mandag 1. mars 2010

Nå skal jeg prioritere.

I dokument-mappa mi på mac-en har jeg en rekke historier. Jeg har en masse halvsider med ideer og begynnelser til historer som jeg har skrevet, men det stopper også der. Som regel blir disse ideene bare liggende og støve uten at jeg noen gang leser på de igjen. Og så er det noen ganger jeg plutselig kan komme på noe jeg skrev for lenge siden. En idé jeg hadde, som aldri ble noe av. Jeg får plutselig en trang til å sette meg ned å skrive litt mer på ideen som aldri ble noe av tidligere. Sånn var det i kveld. For lenge siden så jeg en film som ga meg en idé som jeg selv syntes var fantastisk god. Men jeg skrev en halv side før det stoppet opp, og jeg ikke kom lenger. Dette er lenge siden. I dag så jeg en helt annen film, og plutselig kom jeg på denne ideen jeg en gang hadde. Jeg synes fortsatt det er en god idé, og jeg tror fortsatt det kan komme en god historie ut av det. Så jeg satte meg ned, og begynte å skrive. Jeg skrev en halv side før det stoppet opp. Utrolig frustrerende. Slik kan ikke en fremtidig forfatter jobbe. Hva er galt med meg?

Jeg er utrolig dårlig på å prioritere tiden min. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hele tiden var inspirert, og at jeg sitter og skriver hele tiden. Men det stemmer ikke. Jeg skriver urovekkende lite for en som drømmer om å skrive bok. Problemet mitt er at jeg blir inspirert til å skrive når jeg ligger og skal sove. Da kverner jeg en masse ideer i hodet, og skriver noen ned i notatblokka mi som ligger ved siden av senga. Når jeg våkner morgenen etter er inspirasjonen vekke. Borte. Men nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flink til å prioritere skrivingen min. Ikke blogg-skrivingen, men historie-skrivingen min. Jeg skal bli flink til å sette meg ned og skrive. Bare skrive.

Jeg har hørt at enhver som drømmer om å skrive, burde sette seg ned minst én time hver dag og bare skrive. At en ikke trenger å være inspirert en gang. At en ikke trenger å ville skrive. Ikke trenger å ha noe å skrive. Men at man bare skal sette seg ned og skrive noe. Hva som helst. Ett eller annet. Dette skal jeg begynne med. Én time hver dag. Skriving. På fortellingen min. Jeg er nødt til å skjerpe meg, og prioritere drømmen min!!!


18 kommentarer:

  1. GLEDER meg til jeg kan legge en fin og godt brukt bok av Carina Behrens i hyllen min, kanskje ved siden av Candace Bushnell (?!)!

    Jeg har trua på at du en gang klarer å fullføre en hel bok med DIN idé! :)

    SvarSlett
  2. Jeg er sikker på at du kommer i mål om ikke alt for lenge! Gjør det du har hørt om, at man bare skal skrive NOE en times tid om dagen. Da har du kommet et godt stykke på veien :)

    Likte headeren din veldig godt nå!

    SvarSlett
  3. Sv; Aha, men det hørtes veldig bra ut! Har hørt at lærerene deres ikke er så dyktige, men det er vel bare rykter ;) Godt du trives hvertfall! Mappeinnlevering ja.. ikke så lenge igjen :-/ Gruer meg litt til det, siden det er den helt siste og viktigste!!

    SvarSlett
  4. Jeg har også trua på deg! D Noen ganger hjelper det ikke å presse frem noe som ikke er der. Jeg lover deg at en dag så er all inspirasjon og skrivelyst tilbake. :D Du er flink! Stå på!

    SvarSlett
  5. Bra, ta deg tid til å skrive en time hver dag!:D Tror det blir kjempebra. Lykke til, og håper du får ned masse på papiret! Jeg og sitter inne med masse historier jeg ikke klarer å få ned på papiret. Og som oftest kommer inspirasjonen på kvelden når jeg skal sove :P

    SvarSlett
  6. Ja, du skriver jo litt blogg :-) Det er jo en begynnelse, men man skriver kanksje ikke akkurat hva man ønsker hele tiden og kanksje ikke alle som burde vite alt... Men det finner du ut a!

    Sv: Jeg lurer på om jeg er tiltider plagsom hvis jeg sender sms og ikke får no svar, også går det noen timer og noen sms igjen!! Ja, tror jeg kanskje er litt plagsom...men hvis det er en person man liker veldig godt da.. og hvis ikke jeg tar kontakt eller maser, hvem tar kontakt av oss da?? :s

    SvarSlett
  7. SV: Takk for kommentarer, snuppa! Det gikk veldig greit i dåpen ja. Fikk streng beskjed om at jeg var mest gjest - det var jo hos fetteren min. Og de var strålende fornøyd med å ha meg der. Søte mennesker <3 Fikk noen OK bilder, men er litt skuffet selv. Men var en utfordring å ta bilder i en slik setting, og da spesielt i kirka med så annet lys enn vanlig.

