Selv om jeg sjelden skriver på bloggen om dagen, ville jeg bare forsikre dere om at jeg fortsatt ikke har noe liv, akkurat slik dere kjenner meg. Og siden jeg ikke har så mye å skrive om, tenkte jeg at jeg kunne skrive litt om akkurat det. Det å ikke ha et liv.
For å kunne si at du ikke har et liv er det visse regler som må holdes:
⚉ Du må sjekke Facebooken din minst 25 ganger om dagen.
⚉ Du må oppdatere statusen din like mange ganger.
⚉ For ikke å snakke om bloggen. Minst 30 ganger daglig.
⚉ Du må sitte i ro til rumpa har sovnet, slik at du faller når du reiser deg, fordi beina har glemt hvordan det er å stå oppreist.
⚉ Du må spille Ordspill (eller andre online-spill) så mange ganger at du er på fornavn med alle de andre spillerne.
⚉ Du må vente med å tisse til det gjør vondt i blæra. Rett og slett fordi du ikke gidder reise deg opp.
⚉ Sitte og se på at noen andre spiller diverse spill. X-box for eksempel.
⚉ Du må blogge om det å ikke ha noe liv...
Nå skal det sies at jeg ikke har vært i form siden jeg kom hjem fra Berlin, men likevel. Jeg er ikke så veldig mye bedre når jeg er i form heller. Jeg kunne lett tilbragt en helg sammen med Fru Ordspill og Herr Pepsi Max, ingen problem. Er det noe jeg liker er det å kunne sove lenge om morgenen, sløve, og legge meg i samme pysj som jeg våknet i. Og god mat da. Jeg er glad i god mat også. Og ironi. Jeg liker ironi også!
tirsdag 30. mars 2010
søndag 28. mars 2010
Ordspill og utdatert filmanmeldelse
Inspirasjonen er ikke helt til stede om dagen. Det kan ha noe med at jeg ikke er helt frisk. Eller det kan være på grunn av at min avhengighet for Ordspill (online NORSK scrabble) har kommet tilbake for fullt. Kanskje. Men fortvil ikke, mine kjære trofaste følgere. Jeg har flere skriveregler på lur (for de er jo så koselige å kose seg med under disse regnfulle vårdagene), og jeg tenkte nå at jeg kunne poste en filmanmeldelse jeg skrev for en stund tilbake. Den er om filmen The Wolfman. Siden denne filmen snart kommer på DVD gjør det jo ingenting. Må jo advare dere stakkars små som ikke vet bedre. Tenkte jeg da. Hva tenker du?
Jeg dedikerer herved denne anmeldelsen til Ida, som var så søt og faktisk ba om en. Anmeldelse altså, ikke dedikasjon.
Master of the... klisjé
The Wolfman beviser at det trengs mer enn kjente skuespillere for å lage en vellykket horror-film. Filmen spiller på skvetteffekten, og fokuserer på å skremme. Sluttresultatet blir en film som er skuffende lite skummel, og er kun én stor klump med klisjé strødd med dårligpulver.
Lawrence Talbot (spilt av Benicio Del Toro) mister moren sin når han er veldig ung. Han bevitner det hele, og faren sender han til en anstalt som skal hjelpe han med å takle traumaet. Flere tiår senere har han fortsatt ikke dratt tilbake til hjembyen. Når broren hans forsvinner og blir funnet drept, lemlestet faktisk, kommer han tilbake til den lille landsbyen for å finne ut hva som egentlig skjedde med broren. Kanskje du allerede nå klarer å gjette hva som skjer?
Med navn som Benicio Del Toro, Anthony Hopkins og Emily Blunt tilsia alt at dette skulle bli en vakker, skummel, interessant og nyskapende film. Men nei. Dessverre er den ingen av delene. Alle klisjeer i boka er brukt, og det kan nesten virke som at noen av skuespillerne ikke har trua engang. Når Anthony Hopkins skuffer, da er det noe galt. Eller begynner han bare å bli gammel?
Uansett er dette ikke en film jeg ville brukt kroner på. Det er ikke noe veldig imponerende med verken lyd- eller spesialeffektene. Jeg skvatt et par ganger, men det var cheap shots - ikke fortjente skvett.
Filmen får 4 av 10 fra meg. Det er en helt grei film i sin sjanger (horror), men vent med å se den til den kommer ut på DVD og en venn av deg leier den, slik at du virkelig ikke behøver å bruke penger på den. Bruk heller penga på en bolle!
Jeg dedikerer herved denne anmeldelsen til Ida, som var så søt og faktisk ba om en. Anmeldelse altså, ikke dedikasjon.
Master of the... klisjé
The Wolfman beviser at det trengs mer enn kjente skuespillere for å lage en vellykket horror-film. Filmen spiller på skvetteffekten, og fokuserer på å skremme. Sluttresultatet blir en film som er skuffende lite skummel, og er kun én stor klump med klisjé strødd med dårligpulver.
Lawrence Talbot (spilt av Benicio Del Toro) mister moren sin når han er veldig ung. Han bevitner det hele, og faren sender han til en anstalt som skal hjelpe han med å takle traumaet. Flere tiår senere har han fortsatt ikke dratt tilbake til hjembyen. Når broren hans forsvinner og blir funnet drept, lemlestet faktisk, kommer han tilbake til den lille landsbyen for å finne ut hva som egentlig skjedde med broren. Kanskje du allerede nå klarer å gjette hva som skjer?
Med navn som Benicio Del Toro, Anthony Hopkins og Emily Blunt tilsia alt at dette skulle bli en vakker, skummel, interessant og nyskapende film. Men nei. Dessverre er den ingen av delene. Alle klisjeer i boka er brukt, og det kan nesten virke som at noen av skuespillerne ikke har trua engang. Når Anthony Hopkins skuffer, da er det noe galt. Eller begynner han bare å bli gammel?
Uansett er dette ikke en film jeg ville brukt kroner på. Det er ikke noe veldig imponerende med verken lyd- eller spesialeffektene. Jeg skvatt et par ganger, men det var cheap shots - ikke fortjente skvett.
Filmen får 4 av 10 fra meg. Det er en helt grei film i sin sjanger (horror), men vent med å se den til den kommer ut på DVD og en venn av deg leier den, slik at du virkelig ikke behøver å bruke penger på den. Bruk heller penga på en bolle!
lørdag 27. mars 2010
Gutter er fantastisk feige
Har du noen gang prøvd å nappe øyenbrynene til en gutt? Du skulle tro hvert eneste hårstrå var sydd fast i hjernen, så vondt de får. Jeg må bokstaveligtalt overtale gutten om at det ikke er farlig.
"Neida, det kommer ikke til å gjøre vondt, jeg lover."
"Du lyver, jeg vet det."
