DET ER ROSA!!!!!!!!!!!

Det ble til at jeg kjøpte meg et digitalkamera på fredag. Et rosa et. Og jeg kan ikke tro hvor mange det var som ville ødelegge for gleden min ved å påstå at det ikke var rosa, men lilla. DET ER ROSA!!! Uansett hva noen andre sier. OK, det er kanskje litt lilla, men ikke si det til noen. Det tar ikke så fantastiske bilder som jeg skulle ønske, men det er bra nok til å ha med på fest, byen eller andre steder der jeg aldri gidder dra med meg speilrefleksen.

Fredag var siste dagen min i praksis. Jeg fikk kake i lunsjen, noe som var kjempehyggelig. Etter jobb dro jeg inn til Oslo, der jeg da kjøpte meg et ROSA digitalkamera, før jeg dro videre til Ingvild, som jeg bodde hos hele helgen. Derfra dro vi videre til Line, hvor det skulle være klassereunion nå som praksisen er over. Først sto vi utenfor bygget og ventet en stund, for det viste seg at ingen av oss hadde noen telefonnummer til de som var der allerede. Vi ble låst inn av en annen som bodde i bygningen, men så viste det seg at det var flere dører inne i bygget som måtte låses opp. Jeg tror vi sto i gangen i en halvtime før vi ENDELIG fikk tak i et riktig nummer (etter å ha snakket med 1880 cirka ti ganger). Og gjett hvor mange som var der? Vel, ikke mange. Dårlig oppmøte av journalistikkfolk altså.

Uansett var det kjempekoselig der, før Ingvild blei så kjempetrøtt og dårlig selskap at vi heller dro hjem og la oss. Etter en nydelig kebab selvfølgelig. Uansett deilig å våkne opp lørdag morgen i helt fin form. Lørdag slaffet vi inne, mens det var snøstorm utenfor, før vi kava oss opp av senga og dro på kino for å se på Shutter Island (les anmeldelsen min av filmen i innlegget under).

Hadde du en strålende helg, som meg?
Og nå, bilder som lovet, alle tatt med det nye kameraet :)

Anmeldelse: Shutter Island

Jeg har alltid vært litt skeptisk til Leonardo DiCaprio. Jeg elsket han i Titanic og The Basketball Diaries, men dette er begge filmer som kom ut for mange år siden. Siden har jeg ikke vært så stor fan - jeg tror fløtepus-stempelet fra Titanic fortsatt sitter igjen hos meg. For han er jo en fantastisk skuespiller. Han er også en av de få mannlige skuespillerne som har klart å holde seg unna romantiske komedier. Det i seg selv er et pluss. Selv om jeg har vært skeptisk, har jeg stor respekt for mannen. Så da Shutter Island kom hadde jeg store forventninger. Filmen så kjempespennende, interessant og nyskapende ut - for hva annet kan en forvente av Martin Scorsese?

Filmen handler om Teddy Daniels (spilt av Leonardo DiCaprio) og Chuck Aule (spilt av Mark Ruffalo) - to etterforskere som blir sendt til Shutter Island, en øy der et stort mentaltsykehus er plassert, med de aller farligste, kriminelle og mentalt syke pasientene. De skal finne ut hva som har skjedd med en pasient som er sporløst forsvunnet. Litt etter litt skjønner Teddy at det er noe muffens, og han blir dratt inn i noe han ikke har helt kontroll over.

Jeg forventet meg en spennende, skummel, psykotisk thriller da jeg satte meg i kinosetet i går. Jeg hadde høye forventninger - kanskje litt for høye. Den var ikke så skummel som jeg hadde trodd og håpet. Soundtracken var litt overdreven dramatisk og skummel i forhold til hvor lite som egentlig skjedde i løpet av de to timene vi satt der. En psykotisk thriller var det, og helhetsinntrykket endte opp bra. Jeg likte filmen. Skuespillerne var gode, den fantes ikke kjedelig, og det var noe jeg ikke hadde sett før. Men litt skuffet ble jeg. Forventningene mine var som sagt høye, og det er aldri en god ting. Selv om den var noe forutsigbar ble jeg overrasket over slutten. Likevel er jeg imponert.

Shutter Island får 7 av 10 poeng fra meg!
Dette er absolutt en film jeg kan se igjen.

Har du sett den? Hva syntes du?
Skal du se den? Har du store forventninger?
Hva syntes du om anmeldelsen? 

Et kjapt spørsmål?

Som noen av dere kanskje ser, har jeg gjort om på bloggen. Jeg er veldig usikker på om jeg liker det. Kan ikke du hver så snill fortelle meg hva du synes?

Senere kommer det en anmeldelse av filmen Shutter Island og litt om min helg. Men først, din mening om utseendet på bloggen min? :)

EDIT: Jeg klarte jo IKKE å bestemme meg, og prøvde oppimot fem forskjellige headere før jeg nå har gått tilbake til den gamle, som jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på. Jeg får prøve heller prøve litt mer, og se hva som skjer. Men takk for tilbakemeldingene alle flottinger <3

A Nightmare on Elm Street

Jeg må bare få sagt det. Den nye Nightmare on Elm Street-filmen ser ikke bra ut i det hele tatt. Ta en titt på traileren og fortell meg hva du tror:

Dailemma

Jeg vurderer å kjøpe meg et billig digitalkamera i dag. Jeg har et fra før av, men det vil ikke fungere. Jeg har jo også kjekkasens speilreflekskamera, men det gidder jeg aldri drasse med meg.

Jeg skal nemlig på et lite "reunion" med klassen i dag. Nå har vi jo alle vært i praksis i to måneder, så det blir litt pilsing og kanskje en liten tur ut. Da er det jo moro å ha med et kamera, men ikke speilrefleks. Det blir bare ødelagt.

Jeg skal prøve å se om jeg ikke får fikset det andre når jeg kommer hjem fra jobb. Hvis ikke tror jeg at jeg bare skal kjøpe et nytt. Et billig et. Er jo mye tilbud nå, for jeg mener, hvem bruker vel digitalkamera i disse dager!??

Hva synes du jeg burde gjøre?
Savner du flere bilder her?

Enda et bildeløst innlegg. Kjeeeeedelig!

