. Jeg vil ikke ha en tattovering, bare for å ha en tattovering.

Men jeg vet det er mange som ikke liker tattoveringer også. Det er ikke for alle. Men hva med deg? Hva synes du? Har du tattoveringer selv? Hvorfor, eller hvorfor ikke?

Hjelpsomme fakta

Unyttig fakta er alltid like morsomt, og faktisk, utrolig nok, veldig nyttig ved pinlige stillheter og andre sosiale sammensetninger hvor man kanskje ikke har så mye å si. Her er noen av mine favoritter, som du kan bruke når det skulle bli nødvendig:

✓ Mennesker som bor i byer har tykkere og lengre nesehår enn de som bor på landet . . .
✓ Kvinner bruker i gjennomsnitt 7000 ord per dag, mens menn kun bruker 2000 . . .
✓ Sauer kan kjenne igjen andre sauer på bilder . . .
✓ Hamstre kan ha sex 75 ganger i løpet av en dag . . .
✓ Det finnes flere rødhårete i Skottland, enn i noen annen del i verden.
✓ Hvert femte menneske på jorden er kineser . . .
✓ En giraffpenis er nesten 120 centimeter lang . . .

Ja, der tenker jeg jeg ga deg noen gode tips for å unngå pinlige stillheter. Eller ikke . . .

"Possibility" Lykke Li

Før jul mottok jeg et "betinget" opptak fra Griffith College i Dublin. Det vil si at så lenge jeg får en C i snitt, er jeg inne. Da kan ikke de si at jeg ikke får begynne på skolen. Det koster meg 300 euro å takke ja på dette betingede tilbudet. Pengene er betalt, kontrakten er signert. Det eneste som gjenstår nå er å sende inn kontrakten, og få en C i snitt. Det skal jeg klare!

For å si det sånn, jeg må klare det. Jeg er dritt lei av å bo hjemme! Det får dere vite mer om senere. Nå tror jeg FAKTISK at jeg skal sette meg ned og skrive litt på den fantastiske historien som jeg akkurat kom på at jeg aldri har fortalt dere om. Det får også komme senere.

Håper dere har en strålende fin lørdagskveld/søndagsmorgen, alle søte :)

photodiarist