"Neida, jeg lyver ikke. Jeg lover at jeg skal være forsiktig."
"Hvis det gjør vondt skal jeg få klype deg i puppen så hardt jeg klarer."
Og sånn går no dagan'. Det er det samme med kviser. Jeg vet ikke hva det er, men selv om det er ekkelt som fy, får jeg så lyst til å klemme på de om han har noen. Det sier seg selv at det er veldig sjeldent jeg får lov. "Nei, ikke faen om du får røre den. Det er vondere enn å føde, jo."
Jenter, kjenner dere dere igjen? Eller er det bare jeg som har vært jævlig uheldig??
"Neida, det kommer ikke til å gjøre vondt, jeg lover."
"Du lyver, jeg vet det."
"Neida, jeg lyver ikke. Jeg lover at jeg skal være forsiktig."
"Hvis det gjør vondt skal jeg få klype deg i puppen så hardt jeg klarer."
Og sånn går no dagan'. Det er det samme med kviser. Jeg vet ikke hva det er, men selv om det er ekkelt som fy, får jeg så lyst til å klemme på de om han har noen. Det sier seg selv at det er veldig sjeldent jeg får lov. "Nei, ikke faen om du får røre den. Det er vondere enn å føde, jo."
Jenter, kjenner dere dere igjen? Eller er det bare jeg som har vært jævlig uheldig??
onsdag 24. mars 2010
F e m e l l e !
Endelig er dagen her. Femelle.no er lansert! Nettmagasinet for unge kvinner. Reidun Beate kontaktet meg for noen måneder tilbake, og lurte på om jeg ikke var interessert i å bli med på et prosjekt hun hadde lyst til å få i gang. Et nettmagasin. Jeg sa ja med en gang. Trengte ikke tenke en gang. Og det beste er at jeg har ansvar for filmredaksjonen! Vi er også så heldige og har Ulrikke på laget :)
Så med en gang, trykk her, og ta en titt på ditt nye yndlingsmagasin på nett :D
Så med en gang, trykk her, og ta en titt på ditt nye yndlingsmagasin på nett :D
mandag 22. mars 2010
I'd sit on that toilet any day
Mens jeg var i Berlin klarte jeg å miste stemmen. Romkameraten min, Stine, var stum da vi kom til Berlin. Mens hun ble gradvis bedre, ble jeg gradvis verre. Og så en dag våknet jeg og den var helt borte. Utrolig kjedelig, men alt det tullet jeg ville ha sagt kom da ut på et eller annet vis. Formen har vært god da, bortsett fra i går, da jeg lå i fosterstilling hele dagen og kun gikk fra hotellrommet for å kjøpe meg en brus (som jeg selvfølgelig mistet i bakken så den sprakk). Det skal sies at denne dårlige formen ikke hadde noe med halsen å gjøre...
Jeg gikk også igjennom resten av bildene jeg hadde tatt, og fant to/tre der jeg så representabel ut. Jeg er rett og slett ikke veldig fotogen. Jeg har bare flaks noen ganger. Uansett, her er noen flere bilder, som jeg lovet. Les mer om turen til Berlin i innlegget under :)
Jeg gikk også igjennom resten av bildene jeg hadde tatt, og fant to/tre der jeg så representabel ut. Jeg er rett og slett ikke veldig fotogen. Jeg har bare flaks noen ganger. Uansett, her er noen flere bilder, som jeg lovet. Les mer om turen til Berlin i innlegget under :)
Jeg er en berlinerbolle
Haha, så mye for all den bloggingen jeg lovte! Jeg har rett og slett ikke orket å tenke på bloggen, eller noe for den saks skyld. Men nå er jeg hjemme igjen, og den virkelige verden banker på døren - dessverre. Jeg savner byen og folket allerede. Berlin var fantastisk. Det er nesten så det er blitt min nye yndlingsby. Det er billig, flott, stygt, vakkert, eksentrisk, rotete, masete, nedtagget og ikke minst morsomt. Elever fra Norges Kreative Fagskole i Bergen og Trondheim var også med, og jeg har blitt kjent med en masse nye mennesker.
Fredag var jeg ute sammen med mennesker på et utested med en haug av etasjer og flere ulike rom, som spilte ulik musikk. Vi endte opp på et rom som spilte en masse gode klassikere, som the one that I want fra Grease. Hvor fantastisk er ikke det? Klokken halv syv om morgenen ramla jeg inn på hotellrommet. Lørdag var vi ute på et litt mindre sted, der det var et live latino-band av noe slag, og etter hvert litt mer vanlig musikk. Også et utrolig kult sted. Søndag morgen ramlet jeg inn i senga klokken halv åtte. Og der blei jeg liggende til i dag morges omtrent, da vi skulle reise hjem. Ølet i Berlin er farlig billig - det er alt jeg har å si.
Mandag til fredag hadde vi klasseopplegg hver dag. Akkurat nå er det så mye å fordøye at jeg ikke husker halvparten en gang, men det har vært spennende og lærerikt. Nå skal jeg begynne å jobbe med oppgave fra turen. Alle skal lage en sak, om hva som helst fra Berlin. Jeg skal skrive om film og Berlin, men fordi jeg mistet stemmen har jeg ikke fått gjort noen intervjuer. Alt jeg har er noen bilder. Så jeg begynner å bli litt stresset. Det hele skal være ferdig til torsdag morgen, da vi skal møte grafikere som skal hjelpe oss å lage avis- eller magasinsider ut av sakene.
Ja, dette ble et litt kjedelig "hva har jeg gjort den siste tiden"-innlegg, men da vet dere hvorfor jeg ikke har blogget på en stund. Jeg tror faktisk jeg fant meg selv i Berlin - med huet i en busk klokken halv åtte på søndagsmorgenen!
Bilder kommer seinere!
Fredag var jeg ute sammen med mennesker på et utested med en haug av etasjer og flere ulike rom, som spilte ulik musikk. Vi endte opp på et rom som spilte en masse gode klassikere, som the one that I want fra Grease. Hvor fantastisk er ikke det? Klokken halv syv om morgenen ramla jeg inn på hotellrommet. Lørdag var vi ute på et litt mindre sted, der det var et live latino-band av noe slag, og etter hvert litt mer vanlig musikk. Også et utrolig kult sted. Søndag morgen ramlet jeg inn i senga klokken halv åtte. Og der blei jeg liggende til i dag morges omtrent, da vi skulle reise hjem. Ølet i Berlin er farlig billig - det er alt jeg har å si.