Slutten på ett kapittel, starten på et nytt

I morgen er min siste dag som praktikant i lokalavisa Akershus Amtstidende. Tiden har gått så usannsynlig fort. På mandag er det mars allerede. Kan du tro det? Før vi vet ordet av det begynner snøen å smelte og fortauene blir tørre. Vi kan bruke tøysko igjen, og la boblejakka ligge igjen hjemme. Bladene blir grønne igjen, og sola varmer. Shit, jeg gleder meg til våren.

I denne to måneder lange perioden som fulltidsarbeidende journalist i lokalavis, har jeg lært masse. Jeg har blant annet funnet ut at jeg absolutt ikke vil bli lokalavisjournalist. Men til gjengjeld har jeg funnet ut at jeg virkelig kunne tenke meg å bli filmjournalist.

Jeg kommer til å savne den gode lunsjen. All kaffen og kakaoen. Jeg kommer til å savne å sitte og skrive hele dagen. Jeg kommer til å savne å gjøre alt mulig annet enn det jeg egentlig skal, fordi oppmerksomheten min aldri er der den burde være. Jeg kommer til å savne å sitte og blogge når jeg burde skrive på artikler, og hele tiden være på vakt for ikke å bli oppdaget.

Jeg kommer til å savne hele greia, men samtidig er jeg veldig klar for å dra tilbake til skolebenken. Men jeg har nesten hundre prosent fått sommerjobb i avisa, og det er jo kjempeflott. Trenger alle pengene jeg kan få, før jeg flytter til Dublin :D

EDIT: Er det ikke morsomt at da Side2 linket til skriveregel-innlegget mitt i går, så står det i overskriften ukens skirveregel. Haha, jeg syntes det var litt morsomt ^^

Ukens skriveregel: Tegn og sånt

Er du en av de som bruker tegn som disse - %, cm, ca, osv, o.l. - i tekstene dine? Glem det. Her skal det gå i prosent, centimenter, cirka, og så videre - og så videre.



Det er veldig mange som bruker mange forskjellige tegn og skriver forkortelser i tekstene sine, og det er egentlig helt greit. Veldig vanlig, og helt lov. Men vi fremtidige journalister lærer at vi aldri skal bruke forkortelser og tegn i tekstene våre. Vi skal skrive de. Med bokstaver. Og vet du hvorfor? Ja, helt riktig - det er selvfølgelig for at teksten skal være mer lettleselig og se mer oversiktlig ut.

Feil: %
Riktig: prosent

Feil: o.l.
Riktig: og lignende

Feil: m / cm
Riktig: meter / centimeter

Leseren stopper sjeldnere opp når det er færre tegn og forkortelser, som igjen gir teksten en bedre flyt. Og egentlig er det kun dét det handler om - å ha en god flyt i tekstene sine. Du må fordumme leseren din når du skriver. Du må tenke at dette er det ikke sikkert leserne mine vet hva betyr. Det blir det samme som når du skriver om noe som kanskje ikke alle kan noe om - da må du beskrive ulike ord og uttrykk. Dette blir det samme, bare at du trenger ikke beskrive noe. Bare skrive det med ord. Om det sier deg noe?

Prøv å tenk over det neste gang du leser en tekst med mye tegn og forkortelser. Tror du ikke den ville vært mye enklere å komme igjennom, hadde det ikke vært så mange teite tegn og forkortelser? For det er det de er. Teite...

Musikkanbefaling: Julian Casablancas

Da jeg spurte dere i et tidligere innlegg om hva jeg kunne skrevet mer om, nevnte denne frøkna at jeg kunne anbefale noe musikk. Jeg skriver egentlig aldri om musikk, rett og slett fordi jeg hører på det meste som faller ned i fanget på meg. Jeg er heller ikke lidenskapelig opptatt av musikk, men det leserne mine vil ha, det skal de få! Og jeg har nylig blitt hekta på en ufattelig kul fyr.

Jeg vil tro, og håpe, at de fleste av dere har hørt om The Strokes - amerikansk rockeband med røtter innen garagerocken. Vunnet en masse priser. Ringer det noen bjeller? I følge wikipedia skal det komme et nytt album i løpet av 2010, men la meg komme til poenget.

Vokalisten i The Strokes, Julian Casablancas, har kommet med en egen CD. Og den er bare hårreisende kul. Jeg mener, til og med navnet hans ljomer KULT! Albumet heter Phrazes for the Young og er en blanding av synthpop og synthrock - om det sier deg noe.

Julian Casablancas Out of the Blue.
Min favorittsang på albumet.

Første gangen jeg hørte igjennom CD-en var det noen sanger som var kule, men ingen som impnerte kraftig. Jeg var egentlig litt skuffet, fordi det var så annerledes fra den rockestilen jeg var vant med å få fra The Strokes. JEG TAR DET TILBAKE. De siste ukene har jeg hørt mer og mer på CD-en, og jeg har bare forelsket meg i musikken. Stemmen til Casablancas er utrolig sjarmerende - styggpen, hes, fantastisk! Og, han er halvt dansk, så vi er praktisk talt naboer (selv om det skal sies at han er født og oppvokst i New York - men det er bare ubetydelige detaljer).

Derfor presenterer jeg den musikkvideoen for sangen 11th Dimension av Julian Casablancas (som forresten er helt fantastisk kul - ja jeg bruker ordet kul mye):


Jeg legger med musikkvideoen til min favorittsang fra The Strokes, Heart in a Cage:

Jeg skal ut å reise!

Endelig er turen bestilt. Jeg skal til Portugal i sommer, med tre av de flotteste jente jeg vet om!! Vi er en jentegjeng på fire stykker, som har vært venner siden ungdomskolen. Ennå har vi ikke vært på en skikkelig ferie sammen. Vi har selvfølgelig planlagt en masse, men aldri gjennomført. Nå er turen kjøpt og betalt, så nå skjer det uansett! Sophias pappa har leilighet i Portugal (fordi han er portugisisk), så det er dit vi skal da. Jeg og Sophia var der sommeren 2008, så tenkte å poste noen bilder fra den turen :D

Gi meg en vaier

Den siste uken har jeg begynt å lure litt på hva jeg egentlig vil med denne bloggen. Ulrikke skrev et fantastisk innlegg om hennes bloggoppskrift, og det gikk opp for meg at jeg ikke har noen. Jeg tror det er derfor jeg så ofte skriver helt meningsløse innlegg. Fordi jeg ikke har noen spesiell "oppskrift". Jeg vet liksom ikke hva dere forventer av meg. Jeg elsker å skrive om film. Jeg elsker å skrive lengre tekster om diverse temaer. Men ofte finner jeg meg selv skrive om dagen min, som for å være helt ærlig, jeg vet at ikke er veldig interessant. Og det er ikke det jeg vil skrive om. Kanskje senere, når jeg flytter til Dublin. Men ikke nå. Akkurat nå trenger jeg litt inspirasjon, og jeg tror dere kan hjelpe meg med det :)

Kan du fortelle meg hvorfor du leser/liker denne bloggen?
Hva håper du å få se når du kommer inn på bloggen min?
Hva kunne jeg skrevet mer om?

