tirsdag 9. mars 2010

"Dance With My Father Again"

I kveld var jeg på besøk hos faren min. Jeg har ikke sett han siden før jul, og det var selvfølgelig jeg som ringte først, fordi sånn er det bare. Vil jeg ha kontakt med faren min, må jeg være den som holder den kontakten. Jeg har lenge vært usikker på om jeg har villet holde kontakten. Nå har jeg bestemt meg for at det vil jeg. Selv om han aldri ringer, vet jeg at han er glad i meg. Jeg har til og med vært usikker på om jeg ville ha han i bryllupet mitt, når enn den dagen kommer. Om den dagen kommer. Men det vil jeg. Nå vet jeg at det vil jeg. Jeg vil ha han der når jeg gifter meg. Jeg vil ha han der når jeg får barn. Jeg vil ha han der ved alle store øyeblikk i livet mitt. Uansett om jeg må være den som ringer. Litt urettferdig synes jeg det er, men jeg tror det er verdt det. For min egen skyld. Jeg tror jeg trenger å ha faren min i livet mitt, uansett hvor dårlig han kan oppføre seg til tider.

Faren min er ikke en mann som snakker om følelser og slikt. Han snakker egentlig ikke om så mye i det hele tatt. Han er en stille fyr som innimellom drikker litt for mye. Dette nye håpet om at forholdet vårt kan bli bedre, dukket opp i dag. Et lys i enden av tunnellen. Jeg var på besøk for å spise middag og bytte julegaver (siden jeg ikke har sett eller snakket med han eller samboeren siden før jul). Mens vi satt der og så på TV og snakket om alt og ingenting, tok han plutselig hånda mi og sa: "Det er så godt å se deg igjen jenta mi." Så slapp han, og begynte å snakke om hyenene vi så på TV. Det var det. Det var dét som skulle til. Den lille fillegreia var det som skulle til for at jeg bestemte meg for hva jeg ville gjøre; å holde kontakten med faren min!!

17 kommentarer:

  1. Sterkt innlegg Carina!! Det er mange der ute som ikke har så god kontakt med en av foreldrene.. Jeg tror det hjeper å bestemme seg for hva man vil... Den dagen jeg bestemte meg for at jeg skulle tilgi mamma, at jeg skulle ha henne hos meg hele livet - på godt og vondt så åpnet det seg et helt nytt og spesielt mor/datter forhold.. Og vi har det riktig koselig sammen idag.. Faktisk så har jeg mer kontakt med hun enn med pappa.. Rart(?) Har pappa'n din alltid drukket?

    SvarSlett
  2. Så dumt å ha en pappa som drikker. Jeg tror jeg har vært veldig heldig med mine foreldre. De er ikke skilt og ikke drikker de mye heller. Syntes det er bra at du vil holde kontakten med faren din. Familie er viktig. Men trist at det er du som må ringe ham hver gang. Som sagt over her, et veldig sterkt innlegg. Lykke til med pappan din. :)

    SvarSlett
  3. Du skal være stolt av deg selv og valget ditt, det er veldig voksent gjort av deg! Det er ikke alle som er komfortable med dette med følelser og å snakke om det...men det er ikke alltid slik at man ikke er glad i en for det, selv om man ikke viser eller utrykker det så ofte ;) Og denne gangen fikk han i hvertfall sagt at han syntes det var godt å se deg igjen, og det er jo hyggelig.. Stå på og lykke til!

    SvarSlett
  4. Ååååh! For et fint øyeblikk :) skjønner at du har mye forskjellige følelser ang. det hele. Det høres veldig vanskelig ut! Men det er fint å se at du har tatt en avgjørelse om at du vil ha han i livet ditt :)

    SvarSlett
  5. Det er skikkelig sterkt og stort av deg frøken. Jeg støtter deg i det! 100 prosent!

    SvarSlett
  6. Åhh! Det var et rørende innlegg! Håper det går bra mellom dere!;) Slike avgjørelser er viktige!

    sv: Tusen takk! Jeg gruer meg som bare det, så sitter enda i nattklærne, klarer liksom ikke å ornde meg for å dra enda..Er for nervøs!=p

    SvarSlett
  7. Ååh - så jilt! Godt å lese om at du får et bedre forhold til pappaen din :-)

    SvarSlett
  8. Åh så flott Carina. Jeg håper alt ordner seg slik at dere får en kjempeflott forhold fremover. Du har tatt et stort steg ved å bestemme deg for å holde kontakten! En stor klapp på skulderen går til deg!! <3

    SvarSlett
  9. det er godt å se det bare ikke er meg som sliten med dette valget for tiden...! :)
    Et sterkt innlegg, du er tøff som viser denne siden av deg selv:)

    SvarSlett
  10. Rørt til tårer... det er så.. fint! Glad på dine vegne.

    SvarSlett
  11. Så utrolig bra Carina:) Og ikke minst veldig bra skrevet:)Du er så åpen, og det er noe jeg beundrer med deg. Skulle ønske jeg turte å være like åpen på bloggen min:S Klem:)

    SvarSlett
  12. SV: OK SÅ ille var det ikke! men det er mer det at det er kjedelig å være på jobb så lenge! Er SÅ trøtt nå!

    SvarSlett
  13. Jeg tror jeg på en måte skjønner litt hva du mener. Nå bor jeg hos mamma og pappa da, men jeg og pappa har ikke noe godt forhold, og han oppfører seg idiotisk veldig ofte.. Hadde det ikke vært for at det er her hjemme jeg føler meg trygg - den eneste plassen, så hadde jeg flytta, bare pga uenighetene med pappa. Og da hadde jeg nok ikke hatt så mye kontakt med han..

    Men man trenger jo pappan sin også..Det var fint av pappan din å si det han sa i dag. Slike småting betyr så mye. <3

    SvarSlett
  14. Det høres ut som pappaen din er glad i deg, men ikke klarer å vise det så godt ja.. Defor er det fint at du tar iniativ til å holde kontakten med han syns jeg! Alle trenger jo pappaen sin innimellom :)

    SvarSlett
  15. Utrolig sterkt innlegg!

    Sv: Ja, jeg er kjempefornøyd:) Anbefaler det absolutt!

    SvarSlett
  16. Know all about that feeling! "/ du skriver fint

    SvarSlett
  17. Å, jeg ble helt rørt jeg! Trist å høre at du ikke har et normalt pappaforhold - men så utrolig godt at han skimter til og viste litt følelser. Håper dere kan få et bedre far/datter-forhold i fremtiden jeg! :D

    SvarSlett