Mandag til fredag hadde vi klasseopplegg hver dag. Akkurat nå er det så mye å fordøye at jeg ikke husker halvparten en gang, men det har vært spennende og lærerikt. Nå skal jeg begynne å jobbe med oppgave fra turen. Alle skal lage en sak, om hva som helst fra Berlin. Jeg skal skrive om film og Berlin, men fordi jeg mistet stemmen har jeg ikke fått gjort noen intervjuer. Alt jeg har er noen bilder. Så jeg begynner å bli litt stresset. Det hele skal være ferdig til torsdag morgen, da vi skal møte grafikere som skal hjelpe oss å lage avis- eller magasinsider ut av sakene.
Ja, dette ble et litt kjedelig "hva har jeg gjort den siste tiden"-innlegg, men da vet dere hvorfor jeg ikke har blogget på en stund. Jeg tror faktisk jeg fant meg selv i Berlin - med huet i en busk klokken halv åtte på søndagsmorgenen!
Bilder kommer seinere!
onsdag 17. mars 2010
Lever jeg til å se en ny dag gry?
Jeg hadde egentlig tenkt til å skrive et langt og innholdsrikt innlegg om hva jeg har pådrevet i Berlin de siste to dagene, men når sant skal sies så har jeg akkurat sett "Paranormal Activity" for første gang, og jeg klarer ikke helt å konsentrere meg. Filmen var kanskje ikke så bra, men skummel var den læll.
Gullord fra min munn: "Stine, kan ikke du sjekke at det ikke ligger noen usynlige mennesker under senga?"
!?
Skal prøve å få skrevet noe litt mer verdt din tid i morgen :)
Gullord fra min munn: "Stine, kan ikke du sjekke at det ikke ligger noen usynlige mennesker under senga?"
!?
Skal prøve å få skrevet noe litt mer verdt din tid i morgen :)
mandag 15. mars 2010
Drar for å gjøre Berlin utrygt
Ja, dere. I dag drar jeg til Berlin. Om ikke veldig mange timene trasker jeg ut utgangsdøra, og den kommer jeg ikke til å se igjen før til neste mandag. Så lenge ikke de andre i klassen mobber meg så mye at jeg ikke orker å være der lenger da, og drar hjem. Klassetur er tingen. Jeg har vært i Berlin én gang før, men det var bare en dag. Derfor gleder jeg meg. Berlin er en utrolig kunstnerisk by, med mye kreativt liv. Og utelivet er visst det beste i hele Europa. Det sier jo litt. Om de slår Oslo, så må det jo være bra... Ikke at jeg bryr meg om slike ting da... Jeg regner med at sarkasmen er til å ta og føle på!
Vi har internett på hotellet, og jeg tar med meg mac-en, så jeg skal jo prøve å oppdatere dere på den spennende hverdagen jeg nå har i vente. Så da er dere forberedt - den neste uken vil det nok kun bli reisedagbok her på bloggen. Vi kommer til å være opptatte mesteparten av tiden. Hver dag er det opplegg, utenom på lørdagen og søndagen tror jeg. Jeg lover også at jeg skal være flink bloggpike og ta en masse bilder, for én gangs skyld (men dere kjenner meg såpass nå, at dere får ta det med en klype salt).
Det sakal også sies at klokken nærmer seg midnatt, og jeg er ikke halvferdig pakket. Med dette avslutter jeg dette innlegget, og legger igjen en aura av beautyness. Og bilder av Berlin da:
Alle bildene kommer fra denne nettsiden.
Desverre er det ikke meldt fantastisk vær, men det får gå.
Vi har internett på hotellet, og jeg tar med meg mac-en, så jeg skal jo prøve å oppdatere dere på den spennende hverdagen jeg nå har i vente. Så da er dere forberedt - den neste uken vil det nok kun bli reisedagbok her på bloggen. Vi kommer til å være opptatte mesteparten av tiden. Hver dag er det opplegg, utenom på lørdagen og søndagen tror jeg. Jeg lover også at jeg skal være flink bloggpike og ta en masse bilder, for én gangs skyld (men dere kjenner meg såpass nå, at dere får ta det med en klype salt).
Det sakal også sies at klokken nærmer seg midnatt, og jeg er ikke halvferdig pakket. Med dette avslutter jeg dette innlegget, og legger igjen en aura av beautyness. Og bilder av Berlin da:
Alle bildene kommer fra denne nettsiden.
Desverre er det ikke meldt fantastisk vær, men det får gå.
søndag 14. mars 2010
I've been sleeping in the sky
Jeg har hatt en fantastisk herlig helg. Bedre enn på lenge! Jeg har spist fritert blekksprut (urovekkende godt). Drukket masse øl. Blitt mobbet for måten jeg prater på av minst syv ulike personer (når gutten er på besøk legger jeg om fra vanlig oslodialekt, til en blanding av oslosk og trøndersk). Sett Raske Menn. Lært av Dr. Phil at man ikke skal ha sex på dansegulvet når man er på ball (hvordan i all verden skulle jeg kunne vite det da?). Spist fajitas (som nesten er taco, bare IKKE). Sovet sammen med fuglene langt oppe i luften (sekstende etasje ftw). Brukt alt for mye penger på alkoholholdige, brune væsker. Trasket i høye hæler til jeg ikke orket mer, og kjøpte meg nye sko. Sovet i skje med den beste gutten! Feiret storebror som er blitt gammal mann - the big 30. Sett storebror gråte for kanskje tredje gang i mitt liv (han ble rørt til tårer da alle vennene hans og familien har spleiset på Liverpool-tur til han til høsten). Spist happy meal og blitt happy.
Jeg klarte selvfølgelig å glemme kameraet hjemme da feiringen tok plass, men noen bilder har jeg fått tatt i løpet av helga:
Jeg klarte selvfølgelig å glemme kameraet hjemme da feiringen tok plass, men noen bilder har jeg fått tatt i løpet av helga:
Filosofisk
Noen ganger lurer jeg på hvorfor vi mennesker spiser så mye usunn og ekkel mat. Så tar jeg meg en Big Mac, og da husker jeg det.
fredag 12. mars 2010
Love is in the air
Denne helgen kommer til å bli så fantastisk. I kveld drar jeg inn til Oslo for å møte kjæresten min som ikke er kjæresten min, og så skal vi bo på hotell hele helgen, i Oslo. Hvor romantisk er ikke det?? Og i tillegg er det han som betaler. Enda mer romantisk, spør du meg!? Han har planlagt hele kvelden, og jeg får ikke vite noen ting, bortsett fra at jeg må kle meg litt pyntet. Noen som har noen ideer om hva det kan være vi skal gjøre?
I morgen skal broren min feire 30-årsdagen sin (fytti, han begynner å bli gammal), og det blir middag på Mona Lisa i Oslo, og sikkert en liten bytur etterpå. Så jeg håper på strålende vær denne helgen. Jeg skal selvfølgelig ta en masse fine bilder med det ROSA kameraet mitt.
Shit, er jeg heldig, eller hva? Bestemor sa til meg her om dagen at denne gutten kunne jeg ikke slippe taket på, han er ekte vare. Og jeg begynner å lure på om hun har rett!?