PS: Jeg har forresten skrevet et gjesteinnlegg på Ulrikkes blogg, om hvordan det er å studere journalistikk på Norges Kreative Fagskole i Oslo. Ta en titt da vel :)

Left & right in the darkness

I dag har jeg bare vært hjemme, ligget i senga som ikke er en seng, sett på TV-serier og spist kanelboller. Det har vært en sånn dag hvor alt jeg tenker på er de jeg savner. Jeg savner kjæresten min som ikke er kjæresten min, som er på militær øvelse, og jeg savner min beste venninne som er teit og dro til Brasil for et halvt år. Jeg mener, hvem gjør slikt nå til dags? Det er bare råttent.

Meget bekymringsverdig, indeed

Veldig mange bloggere bruker bilder fra ulike nettsteder type Google, WeHeartIt, Flickr, Photobucket og så videre. Det er jo selvfølgelig kjempemange fine bilder å finne ute på nettet, men den største feilen som blir gjort, er å ikke gi rett person - eller nettside - kreditten for bildet. Dette er et utrolig viktig punkt innen regelverket av publisering på nett - du skal IKKE stjele noen andres materiale på nett.

På veldig mange blogger ser jeg folk som skriver for eksempel: bildet er fra google, bildet er hentet fra weheartit, bilder fra photobucket. Dette er jo bare helt, helt feil. Det bekymrer meg at ikke flere mennesker er klar over at dette faktisk er ulovlig. Den rette eieren av bildet skal alltid ha kreditten. Google eier ingen av bildene du finner der. Trykker du deg inn på bildet kommer du jo inn på en helt annen hjemmeside. Det er i så fall denne siden du må linke til. Det samme med WeHeartIt. Trykker du noen ganger ekstra på bildet, kommer du inn til den originale nettsiden bildet er funnet på. Det er alltid disse originale sidene du skal linke til. Da har du i hvert fall gjort din del av "avtalen".

Er du på google og finner et fint bilde, kopier url-en til siden der bildet originalt ligger. Så er du safe. Om de fra den nettsiden har stjålet bildet igjen, er ikke det ditt problem. Da har du i hvert fall prøvd!

Haha, jeg håper ingen tror jeg er sinna. Jeg blir bare frustrert, og litt bekymret. Håper noen har lært noe ut i fra dette da!

Trykk på bildet for å komme til originalkilden:

Lazy sunday

Jeg har hatt en strålende helg. Fredag dro Martine meg med til ei venninne i Oslo. Der drakk vi øl og vin, og jeg blei riiimelig fin... Vi dro ut, og rava rundt på et par utesteder før vi faktisk fant et sted det var plass til oss. Husker ikke helt hva det heter, men det var i Karl Johan-området. Haha, du skulle sett meg danse. Du skjønner det, når jeg blir full mister jeg alt av sjenertheten jeg lever med til daglig. Jeg gikk rundt på dansegulvet, ved bordene, over alt, og dansa for meg selv og lagde rare ansikter... Til underholdning for alle sammen. Moro...

Lørdag inviterte jeg den samme Martinen over på middag. Som mamma lagde da, selvfølgelig (noe positivt må det jo være ved å bo hjemme). Lasagne slår aldri feil! En stor posjon lasagne, tre kanelboller hver og to boller med chips senere vugget Martine seg hjem mens jeg blei sittende oppe til klokken halv fire og egentlig ikke gjøre noe nytte for meg. Jeg elsker sløvekvelder. I dag bare ligger jeg her, i senga mi som egentlig er en sofa, og hører på musikk, ser på TV-serier og filmer, og bare daffer. Jeg burde vel egentlig gått meg en tur, men come on, vi visste alle at det ikke kom til å funke veldig lenge... Neida, jeg skal skjerpe meg til uka. Jeg lover...

Men nå er selvfølgelig helga straks over. Æsj. Og tenk, jeg har bare en uke igjen av praksisen. Disse to månedene har gått så fort, og nå er jeg veldig klar for å komme tilbake til skolebenken. Full jobb hver dag blir litt for mye for meg, merker jeg. Skal bli deilig å være student litt lenger!

Gammelt bilde. Bare et eksempel på hvordan jeg kan se ut på dansegulvet etter noen øl. Det verste er at jeg egentlig kan danse...

All the bugs have gone to bed

Klokken nærmer seg 02:30 og jeg sitter her og gjør ingenting. Bortsett fra å høre på power ballads herfra og til helvete. Det skal sies, det er få sanger som kan slå en ordentlig, skikkelig god power ballad. Scorpions, Europe, Foreigner, Aerosmith. I <3 IT!

God helg :)

Ukens skriveregel: Hva er riktig?

I dag tenkte jeg å ta for meg to litt generelle skriveregler. Og/å og hver/vær. De ble nevnt i kommentarfeltet der jeg spurte om hvilke skriveregler dere ville jeg skulle skrive om. Jeg hadde tenkt å skrive om det likevel, så da kan jeg like så greit gjøre det mens jeg ligger halvdød i min egen seng - som ikke er en seng, men en sofa - og synes synd på meg selv.

Og/å
Jeg har alltid skrevet riktig når det kommer til og/å - bare for å skryte litt - men jeg har aldri forstått meg på regelen.

"Å" er infinitivsmerket. Dersom vi bruker infinitivsmerket, skal det også etterfølges av et verb i infinitiv. Eksempler: å gå, å leke, å kose, å hoppe.