    Håper det går bra med deg. Skal lese og kommentere blogger nå straks. <3

    SvarSlett
  8. Svar:
    Carina:
    Det er utruleg kjekt :)
    For å melda for Aschehoug er det så enkelt som å skriva seg på her: http://blogg.aschehoug.dmail.no/start/

    Og for å melda seg på bokbloggturneen til Cappelen Damm melder du deg på her: http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?f=622&sendmessageto=U2027 (Kva du skal skriva i den mailen lærer du her: http://www.bokbloggturneen.com/archives/172 )

    :)

    Ellers:
    Åh! Eg skjønner SÅ godt korleis du har det. Men er det ikkje rart at me er nødt til å ta oss sjølv i nakkeskinnet for å faktisk følga drømmen vår? Ironi på høgt nivå, liksom :P

    Men eg trur at historiar av og til har godt av å godgjera seg litt i tankane våre, før dei hamnar på papiret :) Og så trur eg at når ein først bestemmer seg for å få dei på papiret, berre seier at det er no eller aldri. Og berre skriv.

    Heier på deg!

    SvarSlett
  9. SV: Tusen takk for fin kommentar! <3 Nå smigrer du MEG.

    Du tenkte på en ting til skriveregler.. Dette med fotball-lag/fotballlag/fotballag, eller opp-pussing/opppussing/oppussing. Altså når det blir tre like konsonanter på rad. Hvordan skriver man ordene da. Det er jeg alltid så usikker på.. Akkurat disse ordene jeg kom på nå, men finnes vel fler av dem også tenker jeg. Kunne du tatt en runde på det eller?? (a)

    SvarSlett
  10. PS. spent på det innlegget som kommer i løpet av uka - må innrømme jeg ble nysgjerrig ;)

    SvarSlett
  11. Lykke til med skrivingen! Vet egentlig litt hvordan det er, for jeg er jo kjempeglad i å ta bilder, sant. Men i det siste halve året eller noe har jeg nesten ikke tatt bilder i det hele tatt!! Kun et par til spesielle anledninger. Det må jeg gjøre noe med!!

    SvarSlett
  12. Jeg kjenner meg SÅ igjen! Mot slutten av innlegget blir jeg lettet når du kommer inn på det jeg hadde tenkt å kommentere: Vi må kunne skrive selv om vi ikke er inspirert.

    Jeg leser alt om skriving og skrivetips som jeg kommer over, og alt jeg har lest sier nettopp det: Du må skrive selv om du ikke er inspirert. Vi må gjøre oss selv til maskiner. Det høres feil ut, vi tenker på skrivingen som noe ømt og kjært og nært, men du må kunne trykke på en knapp, få fram følelsen, og bare se på det som en jobb - i hvertfall i startfasen. Det er hardt arbeid, og det føles så feil, fordi man vil så gjerne skrive, men når man setter seg ned for å gjøre det, føles det som det siste man har lyst til... Jeg klarer det ikke enda. Men jeg har innsett at det er det som må gjøres! Det krever nok trening, men det gjør vel det meste? :)

    Har du lest «Skriveboka» av Merete Morken Andersen, forresten? Fantastisk!

    SvarSlett
  13. Føler det slik selv! Begynnner på noe som jeg aldri fullfører. Jeg kommer på så utrolig mange geniale og kreative ideer når jeg har lagt meg! Tror jeg bør begynne å ha en notatbok på nattbordet.

    Herlig bilde :D (Jeg har utrolig lyst på en skrivemaskin btw!)

    SvarSlett
  14. Jeg tror det er sånn med mange nadre forfattere også. Jeg tror det var Jo Nesbø som uttalte en gang at han likteå å jobbe om natta:) Men prøv å bare skriv masse tullball. Alle tanker som dukker opp i hodet ditt skriver du ned. Kanskje det kan hjelpe deg til å komme igang:)

    SvarSlett
  15. Så flink du er! Godt du har bestemt deg for å ta skrivedrømmen på alvor. Jeg var også veldig glad i å skrive, og kunne tenkt meg å få gitt ut noen en gang.. Jeg burde nok bli flink til å øve, jeg også :)

    SvarSlett
  16. Haha, du høres ut som min far. Han kan komme frustrert opp trappen fordi han ikke klarer å skrive noe. Men så gjerne dagen etter kommer han hoppende opp, overlykkelig over at NÅ har han skrevet så og så mange sider! Jeg tror det er slik det er, noen dager er dårlige. Men man må bare prøve og prøve. Inspirasjon kommer og går. Husker en gang læreren vår sa at nå skulle vi bare skrive, om alt og ingenting. "Ikke stopp, bare skriv". Det var ganske gøy, og ble mange interessante tekster ut av det. Mye svada, men det skulle visst hjelpe på inspirasjon, osv.

    SvarSlett
  17. vel, når Hemingway bodde på Cuba, spisset han tolv blyanter hver morgen, og skrev til det ikke var mulig å skrive med noen av dem lengere.

    små mål er fint.

    SvarSlett