Neiida, selvfølgelig har jeg visst det hele tiden...
Hvem av dem tror du det er jeg skal på hotellweekend med?
I morgen skal broren min feire 30-årsdagen sin (fytti, han begynner å bli gammal), og det blir middag på Mona Lisa i Oslo, og sikkert en liten bytur etterpå. Så jeg håper på strålende vær denne helgen. Jeg skal selvfølgelig ta en masse fine bilder med det ROSA kameraet mitt.
Shit, er jeg heldig, eller hva? Bestemor sa til meg her om dagen at denne gutten kunne jeg ikke slippe taket på, han er ekte vare. Og jeg begynner å lure på om hun har rett!?
Neiida, selvfølgelig har jeg visst det hele tiden...
Hvem av dem tror du det er jeg skal på hotellweekend med?
torsdag 11. mars 2010
Elt deigen, også kalt jukk mot speilet
Jeg lever ennå. Som sagt var jeg på afrikansk dans i går, på Friskis & Svettis. Jeg tenkte jeg skulle ta en gratis prøvetime for å se om jeg trivdes, og eventuelt ville bli medlem. For det første har ikke Friskis & Svettis gratis prøvetimer, bortsett fra når de har kampanjer. Det visste jo ikke jeg, og måtte dermed punge ut med 150 kroner. Hvafornotull er det? Når jeg først står der ved skranken, kan jeg jo ikke ikke bli med på timen. Damen sa at jeg skulle få de kronene trukket fra da, om jeg bestemte meg for å bli medlem. Så jeg må jo nesten bli medlem. For å få tilbake pengene mine, mener jeg...
Timen i seg selv var helt grei. Er jeg ærlig med meg selv - og alle andre - ble jeg faktisk litt skuffet. Jeg trodde det skulle være morsommere. Men det kan jo være jeg ikke likte det fordi jeg hadde så vondt i magen... Jeg tror rett og slett at jeg ikke fikk det til ordentlig, fordi jeg ble ikke skikkelig sliten, og jeg er ikke støl i dag - bortsett fra at jeg har sjitvondt i skuldre og nakke. Nei, "elt deigen", "spre slangen" og "hyll solen" er ikke dansesteg jeg kommer til å gjenta med det første!
Timen i seg selv var helt grei. Er jeg ærlig med meg selv - og alle andre - ble jeg faktisk litt skuffet. Jeg trodde det skulle være morsommere. Men det kan jo være jeg ikke likte det fordi jeg hadde så vondt i magen... Jeg tror rett og slett at jeg ikke fikk det til ordentlig, fordi jeg ble ikke skikkelig sliten, og jeg er ikke støl i dag - bortsett fra at jeg har sjitvondt i skuldre og nakke. Nei, "elt deigen", "spre slangen" og "hyll solen" er ikke dansesteg jeg kommer til å gjenta med det første!
onsdag 10. mars 2010
Carina skal trene...
Jeg tenkte det var på tide å prøve seg på en liten videoblogg igjen. Jeg beklager at dere måtte se denne traumatiske videoen av meg på mitt verste. Trening gjør meg ikke godt.
tirsdag 9. mars 2010
"Dance With My Father Again"
I kveld var jeg på besøk hos faren min. Jeg har ikke sett han siden før jul, og det var selvfølgelig jeg som ringte først, fordi sånn er det bare. Vil jeg ha kontakt med faren min, må jeg være den som holder den kontakten. Jeg har lenge vært usikker på om jeg har villet holde kontakten. Nå har jeg bestemt meg for at det vil jeg. Selv om han aldri ringer, vet jeg at han er glad i meg. Jeg har til og med vært usikker på om jeg ville ha han i bryllupet mitt, når enn den dagen kommer. Om den dagen kommer. Men det vil jeg. Nå vet jeg at det vil jeg. Jeg vil ha han der når jeg gifter meg. Jeg vil ha han der når jeg får barn. Jeg vil ha han der ved alle store øyeblikk i livet mitt. Uansett om jeg må være den som ringer. Litt urettferdig synes jeg det er, men jeg tror det er verdt det. For min egen skyld. Jeg tror jeg trenger å ha faren min i livet mitt, uansett hvor dårlig han kan oppføre seg til tider.
Faren min er ikke en mann som snakker om følelser og slikt. Han snakker egentlig ikke om så mye i det hele tatt. Han er en stille fyr som innimellom drikker litt for mye. Dette nye håpet om at forholdet vårt kan bli bedre, dukket opp i dag. Et lys i enden av tunnellen. Jeg var på besøk for å spise middag og bytte julegaver (siden jeg ikke har sett eller snakket med han eller samboeren siden før jul). Mens vi satt der og så på TV og snakket om alt og ingenting, tok han plutselig hånda mi og sa: "Det er så godt å se deg igjen jenta mi." Så slapp han, og begynte å snakke om hyenene vi så på TV. Det var det. Det var dét som skulle til. Den lille fillegreia var det som skulle til for at jeg bestemte meg for hva jeg ville gjøre; å holde kontakten med faren min!!
Faren min er ikke en mann som snakker om følelser og slikt. Han snakker egentlig ikke om så mye i det hele tatt. Han er en stille fyr som innimellom drikker litt for mye. Dette nye håpet om at forholdet vårt kan bli bedre, dukket opp i dag. Et lys i enden av tunnellen. Jeg var på besøk for å spise middag og bytte julegaver (siden jeg ikke har sett eller snakket med han eller samboeren siden før jul). Mens vi satt der og så på TV og snakket om alt og ingenting, tok han plutselig hånda mi og sa: "Det er så godt å se deg igjen jenta mi." Så slapp han, og begynte å snakke om hyenene vi så på TV. Det var det. Det var dét som skulle til. Den lille fillegreia var det som skulle til for at jeg bestemte meg for hva jeg ville gjøre; å holde kontakten med faren min!!
mandag 8. mars 2010
Film: Hell yes and hell no
Da var det igjen på tide med en Hell yes and hell no. Denne gangen har jeg tatt for meg to romantiske komedier; en jeg likte og en jeg virkelig mislikte. Den ene filmen fikk meg til å le, den andre fikk meg til å rive meg i håret - og ikke på den positive måten...
Did You Hear About the Morgans?