 "Og" er en konjunksjon. Ordet binder ord og setningsledd med samme funksjon sammen. Eksempler: Per, Pål og Askeladden, mat og vin, ball og mål.

Dette er det som står i et språkkompendium vi journalister bruker, skrevet av en av våre egne som eksamensoppgave for noen år tilbake. Det hun skriver er helt riktig, men jeg forstår ikke en dritt av hva det betyr. Gjør du? En sterk svakhet jeg sliter med, jeg som skal bli journalist, er at jeg aldri husker hva noen av reglene heter. Jeg skriver riktig, jeg vet at jeg er flink til å skrive, men jeg vet ikke hvorfor jeg skriver riktig. Jeg bare gjør det. Et eksempel: jeg lærte meg i fjor hva et verb er...

Nevermind. En huskeregel jeg har laget meg når det kommer til og/å er at "å" brukes når noe gjøres. Å gå, å leke, å kose, å hoppe. Men når man gjør to ting er det jeg hopper og går. Uff, det er vanskelig å forklare, når jeg selv ikke forstår hvorfor det er sånn. En lærer på barneskolen forklarte det slik: "Svenskene sier att gjøra (eller noe sånt). Hver gang du lurer på om det er å eller og, tenk på hva svenskene ville sagt. Hadde de brukt att ? Kan du sette inn att så er det antakelig å du skal bruke."

Haha, makes sense? Forstår du noe av det her? For det er jeg usikker på om jeg gjør...

Hver/vær
Disse to ordene har jeg slitt med SÅ MYE. I alle år har jeg lurt på denne regelen. Hva er egentlig riktig? Jeg har alltid hørt at vær brukes om, ja, været, og ikke mye mer. Men det stemmer ikke helt. Endelig har jeg funnet meg en regel som hjelper meg når jeg sliter (som for å være helt ærlig, ikke er så sjeldent). Du kan vel egentlig si at jeg har funnet på min egen regel. Noen eksempler på når du kan bruke vær: ikke vær teit, vær sammen med meg.

Min fantastiske regel er at om du kunne skrevet være - da kan du skrive vær. Eksempel: Hvorfor skal du være så teit? (altså: ikke vær teit). Vil du være sammen med meg? (altså: vær sammen med meg.)

Dette var kanskje litt enklere å forstå? Det syntes i hvert fall jeg...

Jeg vil bare legge til en liten tilleggsregel når det kommer til orddeling. Om du skriver et ord, for eksempel bra, morsomt, ekkelt og så videre, og legger til kjempe foran, DA SKAL DET ALDRI VÆRE MELLOMROM. FEIL: kjempe bra, kjempe morsomt, kjempe ekkelt. RIKTIG: kjempebra, kjempemorsoms, kjempeekkelt. Haven't I taught you anything???

Grin grin grin

Stakkars meg er blitt syk. Jeg skulle starte på jobb klokken 12 i dag, fordi jeg skulle jobbe sent. Skulle intervjue en kjent blogger senere i kveld. Men da jeg våknet med hodepine herifra til helvete, og en kvalme jeg ikke har kjent siden sist jeg var på byen (altså ikke lenge siden). Så jeg måtte avlyse intervjuet, holde meg hjemme fra jobb, og ligger nå hjemme og synes synd på meg selv.

Jeg ser vel noe ut som denne fyren. Hvis du ser bort fra at han er kinesisk. Og mann...

Trykkpåbildetforåkommetilkilden.

A mammoth for a mammoth

Som den nerden jeg er har jeg selvfølgelig allerede sett meg igjennom Mammut-katalogen. Salget starter jo på mandag! Masse billige bøker? Det er lite som kan toppe det. Dessverre er jeg nesten blakk, og har egentlig ikke råd til å bruke penger på bøker. Men jeg mener, det er Mammut-salg jo. Og det er jo bare en gang i året. Er det ikke lov å sløse litt med pengene sine, noen ganger??

På bilder over kan du se seks av de bøkene jeg kunne tenke meg fra salget. Sånn i tilfelle du føler deg ekstra snill en dag og har lyst til å kjøpe en bok til meg... Neiiida... Joda. Neida... Joda...

Skal du kjøpe deg noen bøker på Mammut-salget? Vet du i så fall hvilke du skal kjøpe?

Nordmannsyndromet

Det er noe som definerer oss nordmenn som folkeslag, og jeg kaller det nordmannsyndromet. La meg komme med en liten historie: Jeg og en venninne var i butikken i går. Vi skulle kjøpe oss middag, og hadde plukket ut grønnsaker som skulle brukes i en salat, kjøttdeig, og vi var på vei til hyllen hvor Toro-lasagnen sto. En mann kom bort til oss og spurte, med tydelig aksent, hva vi skulle lage. Lasagne, sa vi. Toro-lasagne. Han ble helt forferdet. Han var nemlig fra Italia. Han sa at mat var livet. Ingenting var bedre enn å lage mat. Han var lykkeligst når han lagde mat. Vi burde laget vår egen lasagne, sa han. Det var ikke vanskelig, bare å lage en god tomatsaus. Vi sa oss enige, men fortalte han at vi var fattige studenter som verken hadde råd, tid eller lyst til å lage egen lasagne. Han lo. Vi lo. På veien ut av butikken så vi han også hilse på en dame med et lite barn. Han hadde et stort smil rundt munnen, og det var nesten som han danset bortover bakken. Han var lykkelig, det lyste av hele mannen.

Tenk så trist det må være for denne mannen å komme fra et land - Italia - der alle er like hyggelige og pratsomme som han, til Norge, der alle ser i bakken og helst ikke vil prate med noen. Det er dét jeg kaller normannsyndromet. Har du noen gang gått på bussen, og alle sitter ved vinduet, med veska ved siden av seg? Det er nesten så man bokstavelig talt må bruke tegnespråk for å vise at du har lyst å sitte på det setet der vesken ligger. Vi nordmenn er rett og slett folkesky, og det synes jeg er forferdelig trist.