Hugh Grant har de siste årene vokst til å bli en sur gammel gubbe privat, men på lerretet underholder han fortsatt. Sammen med Sarah Jessica Parker har han her laget en helt OK romantisk komedie, som kanskje ikke har den mest kreative og gjennomførte historien, men absolutt gir en god latter eller to. Meryl og Paul Morgan er begge veldig fremgangsrike, og bor på Manhattan. De er det perfekte paret, bortsett fra én ting - de skal skilles. Når de to bevitner et mord og blir gjenkjent av morderen må de entre FBI's beskyttelsesprogram - som innebærer bytting av navn og location. De må flytte til en bittelitten småby i Wyoming, og blir fratatt all mulighet for kommunikasjon med verdenen hjemme på Manhattan. Selvfølgelig byr dette på mange problemer. Og hvordan tror du filmen ender?? Dette er en helt grei komedie. Parkers hår er forferdelig i denne filmen, men Grants vittige kommentarer gjør Did You Hear About the Morgans? til denne ukas HELL YES.
Couples Retreat
Kan denne filmen være starten på slutten for Vince Vaughn? Alt var lagt opp for at dette skulle bli en god komedie: gode skuespillere, en god story og den rette tida på året for utgivelse (hvem vil vel ikke drømme seg vekk til blått hav og sandstrender på denne kalde årstiden?). Dessverre skuffer den mer enn taco uten kjøttdeig. Jeg er en tøff kritiker, men om en film er morsom ler jeg. Da jeg så denne filmen lo jeg ikke én gang. Det morsomste i denne filmen er den søte gutten som spiller sønnen til Vaughn. At denne gutten på seks år var filmens høydepunkt sier litt. Denne filmen handler om fire par som drar på et "terapautisk" feriested, i den tro at det skal bli som en ferie - og at den terapautiske delen er frivillig. Et av parene er der for å redde ekteskapet sitt, mens de tre andre er der kun for moroas skyld. Det viser seg at parterapien ikke er frivillig, og at alle de fire parene kanskje hadde flere problemer enn de visste om. Med stjerner som Jason Bateman, Jon Favreau, Malin Akerman, Kristin Davis, Kristen Bell og Faizon Love på laget, skulle dette vært en fantastisk morsom film. Jeg ville så gjerne at den skulle være morsom. Men det var den ikke. Derfor er Couples Retreat denne ukens HELL NO.
Har du sett noen av filmene?
Hva syntes du om anmeldelsen?
Did You Hear About the Morgans? versus Couples Retreat
Did You Hear About the Morgans?
Hugh Grant har de siste årene vokst til å bli en sur gammel gubbe privat, men på lerretet underholder han fortsatt. Sammen med Sarah Jessica Parker har han her laget en helt OK romantisk komedie, som kanskje ikke har den mest kreative og gjennomførte historien, men absolutt gir en god latter eller to. Meryl og Paul Morgan er begge veldig fremgangsrike, og bor på Manhattan. De er det perfekte paret, bortsett fra én ting - de skal skilles. Når de to bevitner et mord og blir gjenkjent av morderen må de entre FBI's beskyttelsesprogram - som innebærer bytting av navn og location. De må flytte til en bittelitten småby i Wyoming, og blir fratatt all mulighet for kommunikasjon med verdenen hjemme på Manhattan. Selvfølgelig byr dette på mange problemer. Og hvordan tror du filmen ender?? Dette er en helt grei komedie. Parkers hår er forferdelig i denne filmen, men Grants vittige kommentarer gjør Did You Hear About the Morgans? til denne ukas HELL YES.
Couples Retreat
Kan denne filmen være starten på slutten for Vince Vaughn? Alt var lagt opp for at dette skulle bli en god komedie: gode skuespillere, en god story og den rette tida på året for utgivelse (hvem vil vel ikke drømme seg vekk til blått hav og sandstrender på denne kalde årstiden?). Dessverre skuffer den mer enn taco uten kjøttdeig. Jeg er en tøff kritiker, men om en film er morsom ler jeg. Da jeg så denne filmen lo jeg ikke én gang. Det morsomste i denne filmen er den søte gutten som spiller sønnen til Vaughn. At denne gutten på seks år var filmens høydepunkt sier litt. Denne filmen handler om fire par som drar på et "terapautisk" feriested, i den tro at det skal bli som en ferie - og at den terapautiske delen er frivillig. Et av parene er der for å redde ekteskapet sitt, mens de tre andre er der kun for moroas skyld. Det viser seg at parterapien ikke er frivillig, og at alle de fire parene kanskje hadde flere problemer enn de visste om. Med stjerner som Jason Bateman, Jon Favreau, Malin Akerman, Kristin Davis, Kristen Bell og Faizon Love på laget, skulle dette vært en fantastisk morsom film. Jeg ville så gjerne at den skulle være morsom. Men det var den ikke. Derfor er Couples Retreat denne ukens HELL NO.
Har du sett noen av filmene?
Hva syntes du om anmeldelsen?
søndag 7. mars 2010
Denne helgen har jeg . . .
♡ Spist noe som må være verdens sunneste brød, kun for å klæsje på en masse Sjokade. Litt balanse i galskapen må det være!
♡ Stått på ski UTEN å måtte ha blitt dratt én eneste meter. Klage gjorde jeg heller ikke. Utrolig, men sant!
♡ Sett den norske filmen Upperdog. Sær, men god. Akkurat som meg!
♡ Spist kylling ved fire ulike tilfeller.
♡ IKKE spist taco . . .
♡ Stått i bilkø i nesten en og en halv time, og på den samme tiden beveget meg 20 kilometer.
Har du hatt en god helg? :)
♡ Stått på ski UTEN å måtte ha blitt dratt én eneste meter. Klage gjorde jeg heller ikke. Utrolig, men sant!
♡ Sett den norske filmen Upperdog. Sær, men god. Akkurat som meg!
♡ Spist kylling ved fire ulike tilfeller.
♡ IKKE spist taco . . .
♡ Stått i bilkø i nesten en og en halv time, og på den samme tiden beveget meg 20 kilometer.
Har du hatt en god helg? :)
onsdag 3. mars 2010
Mikke, meg og syv sannheter
Skjønne Tirill fra Theme-T har tagget meg i et slikt... som hun kaller det; "2000-tallets svar på barndommens kjedebrev". Jeg skal skrive syv sannheter om meg selv, og deretter utfordre syv andre bloggere til å gjøre det samme.
1. Jeg eier veldig mange bøker og filmer, men halvparten av bøkene har jeg aldri lest, og mange av filmene har jeg sett én gang og kommer aldri til å se igjen. Sannheten er at jeg liker følelsen jeg får når folk blir imponerte over hvor mange bøker og filmer jeg har. Jeg leser mye, og jeg ser mye film, men noen ganger føler jeg at jeg lurer folk til å tro jeg er smartere enn jeg egentlig er. Om noen nevner det, sier jeg de aldri imot.
2. Jeg kan spise taco opptil flere ganger i uken. Som regel minst én gang i uken. Det er som dop for meg. Taco gjør meg lykkelig en liten stund, før jeg begynner å få abstinenser, og jeg bare må ha det igjen. Første biten jeg tar av en taco-lefse eller et skjell, er noe av det deiligste jeg vet om. Ofte stønner jeg når jeg spiser taco...
3. Jeg har litt jenteskrekk. Jeg er alltid redd for hva andre jenter vil tro om meg, om andre jenter liker meg, om hva jenter sier om meg og så videre. Jeg har god erfaring i hvor slemme jenter kan være, og det påvirker meg i litt for stor grad i dag. Møter jeg jenter jeg ikke kjenner tar det lang tid før jeg virkelig tør å være meg selv.
4. Jeg har alltid påstått at jeg suttet på tommelen til jeg var fjorten, eller femten, men sannheten er at jeg ikke sluttet å sutte på tommelen før jeg var atten. Det var som en slags trygghet for meg, noe som alltid var der "for meg". Og jeg var avhengig, hvor rart det enn høres ut. Det var som med røyking. Jeg prøvde å slutte så mange ganger, men jeg falt alltid tilbake til gamle vaner. Heldigvis sluttet jeg da jeg fikk meg min første seriøse kjæreste. Hvor flaut hadde det ikke vært om han hadde funnet ut om det? Men når jeg tenker meg om så vil jo alle vite det nå...
5. Jeg studerer for å bli journalist, men jeg er egentlig ikke så interessert i nyheter. Jeg ser sjelden på nyhetene på TV, jeg leser sjelden avisene og setter meg sjelden inn i ulike saker som er store der og da. Det er faktisk litt urovekkende hvor lite jeg følger med i nyhetsbildet til tider...
6. Noen ganger bryr jeg meg litt for lite om hva jeg kler meg i. Hull i klær er ingen hindring her nei. Jeg har begynt å bli litt flinkere da, og har kastet noen av de hullete tightsene mine. Men noen ligger igjen i skapet, og blir fortsatt brukt. Hullete t-skjorter derimot er ikke noe problem. De blir brukt som bare det. Til og med jeg blir flau over antrekkene mine til tider. Jeg prøver å bli flinkere. Jeg liker jo klær; jeg bruker det hver dag faktisk...
7. Rett som det er står jeg foran baderomsspeilet og danser og synger for meg selv. Vi har en CD-spiller der inne, og det beste jeg vet er når jeg er alene hjemme og kan skru musikken på full guffe og synge for full hals og riste på det mora mi ga meg... Jeg tror fortsatt den dag i dag at det er dette som holder meg i form...
Så vil jeg egentlig bare utforde de som vil ta utfordringen. Så kjedelig er jeg denne flotte kvelden :) Og med det sier, jeg, Mikke og Minni god natt.
1. Jeg eier veldig mange bøker og filmer, men halvparten av bøkene har jeg aldri lest, og mange av filmene har jeg sett én gang og kommer aldri til å se igjen. Sannheten er at jeg liker følelsen jeg får når folk blir imponerte over hvor mange bøker og filmer jeg har. Jeg leser mye, og jeg ser mye film, men noen ganger føler jeg at jeg lurer folk til å tro jeg er smartere enn jeg egentlig er. Om noen nevner det, sier jeg de aldri imot.
2. Jeg kan spise taco opptil flere ganger i uken. Som regel minst én gang i uken. Det er som dop for meg. Taco gjør meg lykkelig en liten stund, før jeg begynner å få abstinenser, og jeg bare må ha det igjen. Første biten jeg tar av en taco-lefse eller et skjell, er noe av det deiligste jeg vet om. Ofte stønner jeg når jeg spiser taco...
3. Jeg har litt jenteskrekk. Jeg er alltid redd for hva andre jenter vil tro om meg, om andre jenter liker meg, om hva jenter sier om meg og så videre. Jeg har god erfaring i hvor slemme jenter kan være, og det påvirker meg i litt for stor grad i dag. Møter jeg jenter jeg ikke kjenner tar det lang tid før jeg virkelig tør å være meg selv.
4. Jeg har alltid påstått at jeg suttet på tommelen til jeg var fjorten, eller femten, men sannheten er at jeg ikke sluttet å sutte på tommelen før jeg var atten. Det var som en slags trygghet for meg, noe som alltid var der "for meg". Og jeg var avhengig, hvor rart det enn høres ut. Det var som med røyking. Jeg prøvde å slutte så mange ganger, men jeg falt alltid tilbake til gamle vaner. Heldigvis sluttet jeg da jeg fikk meg min første seriøse kjæreste. Hvor flaut hadde det ikke vært om han hadde funnet ut om det? Men når jeg tenker meg om så vil jo alle vite det nå...
5. Jeg studerer for å bli journalist, men jeg er egentlig ikke så interessert i nyheter. Jeg ser sjelden på nyhetene på TV, jeg leser sjelden avisene og setter meg sjelden inn i ulike saker som er store der og da. Det er faktisk litt urovekkende hvor lite jeg følger med i nyhetsbildet til tider...
6. Noen ganger bryr jeg meg litt for lite om hva jeg kler meg i. Hull i klær er ingen hindring her nei. Jeg har begynt å bli litt flinkere da, og har kastet noen av de hullete tightsene mine. Men noen ligger igjen i skapet, og blir fortsatt brukt. Hullete t-skjorter derimot er ikke noe problem. De blir brukt som bare det. Til og med jeg blir flau over antrekkene mine til tider. Jeg prøver å bli flinkere. Jeg liker jo klær; jeg bruker det hver dag faktisk...
7. Rett som det er står jeg foran baderomsspeilet og danser og synger for meg selv. Vi har en CD-spiller der inne, og det beste jeg vet er når jeg er alene hjemme og kan skru musikken på full guffe og synge for full hals og riste på det mora mi ga meg... Jeg tror fortsatt den dag i dag at det er dette som holder meg i form...
Så vil jeg egentlig bare utforde de som vil ta utfordringen. Så kjedelig er jeg denne flotte kvelden :) Og med det sier, jeg, Mikke og Minni god natt.
tirsdag 2. mars 2010
Se en god film, da vel
Hva er vel bedre, når stormen står på som verst og mørket har slukt omgivelsene, enn å sette på en ordentlig god film og bare drømme seg vekk? Her lister jeg opp noen av mine absolutte favoritter, men jeg har utelatt mange. De får jeg ta en annen gang. Her kommer i hvert fall fem av mine yndlingsfilmer, og det burde være noe for alle her. Kanskje har du sett noen av de allerede?
True Romance (1993)
Skrevet av Quentin Tarantino, regissert av Tony Scott.
Med: Christian Slater, Patricia Arquette, Gary Oldman, Brad Pitt, Christopher Walken, Samuel L. Jackson og flere.