Nå snakker jeg ikke bare om alle andre. Jeg er akkurat likedan selv. Når denne kjempekoselige, italienske mannen kom bort og begynte å prate med oss, merket jeg at alt jeg ville var å si hade. Komme meg vekk. Men når jeg tenker på det i ettertid, var dette en av de hyggeligste menneskene jeg har truffet på lenge. Og han kjente meg ikke en gang. Likevel var han så interessert, så hyggelig. Hvorfor ville jeg da at han skulle gå? Misforstå meg rett, jeg var hyggelig tilbake, og jeg pratet med han og viste ikke tegn til at jeg ville han skulle gå. Men jeg blir helt nervøs av å snakke med fremmede. Det er jo ikke det at det ikke er hyggelig. Det er bare ikke hva jeg er vant til. Nordmenn snakker ikke til hverandre. Få gjør det i hvert fall. Jeg har jo sett folk som har fått helt sjokk og bare gått videre når en hyggelig fremmed har kommet med en spøk eller liknende ved frysediskens.

Det er nesten så jeg blir skamfull. Jeg skulle så gjerne ønske at jeg var en av de som klarte å snakke med fremmede som om jeg hadde kjent dem i evigheter. Jeg skulle ønske jeg kunne tørre å starte en prat med noen jeg ikke kjente, bare for å prate.

Hvorfor skal det være så skummelt å snakke med fremmede? Hvorfor er akkurat nordmenn så kalde mot ukjente? Er du selv en slik "kald person" som meg? Eller snakker du med hvem som helst, hvor som helst?

Bildet er lånt herfra.

Q&A og en verdig vinner

Lyden er crap (er det noen der ute som vet hvordan jeg kan få lyden høyere i iMovie?), men det er bare å skru opp volumet, ta på deg øreplugger, og høre godt etter... Jeg vet dessverre ikke hvordan jeg skal få opp lyden :( Forhåpentligvis er det ikke alt for ille?

Jeg måtte også gjøre filmen litt kortere, så jeg snakker med smurfestemme i hele filmen. Den var så innmari lang...

EDIT: FAEN I SVARTE HELV***. Grunnen til at lyden er så lav er fordi jeg har hatt mikrofonnivået på mac-en på nærmest lavest. Ææææsj. Det er jo liksom ingen vits å lage en ny heller... Eller?

Og vinneren av That 70's Show ble... Tonje :D

En uinteressant oppdatering

Jeg hadde en strålende Valentines Day med dinner and a movie. Maten var kjempegod (Mr. Hong-LOVE), men filmen? Not so much. Vi så The Wolfman, og jeg håpet virkelig at den skulle være god, men det var den ikke. Klisjé på klisjé på klisjé. Jeg trodde den skulle være skummel, men den spilte alt for mye på at vi skulle skvette, så vi hele tiden forventet å skvette, og dermed skvettet IKKE. Det skal ikke være lett. Men i hvert fall, denne filmen anbefaler jeg ei.

Jeg har forresten begynt å vurdere mulighetene for å bli filmjournalist? Hvor kult hadde ikke det vært? Jeg elsker jo film minst like mye som bøker, om ikke mer. Og jeg bruker ganske mye av fritiden min på å se på film. Urovekkende mye egentlig Nei og nei. Det skal ikke være lett å finne ut hva man skal gjøre resten av livet. Jeg mener, resten av livet er ganske lenge for de fleste av oss!!!

NB: Det ble ingen ukens skriveregel forrige uke, fordi jeg ikke hadde tid. Nei, det er løgn. Jeg visste faktisk ikke hvilken regel jeg skulle skrive om. Derfor lurer jeg på om det er noen spesielle skriveregler DU sliter med? Er det noe DU kunne tenke deg å lære om skriving, fra meg (som tidligere i dag klarte å skrive herlig med æ.. MED Æ. Flaut).

PS: Senere i dag skal jeg lage videoblogg med alle spørsmålene deres, og vinneren av konkurransen. Om jeg rekker å legge den ut i dag gjenstår å se. Men den skal i hvert fall lages :)

Bildet er lånt her.

Ja, du ja.

Jeg tror at alle mennesker er nysgjerrige på sin egen fis. Men ingen tør å innrømme det. Jeg mener, når noen fiser, er det akkurat som at tiden står stille en liten stund, før de enten kan puste lettet ut, eller bli flaue. For enten lukter det, eller så lukter det ikke. Either way, jeg tror alle mennesker er litt nysgerrige på sin egen fis. Hvorfor ellers stopper tiden frem til de vet hvordan den lukter? Jeg snakker ikke om de lydløse, de du kun vet om selv. Da er det selvfølgelig nødvendig å vite om fisen lukter eller ikke. Men når en fis lager lyd, så alle vet at du feis uansett, da spiller det vel igjen rolle om den lukter eller ikke? Da er jo bare lukten en bonus... eller? Lukter du på din egen fis?

Selv fiser jeg ikke foran andre, bortsett fra ved uhell......

-----------

PS: Takk for kommentarene deres på mitt forrige innlegg. Det er et viktig tema som blir snakket alt for lite om her i Norge. På søndag skal jeg gå grundig igjennom de, og kommentere tilbake. Det var noen av kommentarene som virkelig traff.

-----------

PSS: Ikke glem spørsmålsrunden min her. Det er bare åtte stykker som har stilt meg spørsmål så langt. Kjedelig. Det er jo også en konkurranse, men du trenger jo ikke bli med på den. Spørsmål hadde uansett vært koselig :) Så ja, gå inn her! HER!

Pedofili: Sykdom eller legning?

I går, før jeg la meg, svitsjet jeg litt rundt omkring på TV-en, noe jeg veldig sjeldent gjør. Jeg endte opp på NRK2, der de viste en dokumentar om et mentalsykehus som huser mennesker som er såkalte "sexually violent predators" - for det meste pedofile menn.

Disse mennene bor inne på denne anstalten 24 timer i døgnet, og får ikke gå ut. Ingen bruker vanlige klær, for de må alle bruke en lik "uniform". Alle som er satt på denne anstalten har tilbud om behandling for "sykdommen" deres, altså en mulighet til å bli "helbredet". Tar de imot behandlingen, vil de eventuelt etter hvert få en ny sjanse ute i den virkelige verden. Kun 25 prosent av alle mennene takker ja til denne behandlingen. De resterende 75 prosentene takker nei, og av hva jeg kunne forstå, er dette fordi de fleste mener at de ikke lenger har noe problem. De er ikke lenger tiltrukket av barn, og har dermed ikke behov for noen form for behandling.

Det var veldig rart å se pedofile menn snakke så åpent om hva de har gjort. Mange av de snakket jo med journalisten som var der, og flere var interesserte i å fortelle sin historie. Det verste for meg var at jeg etterhvert begynte å føle for disse mennene. De virket jo så normale. Så fulle av anger for hva de hadde gjort. Så empatiske, så snille. Men det er jo akkurat disse trekkene som har gjort at de har vunnet tilliten hos barn som de har misbrukt. Journalisten sa det også; det var nesten så han likte noen av disse mennene, men så kom han på hva de faktisk hadde gjort for å sitte der inne.

Alle mennene som bor på Coalinga (som sykehuset heter) har først vært i fengsel, før de blir overført til sykehuset. Her er det stor sjanse for at de fleste vil tilbringe resten av livene sine. På Coalinga er det tennisbane, kinorom, kantine. Se for deg en folkehøgskole, bare at det ikke er lov til å dra noe sted. Ved hver helligdag ble det stelt i stand fest, og ved bursdager blir det stelt i stand fest, og ved spesielle anledninger blir det stelt i stand fest. Det eneste negative for mennene er at de ikke kan dra noe sted. De er innestengt her. Antakelig for resten av livet.

I en del av dokumentaren, står journalisten sammen med en innsatt som lager en masse lemonade til kveldens Halloween-fest. Han snakker om hvorfor han likte fengsel bedre enn dette mentalsykehuset, han ler og tøyser, og virker egentlig som en skikkelig ålreit fyr. Så spør journalisten: Why are you here? Why were you in prison? Og mannen svarer: Oh, it was a daterape. Han sier det som om han akkurat fortalte at sitron er hovedingrediensen i lemonaden han lager.

Jeg tror pedofili er en legning. Ikke bare en sykdom. Jeg mener at det som skiller monstrene fra de syke, er de som gjør noe med lystene sine, og de som klarer å la være. Jeg vet ikke om jeg tror på at de kan bli "friske" fra denne sykdommen. Akkurat som de som først blir smittet med HIV alltid vil være syke, tror jeg en pedofil alltid vil være en pedofil. Det er en del av dem, og jeg vet ikke om jeg tror på noen behandling, uansett hvor mye anger og dårlig samvittighet de bærer på.

Jeg har ingen erfaring med pedofili, og jeg vet at jeg ikke helt vet hva jeg snakker om. Men dette er et viktig tema å ta opp, og dere skal bare vite at jeg ikke ønsker å tråkke på noens tær.

Men jeg er veldig interessert i å høre deres tanker rundt dette. Er pedofili en sykdom en ikke kan sloss mot? Eller er pedofili en legning, som dermed gjør de skyldige klare over akkurat hvor mye skade de påfører?

Konkurranse: Har du fantasien?

Siden alle har det, tenkte jeg at jeg skulle ha det også. En spørsmålsrunde. Men jeg tenkte at jeg samtidig kunne lage en konkurranse ut av det. Men jeg vil fortsatt at du skal se på det som en vanlig spørsmålsrunde. Du MÅ jo ikke motta en gratis DVD-boks om du ikke vil ha en :P Da kan du skrive det i kommentarfeltet også!

Men her kommer reglene (ikke mye til regler, men likevel):

1. Still meg spørsmål i kommentarfeltet.
2. Du kan stille meg maks tre spørsmål.
3. Den som stiller meg det mest kreative spørsmålet vinner.
4. Du har frem til søndag kveld.
5. Jeg kommer til å lage en videblogg med alle svarene!

Og premien? That 70s Show - Sesong 1! 
(PS: DVD-boksen er ikke ny, men i fin stand...)

Ignorer mitt bleke fjes, og bushy fæle øyenbryn. Jeg er usminket og hele sulamitten. Hvorfor tror du jeg gjemmer meg bak boksen? Så nå, still meg morsomme spørsmål :D

Se hvem sitt gjesteinnlegg som ligger på side2blogg.no :D

Jeg visste ikke en gang om det før søte Soppen skrev det i kommentarfeltet mitt :D Vet ikke om det er Ida Wulff som har plukket det ut, men om det faktisk er det så er jo det en kjempeære!!!

Trykk på bildet for å komme til artikkelen!! Dette er jo kjempeflott, for da får jo bloggen til Tonje en masse besøkende også!!!

Love is in the air

WOW. Det er alt jeg kan si akkurat nå. På mitt forrige innlegg har jeg fått 17 kommentarer!!! Det er faktisk flere enn jeg noensinne har hatt før. OG, på en uke har jeg fått nesten ti flere følgere på bloggen min via bloglovin'. Hvor fantastisk er ikke det? Jeg er så glad akkurat nå <3

Dessuten må jeg få nevne at jeg har gjesteblogget hos søte Tonje i dag, så du må ta turen over og lese mitt innlegg om min musikksmak (som er like bred som rumpa mi).

Ville bare titte innom og si at jeg er så glad i dere! Og alle dere nye følgere, introdusér dere selv :D

Jeg må nesten løpe tilbake til jobb nå, den travle journalisten jeg er, men senere skal jeg gå igjennom alle kommentarer jeg har fått :D Skal også skrive et innlegg som er en smule mer interessant enn dette!

---------------------------

PS: Jeg har også lurt på om jeg skulle sette i gang en konkurranse av noe slag. Men alt jeg eier og har er DVD-er. Kunne det vært en kul konkurranse, selv om filmene er åpnet? (Kule filmer da selvfølgelig.. Duuh!) Jeg lurer på om det bare er teit, skjønner du. Og om det er teit gidder jeg jo ikke. Så hva mener du?

Du kommer til å høre mer fra meg

Akkurat nå sitter jeg på jobben og ikke gjør noen ting. Jeg har flere store saker å skrive, men de kommer jeg ikke i gang med før i morgen. Den saken jeg holder på med nå, er sendt til sitatsjekk hos kilden, og jeg fikk akkurat beskjed om at den ikke kommer tilbake før i kveld. Så nå sitter jeg her, med ingenting å gjøre. Da tyr jeg selvfølgelig til bloggen! Føler meg ubrukelig når jeg ikke gjør noen ting; dårlig praksiselev. Om jeg blogger hører de i hvert fall knatring på tastatur fra det lille hjørnet mitt...