Dette er en typisk romantisk "boy meets girl"-film + masse blod, slossing og dreping. Rett og slett en klassiker! Clarence og Alabama treffes i en kinosal. Det viser seg at Alabama egentlig er en eskorte, innleid av Clarences sjef, for å holde Clarence med selskap på bursdagen hans. Men det er kjærlighet ved første popcorn-søl, og neste morgen er de gift. Gutt møter jente. Gutt og jente gifter seg. Gutt dreper jentes hallik. Gutt og jente stjeler halliks kokain. Slem mann jakter på gutt og jente.
Selv om den høres helt grotesk ut, er det faktisk en kjempebra film. En av de kuleste filmene jeg vet om. Og absolutt en film jeg anbefaler alle filmelskere å se. Den er tross alt skrevet av geniet Quentin Tarantino. I samarbeid med regissør Tony Scott, har de to laget et vakker og blodig film, som gir deg trua på ekte kjærlighet, om du ikke har det fra før av. Dette er faktisk en av de mest romantiske filmene jeg vet om! Dessuten har den en fantastisk soundtrack som jeg forelsket meg helt i (dessverre er ikke yndlingssangen med i traileren).
Igby Goes Down (2002)
Skrevet og regissert av Burr Steers.
Med: Kieran Culkin, Claire Danes, Susan Sarandon, Ryan Phillippe, Amanda Peet, Bill Pullman og flere.
Dette er en film jeg egentlig kun så fordi jeg var forelsket i Kieran Culkin (lillebroren til Macaulay Culkin som spilte i Alene Hjemme-filmene) da jeg var yngre. Men jeg så den, og elsket den. Jeg vet ikke hvor mange av vennene mine jeg har tvunget til å se denne filmen sammen med meg. Den er sær, spesiell, rar og fantastisk.
Igby Slocumb. Igby er en 17 år gammel gutt som ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg. Han har en far på galehus, en mor som kanskje burde vært på galehus og en bror som ikke bryr seg så mye. Igby takler det hele ved å søke etter forhold hos "eldre" kvinner. Han er en smart gutt, men er blitt kastet ut av alle skoler han har gått på. Han rømmer hjemmefra, og ender opp i et bohem-miljø han kanskje ikke var helt klar for.
Denne filmen er utrolig fin, men som sagt, sær. Kanskje ikke noe for alle, men absolutt en film jeg skulle ønske flere hadde sett. Den er ikke veldig kjent, selv om jeg mener at det burde den være. Og det sier jeg ikke bare fordi jeg var stormforelsket i hovedpersonen. Joda. Neida. Joda...
The Breakfast Club (1985)
Skrevet og regissert av Jogn Hughes.
Med: Emilio Estevez (også kjent som broren til Charlie Sheen), Judd Nelson, Ally Sheedy, Molly Ringwald, Anthony Michael Hall og flere.
The Breakfast Club er den filmen som frelste meg. Etter at jeg så denne, har jeg gått til innkjøp av minst ti andre 80-tallsfilmer som også er kjempegode. Men ingen slår denne. Ingen.
Fem High School-studenter uten noe som helst til felles, blir satt sammen på skolen på en lørdag. Gjensitting. De er der for forskjellige grunner, noen mer alvorlige enn andre. De er alle helt forskjellige, og de krangler og griner og røyker og danser.
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=dkX8J-FKndE
A Bronx Tale (1993)
Skrevet av Chazz Palminteri, regissert av Robert De Niro.
Med: Robert De Niro, Chazz Palminteri, Lillo Brancato, Francis Capra, Joe Pesci og flere.
Det skal sies at jeg ikke er noen stor fan av mafia- og gangsterfilmer. Det er rett og slett ikke my cup of tea. Men denne filmen er helt fantastisk bra. Jeg elsker den.
Det er på 1960-tallet. Robert De Niro spiller en italiensk bussjåfør og bekymret far. Hans unge sønn, Calogero, har blitt løpegutten til den lokale mafia-bossen. Når han blir tenåring er Calogero blitt enda mer innsveiset i gjengen, og han rives mellom lojalitet for familien, og lojalitet for Sonny, mafia-bossen han forguder. Når han møter ei jente, som i tillegg er afroamerikansk, er det ikke lett for en tenåringsgutt å vite hva han skal gjøre. Dette er en tragisk film om lojalitet, kjærlighet og "valgets kvaler".
Denne filmen forelsket jeg meg i fra første stund. Med god musikk, gode skuespillere og en interessant historie er ikke dette en film en lett kan skru av. En film jeg aldri blir lei av!
Nick & Norah's Infinite Playlist (2008)
Basert på boken skrevet av Rachel Cohn, regissert av Peter Sollett.
Med: Michael Cera, Kat Dennings, Aaron Yoo, Jay Baruchel og flere.
Tre uker, to dager og 23 timer har gått siden Nick ble dumpet av kjæresten Tris. Hun har allerede en ny kjæreste, og Nick sliter med kjærlighetssorg. Norah leter etter sin fulle venninne som har forsvunnet til et eller annet sted i New York. Nick og Norah kjenner ikke hverandre, men tilfeldigheter gjør at de to får en lang natt, hvor de blant annet treffer på strippende nonner. De kommer ikke helt overens, men én ting har de to til felles: musikken.
Det er vanskelig å forklare hva filmen handler om, for det er så mye som skjer. Handlingen er satt til én skjebnesvanger natt i Manhattan. Dette er en kjempesøt film om ung kjærlighet, musikk og kjærlighetssorg. Michael Cera er helt fantastisk, og spiller like bra i denne filmen, som alle de andre filmene han er med i! Han i seg selv er en god nok grunn til å se denne filmen. Det var derfor jeg gjorde det.
True Romance (1993)
Skrevet av Quentin Tarantino, regissert av Tony Scott.
Med: Christian Slater, Patricia Arquette, Gary Oldman, Brad Pitt, Christopher Walken, Samuel L. Jackson og flere.
Dette er en typisk romantisk "boy meets girl"-film + masse blod, slossing og dreping. Rett og slett en klassiker! Clarence og Alabama treffes i en kinosal. Det viser seg at Alabama egentlig er en eskorte, innleid av Clarences sjef, for å holde Clarence med selskap på bursdagen hans. Men det er kjærlighet ved første popcorn-søl, og neste morgen er de gift. Gutt møter jente. Gutt og jente gifter seg. Gutt dreper jentes hallik. Gutt og jente stjeler halliks kokain. Slem mann jakter på gutt og jente.
Igby Goes Down (2002)
Skrevet og regissert av Burr Steers.
Med: Kieran Culkin, Claire Danes, Susan Sarandon, Ryan Phillippe, Amanda Peet, Bill Pullman og flere.
Dette er en film jeg egentlig kun så fordi jeg var forelsket i Kieran Culkin (lillebroren til Macaulay Culkin som spilte i Alene Hjemme-filmene) da jeg var yngre. Men jeg så den, og elsket den. Jeg vet ikke hvor mange av vennene mine jeg har tvunget til å se denne filmen sammen med meg. Den er sær, spesiell, rar og fantastisk.