Jeg har funnet ut at jeg vil jobbe med bøker. Å være bokredaktør i et stort forlag hadde vært det ultimate, men jeg vet hvor stor konkurranse det er innen bransjen, så jeg vil ikke satse for høyt. Kanskje jeg rett og slett bare skal starte opp mitt eget bokforlag? Det hadde vært noe, eller hva?

Men jeg kommer sikkert ikke til å ha tid til å starte et eget forlag. Etter at jeg selv har gitt ut noen bøker, kommer jeg nok til å være så opptatt med å reise verden rundt på diverse boksigneringer, sitte på settet der bøkene mine blir gjort om til filmer... Kanskje når alt styret rundt meg har dabbet av, og jeg er rikere enn J. K. Rowling, kanskje da kan jeg starte mitt eget forlag. Carina & Co. Eller Cappelen Carina. Eller Carina Damm. Carinas Aschehaug? Nei, jeg måtte funnet på noe ekstraordinært, noe fantastisk. CBB Bokforlag. Ja, det liker jeg. CBB = Carina Behrens er Best.

Hei, du skal ikke snyte av en drømmer!!!
For det er det jeg er. Og det er dét som kommer til å få meg frem i verden.

Hva er din drøm? Hvor ender du opp om ti år?
(Ja, for selvfølgelig, dette er jo bare tiårsplanen min...)

Film: HELL YES AND HELL NO

Jeg har en ny post jeg har valgt å kalle "HELL YES & HELL NO". Her vil jeg ta en film jeg virkelig liker, og en jeg virkelig misliker. Er du med? Altså en anbefaling og en slakting. Ingen fast dag eller dato, men jeg skal prøve å få det til minst en gang i uka. Så hva tror du? Bra eller dårlig idé? De to første filmene jeg har valgt, er en film som satte et skikkelig trøkk i meg, og en annen som gjorde at jeg skrudde av midt i elendigheten.

Precious versus Post Grad

Precious
Precious var en utrolig sterk film, veldig virkelighetsbasert. Da Precious blir kastet ut av skolen fordi hun er gravid for andre gang, sender rektoren henne til en alternativ skole. Et klasserom der seks jenter blir lært å lese og skrive, for å få studiekompetanse. Det er i dette klasserommet Precious finner venner for livet, både i læreren og klassevenninnene. Dette er en film som fortjener mye oppmerksomhet. Den kommer til å åpne øynene på mange, og få folk til å sette litt mer pris på hvor enkelt de har det. Gabourey Sidibe imponerer i rollen som Precious, og selv om få av oss har sett noe til hun før, tror jeg ikke dette er det siste vi ser av henne. Med "gjesteopptredener" fra Lenny Kravitz, Paula Patton, Mariah Carey og Mo'Nique – som alle gjør en fantastisk jobb – er dette en film du burde sette av to timer og hundre kroner for å se. Absolutt dagens HELL YES.

Post Grad
Post Grad handler om Ryden som har hele planen lagt frem, hun skal få gode karakterer på High School, komme inn på et bra college, være flink pike, og få en toppjobb på et bokforlag hvor hun skal finne den neste "great american novel". Men en annen hun gikk på skole med snapper opp jobben hun skulle ha, og hun blir nødt til å flytte hjem til sin litt smågale familie. Dette er en typisk helamerikansk film hvor lite blir opp til fantasien. Den har sine øyeblikk, men det er mest takket være noen av skuespillerne. Alexis Bledel imponerer dessverre ikke, noe som irriterer meg, fordi hun er en veldig søt skuespiller som kan så mye bedre. Jane Lynch (fra bl.a. Glee) er også litt kjedelig i denne filmen, noe som skuffet meg ekstremt. Denne filmen var rett og slett kjedelig og veldig forutsigbar, og jeg skrudde av etter en time. Eneste grunnen til at jeg ikke skrudde den av før var fordi jeg måtte være sikker på at den var så dårlig som jeg trodde den var. Det var den. Post Grad er dagens HELL NO.

Randomness 1.0

Husker dere jeg sa at jeg skulle bli flink til å gå turer, spise litt riktig, og rett og slett bli litt sunnere? Jeg har vært så flink, skal jeg si dere. Og dere som ikke tror meg kan bare gå og legge dere, for jeg har bevis:

Det siste her tok jeg bare med for at du skulle få din daglige dose av mitt vakre tryne! Og mens jeg snakker om det ser jeg at jeg må nappe øyenbryn snart. Kanskje jeg skal stikke å gjøre det med en gang. Vi snakkes <3

Jeg lever, så vidt

Nei, hva kan en si? I går betalte jeg saftig for kvelden før. Jeg ble alt for full og endte opp på nachpiel hos en kamerat av storebroren min. Klokken ti morgenen etter våknet jeg på sofaen. Der ville jeg jo ikke være mer, så jeg gikk den timeslange turen hjem. Heldigvis ble jeg ikke dårlig før jeg kom hjem...

Da jeg først ble fyllesyk ble jeg så skikkelig fyllesyk også. Jeg ble bare liggende på baderomsgulvet og synes synd på meg selv. Digg med varmekabler. Så hele dagen i går gikk egentlig med på å ligge rett ut på sofaen, se på TV og "tvinge" i meg litt godteri.

Nei, jeg blir så flau. Det er ikke ofte jeg drikker, men når jeg først gjør det klarer jeg jo ikke slutte. Før du vet ordet av det våkner jeg morgenen etter med 50 prosent av minnet slettet, og en helvetes til hodepine. Kan noen klappe til meg?

Skulle gjerne vist bilder, for jeg vet de eksisterer. Men venninna mi er forferdelig treig, og har ennå ikke sendt dem til meg, selv om hun sa hun skulle gjøre det i går!

Hva gikk din helg ut på? Lå du også på baderomsgulvet?

TGIFRIDAY

Det er helg, og jeg skal drikke for første gang siden nyttårsaften. Haha, blir spennende å se hvordan det går. I mens får dere kose dere så mye på denne fantastiske fredagen :)

New York, I love you

Jeg elsker New York. Absolutt elsker New York. Men skal jeg fortelle deg en hemmelighet? Jeg har aldri vært der. Enda så elsker jeg byen. The city that never sleeps. The big apple. The big melting pot. New York, New York.