Igby Slocumb. Igby er en 17 år gammel gutt som ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg. Han har en far på galehus, en mor som kanskje burde vært på galehus og en bror som ikke bryr seg så mye. Igby takler det hele ved å søke etter forhold hos "eldre" kvinner. Han er en smart gutt, men er blitt kastet ut av alle skoler han har gått på. Han rømmer hjemmefra, og ender opp i et bohem-miljø han kanskje ikke var helt klar for.
The Breakfast Club (1985)
Skrevet og regissert av Jogn Hughes.
Med: Emilio Estevez (også kjent som broren til Charlie Sheen), Judd Nelson, Ally Sheedy, Molly Ringwald, Anthony Michael Hall og flere.
The Breakfast Club er den filmen som frelste meg. Etter at jeg så denne, har jeg gått til innkjøp av minst ti andre 80-tallsfilmer som også er kjempegode. Men ingen slår denne. Ingen.
A brain... and an athlete... and a basket case... a princess... and a criminal. Does that answer your question? Sincerely yours, the Breakfast Club.Skal du se én 80-tallsfilm i hele ditt liv burde dette være den utvalgte!
Trailer: http://www.youtube.com/watch?v=dkX8J-FKndE
A Bronx Tale (1993)
Skrevet av Chazz Palminteri, regissert av Robert De Niro.
Med: Robert De Niro, Chazz Palminteri, Lillo Brancato, Francis Capra, Joe Pesci og flere.
Det skal sies at jeg ikke er noen stor fan av mafia- og gangsterfilmer. Det er rett og slett ikke my cup of tea. Men denne filmen er helt fantastisk bra. Jeg elsker den.
Det er på 1960-tallet. Robert De Niro spiller en italiensk bussjåfør og bekymret far. Hans unge sønn, Calogero, har blitt løpegutten til den lokale mafia-bossen. Når han blir tenåring er Calogero blitt enda mer innsveiset i gjengen, og han rives mellom lojalitet for familien, og lojalitet for Sonny, mafia-bossen han forguder. Når han møter ei jente, som i tillegg er afroamerikansk, er det ikke lett for en tenåringsgutt å vite hva han skal gjøre. Dette er en tragisk film om lojalitet, kjærlighet og "valgets kvaler".
Nick & Norah's Infinite Playlist (2008)
Basert på boken skrevet av Rachel Cohn, regissert av Peter Sollett.
Med: Michael Cera, Kat Dennings, Aaron Yoo, Jay Baruchel og flere.
Tre uker, to dager og 23 timer har gått siden Nick ble dumpet av kjæresten Tris. Hun har allerede en ny kjæreste, og Nick sliter med kjærlighetssorg. Norah leter etter sin fulle venninne som har forsvunnet til et eller annet sted i New York. Nick og Norah kjenner ikke hverandre, men tilfeldigheter gjør at de to får en lang natt, hvor de blant annet treffer på strippende nonner. De kommer ikke helt overens, men én ting har de to til felles: musikken.
mandag 1. mars 2010
Nå skal jeg prioritere.
I dokument-mappa mi på mac-en har jeg en rekke historier. Jeg har en masse halvsider med ideer og begynnelser til historer som jeg har skrevet, men det stopper også der. Som regel blir disse ideene bare liggende og støve uten at jeg noen gang leser på de igjen. Og så er det noen ganger jeg plutselig kan komme på noe jeg skrev for lenge siden. En idé jeg hadde, som aldri ble noe av. Jeg får plutselig en trang til å sette meg ned å skrive litt mer på ideen som aldri ble noe av tidligere. Sånn var det i kveld. For lenge siden så jeg en film som ga meg en idé som jeg selv syntes var fantastisk god. Men jeg skrev en halv side før det stoppet opp, og jeg ikke kom lenger. Dette er lenge siden. I dag så jeg en helt annen film, og plutselig kom jeg på denne ideen jeg en gang hadde. Jeg synes fortsatt det er en god idé, og jeg tror fortsatt det kan komme en god historie ut av det. Så jeg satte meg ned, og begynte å skrive. Jeg skrev en halv side før det stoppet opp. Utrolig frustrerende. Slik kan ikke en fremtidig forfatter jobbe. Hva er galt med meg?
Jeg er utrolig dårlig på å prioritere tiden min. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hele tiden var inspirert, og at jeg sitter og skriver hele tiden. Men det stemmer ikke. Jeg skriver urovekkende lite for en som drømmer om å skrive bok. Problemet mitt er at jeg blir inspirert til å skrive når jeg ligger og skal sove. Da kverner jeg en masse ideer i hodet, og skriver noen ned i notatblokka mi som ligger ved siden av senga. Når jeg våkner morgenen etter er inspirasjonen vekke. Borte. Men nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flink til å prioritere skrivingen min. Ikke blogg-skrivingen, men historie-skrivingen min. Jeg skal bli flink til å sette meg ned og skrive. Bare skrive.
Jeg har hørt at enhver som drømmer om å skrive, burde sette seg ned minst én time hver dag og bare skrive. At en ikke trenger å være inspirert en gang. At en ikke trenger å ville skrive. Ikke trenger å ha noe å skrive. Men at man bare skal sette seg ned og skrive noe. Hva som helst. Ett eller annet. Dette skal jeg begynne med. Én time hver dag. Skriving. På fortellingen min. Jeg er nødt til å skjerpe meg, og prioritere drømmen min!!!
Jeg er utrolig dårlig på å prioritere tiden min. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg hele tiden var inspirert, og at jeg sitter og skriver hele tiden. Men det stemmer ikke. Jeg skriver urovekkende lite for en som drømmer om å skrive bok. Problemet mitt er at jeg blir inspirert til å skrive når jeg ligger og skal sove. Da kverner jeg en masse ideer i hodet, og skriver noen ned i notatblokka mi som ligger ved siden av senga. Når jeg våkner morgenen etter er inspirasjonen vekke. Borte. Men nå har jeg bestemt meg, jeg skal bli flink til å prioritere skrivingen min. Ikke blogg-skrivingen, men historie-skrivingen min. Jeg skal bli flink til å sette meg ned og skrive. Bare skrive.
Jeg har hørt at enhver som drømmer om å skrive, burde sette seg ned minst én time hver dag og bare skrive. At en ikke trenger å være inspirert en gang. At en ikke trenger å ville skrive. Ikke trenger å ha noe å skrive. Men at man bare skal sette seg ned og skrive noe. Hva som helst. Ett eller annet. Dette skal jeg begynne med. Én time hver dag. Skriving. På fortellingen min. Jeg er nødt til å skjerpe meg, og prioritere drømmen min!!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)