Jeg så akkurat på filmen "New York, I love you", og jeg må innrømme at det er en av de søteste filmene jeg har sett på lenge! Den fikk meg til å ville dra til New York, og... bare være. Skjønner du hva jeg mener?

Denne filmen er lagt opp av flere kortfilmer, satt sammen i en mengde småhistorier om noen av de ulike menneskene og situasjonene du kan møte på i New York. Merkelig, romantisk, rar, eksentrisk, vakker og undrende på en gang. Og med en imponerende liste av skuespillere, mesteparten av de aldrende skuespillere som var stjerner på 90-tallet og yngre skuespillere som er gode, men kanskje ikke har gjort de mest imponerende valg av roller tidligere. Christina Ricci, Orlando Bloom, Natalie Portman, Hayden Christensen, Ethan Hawke, Blake Lively, Andy Garcia, Rachel Bilson og Shia LaBeouf er noen av de kjente fjesene. Og la meg si deg, de får det til å funke!

Jeg er en sucker for romantikk, og denne filmen var virkelig romantisk, på en original måte. Ikke nødvendigvis mann og dame-romantisk, men mer... sånn som du tenker på, når du tenker på Paris. Skjønner du hva jeg mener da? Akkurat som at romantikken henger i luften, selv om kanskje ikke kjærlighet gjør det. Utrolig vanskelig å forklare på en "rasjonell" måte. Men ok, kanskje jeg skal prøve å fortelle litt om handlingen nå da.

I en by som New York blandes alle hudfarger, alle religioner, alle troer, alle personligheter, alle livssyn og alle meninger i ett. I denne filmen, uansett hvor forskjellige de alle er, og historiene deres, har de noe til felles. De alle elsker New York. Et sitat fra filmen: "That's what I love about New York. Everyone is from somewhere else." Er ikke det bare helt fantastisk?

I denne filmen møter du en overkåt forfatter som har en følsom side, en mann som stoler på en dame han ikke en gang vet hvordan ser ut, en bitter kunstner som drikker litt for mye, en lommetyv som selv blir lurt, og mange fler. En god blanding av all verdens personligheter som gjør det hele så perfekt!

"New York, I love you" var virkelig filmen for meg! Jeg håper du tar deg en tur på kino og ser denne, for den er virkelig verdt det. Om du liker en film som er litt annerledes. Selv om den kun er full av korte historier om ulike mennesker, sitter jeg ikke igjen med noe slags følelse av at den er uferdig. Jeg fikk vite akkurat det jeg trengte å vite, for å føle at jeg ble kjent med de foskjellige personlighetene.

Jeg håper du fikk lyst til å se denne filmen etter å ha lest denne anmeldelsen (som kanskje 1 prosent av dere gadd å lese hele av). Legg gjerne igjen en kommentar på forbedringspotensiale av skribleriene mine!

Nå er det natta <3

En liten fortelling

Her om dagen sto jeg og pusset tenna, da jeg plutselig måtte på do. Bare nummer én da. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å gå på do, mens jeg fortsatt pusset tenna. Jeg mener, jeg måtte skikkelig på do. To fluer i én smekk, tenkte jeg. Det hele gikk veldig fint, helt til det drapp litt tannkremspytt på det ene låret mitt (jeg er en veldig grisete tannpusser). Å sitte der på do, med en hvitgrønn flekk på låret? Jeg skal innrømme at jeg følte meg litt "skitten" der jeg satt. Men jeg fikk meg da en lang og grundig tannpuss! Og, jeg slapp å kjede meg mens jeg satt på do. Og jeg sparte en masse tid. Passet meg bra siden jeg var veldig trøtt.

Jeg er med i en fotokonkurranse

Jeg har aldri vært med i en fotokonkurranse før, men når Martine postet denne konkurransen, bestemte jeg meg for å prøve. Det kan jo ikke skade? Dessuten er premien et Soft Focus Filter, og er det noe jeg trenger, er det mer kamerautstyr. Jeg hadde selvfølgelig anbefalt alle sammen å bli med i denne konkurransen, hadde jeg ikke så gjerne vunnet selv :P

Mitt bidrag i konkurransen er dette bildet, og under kan du lese historien bak mitt feriebilde:

Dette bildet er tatt på en øy i Hellas, sommeren 2009. Jeg og kjæresten hadde leid oss bil, og kjørte gjennom øya. Vi kjørte ved mange stup, noe som var forferdelig skummelt. Ofte var det ikke noe sikkerhet som passet på at vi ikke kjørte rett ut. Flere ganger så vi minnestener, hule, med bilder og lys inni. Fordi vi hadde sett det før, visste vi jo at disse var til minne om mennesker som hadde dødd ved disse veiene. Plutselig, mens vi kjørte ved kanten av et stup, så vi en slik minnesten, med denne ørnen oppå. En ørn laget av netting. Jeg synes den var forferdelig fin, og tok et raskt bilde av den, mens bilen var i fart. Jeg synes resultatet ble utrolig stilig, og derfor ble dette mitt bidrag til Martines konkurranse :)

Hold on to your toes, girls

Jeg har gjort om på designet mitt, og som alltid fisker jeg etter litt komplimenter. Hva synes du om hvordan det ser ut nå? Selv er jeg storfornøyd :)

I dag fikk jeg sove helt til klokken ni, og det var ekstremt deilig! Jeg er jo ikke vant til å stå opp tidlig hver dag, og nå som jeg jobber fulltid på grunn av praksisen, blir jeg utslitt. Eller, egentlig er jeg bare lat, og jeg liker ikke å stå opp tidlig. MEN, frem til poenget. Jeg kunne sove til klokken ni i dag, fordi jeg og ei annen på jobben skulle jobbe 12 til 20 i dag, i stedet for 08:30 til 16. Vi skulle dekke et slikt et skirenn med over 300 deltagere. Barn fra 3-årsalderen og menn i 60-årsalderen var med i ulike grupper, og sjefen vår fikk for seg at at vi skulle ta bilde av hver eneste deltaker. Han må jo være sprø. Men vi gjorde vårt beste, og sto stille i snøvær i over to timer. Innen jeg var hjemme under teppet føltes det ikke langt unna at tærne ville dette av. Men de sitter fortsatt på, og jeg krysser fingrene for at de fortsatt er der når jeg våkner i morgen tidlig.

Så ja, det var min dag. Hvordan var din dag? Lost any toes lately?